For første gang kan Kirkens 3,1 millioner medlemmer velge mellom to lister til Bispedømmerådene. Begge fløyer mobiliserer og håper på valgskred.Men nordmenn flest har liten erfaring med å stemme ved kirkelige valg:

  • Knappe fire prosent engasjerte seg i valg til menighetsråd og bispedømme før det tverrpolitiske kirkeforliket i 2008 som førte til at stat og kirke skilte lag i 2012.
  • Ved kirkevalget i 2011 ble det avgitt 418.700 stemmer. Det tilsvarte kun 13,5 prosent av de stemmeberettigede.
  • Nå har striden om vigsling av homofile ført til at begge fløyer opplever stor interesse for valget.
  • En meningsmåling Norstat utførte for avisen Vårt Land nylig, viste at 37 prosent av kirkemedlemmene planlegger å stemme ved kirkevalget.
  • 13 prosent hadde allerede gjort seg opp en mening, 22 prosent hadde ennå ikke bestemt seg.
Adventsøndag i Trefoldighetskirken i Oslo.
Olav Urdahl

To valg, ulike lister og full forvirringKirkevalget 2015 holdes 13. og 14. september, samtidig som årets kommune— og fylkestingsvalg – og i umiddelbar nærhet av disse lokalene. Alle kirkemedlemmer som fyller 15 år i løpet av 2015 har stemmerett og skal ha fått et eget valgkort til kirkevalget.

LES OGSÅ:

Det dreier seg om to valg. Det ene til kirkens høyeste organer der to syn på hva folkekirken skal være kjemper om velgerne. Det andre, og mindre kontroversielle, til de lokale menighetsrådene:

1. Valget til bispedømmerådet:

Tilsammen 65 lekfolk skal velges til landets 11 bispedømmeråd. Sammen med 51 representanter for kirkelige ansatte utgjør de Kirkemøtet som er Den norske kirkes høyeste organ

Høstens kirkevalg er dermed det første der flertallet av Kirkemøtet blir valgt direkte av kirkens medlemmer. Kirkemøtets 116 representanter møtes en gang i året, neste gang i Trondheim i april 2016. Valget av kandidater til bispedømmerådet/Kirkemøtet vil avgjøre hvilket teologisk fundament den nye folkekirken skal bygges på.

I årets valg er det to fløyer:

Åpen folkekirke: Organisasjonen ble stiftet etter at Kirkemøtet i 2014 avviste å utarbeide et eget vigselsritual for likekjønnede. De ønsker en demokratisk folkekirke med lav terskel for å unngå at folk skal oppleve å følge seg hjemløse i sin egen kirke.

Levende folkekirke: Dette er et løst nettverk av kristne organisasjoner og enkeltpersoner som oppfordrer sympatisører og støttespillere til å kumulere tre sikre navn på listen som de vet deler deres syn på ekteskapet og på Bibelen som autoritet for tro og liv.

I alle bispedømmeråd unntatt Stavanger og Bjørgvin er det derfor to lister:

  • Nominasjonskomiteens liste. Denneer utarbeidet av en komité med medlemmer fra alle prostiene, valgt av representanter fra menighetsrådene i hvert prosti. Den skal avspeile alder, kjønn, geografisk spredning og ulike syn på kirkelige spørsmål i bispedømmet. Levende folkekirke stiller ikke lister, men oppfordrer trosfeller til å kumulere/sette kryss ved navn som de vet deler deres bibelsyn.
  • Åpen folkekirkes liste. Organisasjonen stiller med lister i ni bispedømmer. Alle som står på listen deler den samme teologiske plattform om en kirke hvor alle skal føle seg velkomne uansett seksuell legning. I dette valget kan man kumulere opptil tre kandidater (sette kryss ved navnene) og dessuten føye til navn fra den andre valglisten (maks tre) ved å skrive dem inn for hånd.

Flere Aftenposten-artikler om bispedømmevalgets motsetninger:

2. Valget til menighetsrådet:

Tilsammen 8000 medlemmer skal velges til de 1280 lokale menighetsrådene landet rundt.

I de fleste tilfellene er det bare én liste med navn.

Også til menighetsrådet kan man kumulere opptil tre ganger ved å sette kryss ved kandidater man ønsker å gi en ekstra stemme.

Det er også lov å føye til inntil tre navn, enten fra andre valglister eller såkalt valgbare personer fra menigheten som ikke står på noen liste.

