Norge

4 av 10 sparer energi

Nordmenn er energibevisste og satser både på billige og dyre tiltak for å redusere regningen.

  • Forf>jon Hauge (foto)
  • <forf>brit Myhrvold <

Frank Bjaanes la inn vannbåren varme i gulvet og varmegjenvinning da han bygget hus på Skedsmokorset for syv år siden. Dessverre er oppvarmingen basert på strøm. Nå har han investert i ny peis, i kampen mot strømregningen.En landsomfattende undersøkelse viser at fire av ti nordmenn gjennomfører energisparing eller har foretatt ENØK-tiltak i boligen. 86 prosent sier at de slår av lyset når de forlater et rom og like mange slår av apparater som ikke er i bruk. Over halvparten er forsiktig med bruk av varmt vann, og tre av fire senker innetemperaturen.

Sparer i dusjen.

Dessuten sier nesten syv av ti at de har sparedusj, mens nesten halvparten har skiftet til energiriktige vinduer eller ytterdører. Så mange som fire av ti har etterisolert tak, vegger eller gulv. Men bare 19 prosent har montert varmepumpe og 28 prosent har installert ny peis.Undersøkelsen er gjennomført for byggevarekjeden MAXBO av Perduco blant et utvalg på 1900 privatpersoner. Den ble gjennomført i mai måned, altså før nordmenn flest var klar over vinterens truende strømkrise.— Jeg vil tro at kanskje enda flere hadde svart at de vil gjennomføre ENØK-tiltak hvis vi hadde spurt i dag, sier markedsdirektør Tina Karm i MAXBO.Hun påpeker at det er en rekke enkle grep man kan gjøre for å senke strømutgiftene. Sparedusj og sparepærer er nesten gratis. Det er også mye å spare på tetningslister rundt vinduer og dører.

Angrer på valget.

På Skedsmokorset er Frank Bjaanes i gang med omfattende oppussing av stuen. Valget av vannbåren varme hvor strøm er oppvarmingskilden ville han ikke gjort i dag, men han synes det er for dyrt å skifte oppvarmingssystem. Derfor er en ny peis på plass.- Vi har ikke spart mye strøm med dette. Vi kunne selvfølgelig bore etter jordvarme. Men det koster fra 60 000 til 100 000 kroner, sier han.En av naboene har gjennomført et slikt tiltak. Bjaanes kan selvfølgelig installere pellets-ovn for å varme vannet, men også det er svært kostnadskrevende.Mange synes at vannbåren varme er behagelig, men familien på Skedsmokorset synes at det går for tregt å regulere varmen.- Vi kan varme opp slik at det passer for en familie på tre, men så dumper gjester innom. Da blir det rett og slett for varmt, sier Bjaanes.

For varmt.

Det at det blir for varmt slik at vinduene må opp, har familien opplevd ofte.- På kontoret over garasjen har vi lagt varmefolie i gulvet. Den kan reguleres raskt opp og ned, og da regner jeg med å kunne spare 25 prosent, sier Bjaanes.Han tenkte energi og strømsparing da han bygget huset. Panelovner ble bevisst valgt bort. Det er varmegjenvinning i huset, og huset er tett og godt.Med den nye peisen i stuen regner familien med å kunne senke temperaturen i gulvet. Huset har styringssystem for energibruken.- Hvis vi setter temperaturen ned tre grader, har jeg spart 15 prosent, sier Bjaanes.- Kanskje hele boligfeltet kunne gå sammen om en form for "fjernvarme"?- Det har vært snakket om det, men aldri blitt noe av, sier Bjaanes.

Krisetiltak.

Da strømprisen føk i været vinteren 2003, brukte Bondevikregjeringen 225 millioner kroner i tilskudd til varmepumper, pelletsovner og strømstyringssystemer. Men en undersøkelse som nylig ble offentliggjort, viste at bare hver femte pelletskamin som fikk statsstøtte ble lønnsom for mottageren. Derimot gikk nesten alle varmepumpene i pluss.Også i år har Regjeringen varslet støtteordninger. Men i år blir det ikke støtte til de rimeligste luft-til-luft varmepumpene, men bare til dyrere varmepumper og pelletsovner. Hvordan støtteordningen blir, er ennå ikke kjent.

Frank Bjaanes har installert ny peis for å få ned strømregningen.