Norge

Ny rapport om barns levekår: Asylbarn har store emosjonelle problemer

Alvorlige forhold blir avdekket i ny rapport om barn på norske asylmottak, ifølge Redd Barna.

Bare halvparten av enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år sier de er trygge. Bildet er tatt på Hvalstad asylmottak i Asker. Espedal Jan Tomas

  • Steffen Pedersen Øberg

Rapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen ble lagt frem på et seminar på Litteraturhuset i Oslo i dag. I en pressemelding understrekes det at anbefalingene kommer midt i en krevende situasjon, der den viktigste oppgaven er å skaffe tak over hodet og en seng å sove i.

— Vi vil allikevel vurdere rapporten nøye og se på hvilke tiltak vi kan følge opp når situasjonen stabiliserer seg, sier assisterende direktør i UDI Birgitte Lange.

«En så normal hverdag som mulig»

Et sentralt funn, ifølge pressemeldingen, er at «det viktigste for asylsøkerbarna er å ha en så normal hverdag som mulig.»

Forutsigbarhet og struktur i hverdagen med barnehage, skole og fritidsaktiviteter virker stabiliserende og skaper trygghet. Rapporten peker også på viktigheten av god bemanning generelt og barnefaglig kompetanse spesielt for barn i asylsøkerfasen.

- Bemanning er det absolutt viktigste

Berit Berg, professor ved NTNU Samfunnsforskning presenterte rapporten på Litteraturhuset torsdag. Hun innledet sin presentasjon med å si at flyktningsituasjonen gjør inntrykk på alle. Hun understreket også at situasjonen har utviklet seg så raskt at prognosene forskningsgruppen har arbeidet med for lengst er utdaterte.

Hun er likevel helt klar på hva det viktigste er i den nåværende situasjonen.

— Bemanning. Det å ha nok folk på mottakene er det aller viktigste enkelttiltaket, sier hun til Aftenposten.

Hun legger til at det blir viktig å hegne om de enslige mindreårige over 15, og at de ikke gjøres til en innsparingssak.

Berg mener det nå blir viktig for myndighetene å ha to tanker i hodet samtidig. Både det akutte: og gi flyktningene tak over hodet og nok mat, men også at den kunnskapen man har om hva barn og unge trenger ikke blir satt i parentes i mottakssituasjonen.

— Det vi ikke gjør nå, det betaler vi for når de kommer ut i kommunene. Med det mener jeg ikke at vi skal katastrofeforklare ting, men det betyr at de får et dårligere grunnlag for å klare livet sitt dersom vi ikke følger dem opp godt nok. Det skjer mye i en ungdomstid. Den må vi bruke best mulig, sier hun.

- Trangt, tett og trist

Under presentasjonen fokuserte Berg spesielt på hvor viktig forholdene på mottakene blir, nå som botiden på dem øker som følge av flyktningsituasjonen.

— Mottakene er ikke laget for at man skal være der lenge. Det at det er trangt, tett og trist på disse mottakene, er en hverdag som møter de fleste av barna, sier hun.

Men hun understreket også at det er stor forskjell på mottak for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år og omsorgssenterne for dem som er yngre.

— Vi foreslår og mener sterkt at de enslige mindreårige over 15 også trenger et tettere omsorgstilbud, voksenkontakt og den barnefaglige kompetansen som barnevernet kan tilby.

- Vi ser på våre besøk på asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år at det er en risikosport.

— Vi må ta barns situasjon på alvor, dette er den viktigste investeringen for fremtiden og det som skal sikre integrering.

Video: Slik lever flyktningene på mottaket i Råde

Redd Barna: — Urovekkende forhold

- Det er alvorlige forhold som beskrives i rapporten, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.

— Beskrivelsen som gis av de emosjonelle problemene hos barna er svært bekymringsfull – de er urovekkende høye. Ungene strever med stress og mange bekymringer. Dette forsterkes av dårlige boforhold, dårlig psykososialt helsetilbud, liten kontakt med omgivelsene og lokalsamfunnet utenfor mottaket.

Ifølge pressemeldingen mener forskerne at det er en tilfredsstillende oppfølging av barna under 18 år, men at det kan bli bedre overfor de med psykiske plager og funksjonsnedsettelser.

Janne Raanes i Redd Barna ber om at funnene i den nye rapporten tas på alvor. Redd Barna

Enslige barn over 15: Bare halvparten føler seg trygge

— Vi får dessverre bekreftet at tilbudet til enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år er altfor dårlig. Halvparten sier de føler seg trygge og opplever at de blir godt ivaretatt. Mens andelen som føler seg godt ivaretatt blant dem under 15, som bor på omsorgssentre i barnevernets regi, er hele 90 prosent, sier Raanes.

Redd Barna foreslår at alle enslige asylsøkere under 18 må være under barnevernet, og at det må vurderes om direkte-bosetting kan være et bra alternativ til dagens omsorgssentre, slik de gjør det i Sverige. - Det er uansett 90 prosent av dem som får innvilget opphold, bemerker Raanes.