  • Du kan ikke stryke navn, det gjelder for begge valgene.
Informasjon om hvordan du går frem for å stemme og kumulere følger med kirkevalgkortet som er sendt ut til de stemmeberettigede, det vil si medlemmene av Den Norske Kirke.

ForvirringForut for kirkevalget har det vært kluss med Kirkens medlemslister og utsending av valgkort. Kirkerådet lover full opprydding.

Blandingen av personvalg og listevalg skaper også forvirring.

Og var det egentlig en tredje liste som dukket opp i juli da Hamar og Borg bispedømmer lanserte Mangfoldig folkekirkeliste?

Mye å ta stilling til

Fast plass i bispedømmerådet og Kirkemøtet krever imidlertid mer enn et standpunkt til kirkebryllup for homofile når folkekirken er i støpeskjeen.Frem til 2020 skal disse folkevalgte ta stilling til:

  • Arbeidsgiveransvar og ansettelse av prester
  • Kirkens økonomi
  • Kirken som selvstendig rettssubjekt
  • Teologiske lærespørsmål
  • Og dessuten ha ansvaret for trosopplæringen slik at folkekirken fortsatt skal døpe, konfirmere, vie og begrave kommende generasjoner.

TRE PÅ ULIK GRUNN:

Egil Morland: Mye står på spill

Teolog Egil Morland er nestleder i Bjørgvin bispedømmeråd, en av ildsjelene i nettverket Levende Folkekirke som driver kumuleringsaksjonen for å få kristenfolket i Normisjon, Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet og Israelmisjonen til å sikre at Folkekirken fortsatt skal holde fast ved den bibelske og felleskirkelige forståelse av ekteskapet som Guds ordning for en kvinne og en mann.

— Det er mye som står på spill. Det som skal skje i Den norske kirke i de neste fire årene er de største endringene siden reformasjonen. Jeg beklager sterkt at det fremstilles som en polarisering om homofili, det handler om mye mer enn det, sier Morland, som mener at Åpen Folkekirkes offensive appell til mennesker som ikke deltar i Kirkens arbeid og liv er å utlevere Kirken til de som aldri bærer Kirkens byrde.

— Jeg synes det er et anstendig valg når folk som ikke deltar i dette arbeidet velger å ikke stemme, men overlater til aktive kristne å forme fundamentet for Kirken.

Han frykter at misjonsfolket velger å bryte med Folkekirken og gå inn i de nye kirkesamfunnene til Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet dersom denne kirkepolitikken fortsetter.

Sturla Stålsett i Åpen folkekirke og Egil Morland i Levende folkekirke diskuterte hva som står på spill i Den norske kirke på et debattmøte på Vestfrontplassen ved Nidarosdomen under Olavsfestdagene i sommer. I midten, møteleder Tomm Kristiansen fra NRK.
Anita W. Lande

Sturla Stålsett: Kirken risikerer å få A— og B-medlemmerLeder av Åpen folkekirke , teologen Sturla Stålsett, legger vekt på at Folkekirken må utvikle en kultur som respekterer ulik praksis når det gjelder aktiv deltagelse, fromhet og trosoppfatning.

— Folkekirken skal være et fellesskap hvor medlemmene hører sammen til tross for ulik oppfatning om sentrale spørsmål. Vi risikerer å få A og B medlemmer i kirken når begreper som aktive kristne eller genuint kristne blir kriterier for hvem som kan være med i Kirken. Alle som er døpt har rett til likeverdig deltagelse i det kirkelige fellesskap. Det tilhører ikke en kristelig elite , sier han.

Sissel Mørreaunet, står på Nominasjonskomiteens liste, men kunne like gjerne stått på Åpen folkekirkes liste.

Sissel Mørreaunet: Valget er blitt en balansekunstSissel Mørreaunet er avtroppende leder i Nidaros menighetsråd etter tre perioder og står på listen til Nominasjonskomiteen i håp om en plass i Nidaros Bispedømmeråd.

— Jeg slutter meg til Åpen folkekirkes plattform og kunne like gjerne stått på deres liste. Vigsling av likekjønnede er blitt en symbolsak og det er brennende hjerter på begge sider i denne saken.

Hun har også andre fanesaker hun løfter høyt: Trosopplæringen, dialog, menneskeverd.

— Jeg er glad for større engasjement rundt valget og at det er flere som har vært villig til å stå på valglistene. Valget er blitt en balansekunst og jeg synes det er viktig at det gis rom og plass til alle, det skal være like høyt under taket i folkekirken som det er i Nidarosdomen.

Her finner du dem som står på valglistene i ditt bispedømme og menighet.