  • Politiet har avdekket at kjente seksualforbrytere sirkler rundt unge i flyktningemottak.
Les også

Kripos: Kjente seksualforbrytere oppsøker asylmottak

«Ekstraordinær situasjon»

­Direktør i Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet (Bufdir) Mari Trommald påpeker at man står i en ekstraordinær situasjon med store barnegrupper som ankommer Norge på ukentlig basis.

— Vi har tydelige krav for godkjenning av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Vi må i den situasjonen vi er i nå hele tiden forsøke å gjøre hverdagen til de som bor på omsorgssentre og mottak så normal som mulig, sier Trommald.

- FNs kritikk av norske mottak har vært berettiget

Raanes i redd barna er ikke villig til å lempe på barns rettigheter, selv om det nå kommer mange barn som søker beskyttelse.

— Norge har fått kritikk for forholdene for barn på asylmottak tidligere, blant annet fra FNS barnekomite. Mange av funnene i rapporten bekrefter at den kritikken vært berettiget. Vi må minne oss selv på at det ikke er en frivillig sak å innfri barns menneskerettigheter, som er nedfelt i barnekonvensjonen, sier hun.

Les om dem som ville vise at mindreårige asylsøkerne er velkomne til Oslo og Norge:

Les også

Slo fredsring rundt mindreårige asylsøkere på Torshov

— Viktig dokumentasjon som forplikter

Raanes berømmer rapporten for å være grundig og gi en helhetlig dokumentasjon om barns levekår på asylmottak. - Her har barna selv fått komme til orde.

Å vite forplikter, og disse funnene må følges opp - uansett om det kommer mange barn som nå søker beskyttelse, sier Raanes.

Hun er bedt om å kommentere innholdet i rapporten på lanseringsseminaret på Literaturhuset i dag «i lys av dagens situasjon,» som det står i programmet.

Forslag: Barnehageplass til alle asylbarn over to år

Ifølge Raanes foresår rapporten at alle barn over to år på asylmottak bør få rett til barnehageplass.

— I dag er det bare barn over fem år som får det. Det er rett og slett diskirminerende at barn under fem år ikke har likt tilbud om barnehageplass som norske barn har, sier hun.

Får ikke gjort lekser i fred

Rapporten viser at ungdom som ikke går på videregående skole har tomme dager som gir ytterligere grobunn for psykiske problemer. Mange barn forteller om støy og dårlig tilrettelegging som gjør at de ikke får ro til å gjøre lekser, og at det er dårlig med leketilbud på mottakene.

— Dette er ting det er lett å fikse på, og som det kan stilles krav om til driftsoperatørene av mottakene, sier hun.

Redd barna er også opptatt av at tolketilbudet må bli bedre for barn, det samme gjelder helsesøsterkapasiteten.

Vergene føler seg presset til å ta imot flere barn enn de klarer:

Les også

Vergeforeningen: - Systemet svikter rett og slett

Høye ankomster ingen unnskyldning

— Vi kan ikke bruke de høye ankomstene som en unnskyldning og forklaring på hvorfor vi ikke kan gi barn på asylmottak bedre forhold å leve under, sier Raanes. Hun påpeker at det er dårlig samfunnsøkonomi ikke å gi disse barna en bedre behandling, slik at de kan få sjansen til å bli integrert.

— Å gi et godt tilbud til dem vil være å investere i barnas fremtid, slik at de kan bidra i samfunnet som voksne.

Vil prøve ut bedre veiledning til foreldre på asylmottak

Ifølge pressemeldingen får de fleste barna raskt et skoletilbud når de ankommer Norge som asylsøkere, og undersøkelsen viser også at 62 prosent sier de deltar på fritidsaktiviteter etter skoletid.

Videre oppgir nesten 9 av 10 at de har venner.

Bufdir mener det er særlig viktig blir det å ha fokus på foreldrenes rolle for å skape enda bedre og tryggere rammer for asylsøkende barn.

Det skal settes i gang utprøving av Program for foreldreveiledning i 11 mottak rundt om i landet på nyåret.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    NOAS bekymret for unge asylsøkeres sikkerhet: – Seksuell utnyttelse blir sjelden rapportert

  2. A-MAGASINET

    Som barn flyktet han alene over Middelhavet. Nå er 18-åringen på flukt igjen - i Norge.

  3. KRONIKK

    Aldri før har det vært så mange alvorlige psykiske symptomer hos enslige mindreårige asylsøkere | Hellen og Michelsen

  4. NORGE

    Sterk uro for enslige asylbarns kår i Norge

  5. NORGE

    Barnevernsdirektør om de ansatte i barnevernet: – Kompetansen er ikke god nok

  6. NORGE

    143 unge har forsvunnet fra norske asylmottak