Norge

Helseministeren vil ha tiltakspakker mot korona som «hyllevare»

Koronatiltak med uviss effekt innføres i all hast. Nå vil Ingvild Kjerkol (Ap) ha ferdige pakker klare for nye utbrudd og varianter.

Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet ble helseminister i høst. I vår vil hun lansere en langsiktig koronastrategi.
  • Ole Alexander Saue
    Ole Alexander Saue
    Journalist

Vi vet lite om hvor effektive de ulike koronatiltakene er. Forskningen er fraværende. Når nye utbrudd og varianter kommer, innfører regjeringen nye tiltak uten å kunne tenke seg lenge om.

Dette vil helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gjøre noe med.

  • I april kommer regjeringen med en strategi for hvordan vi skal leve med korona blant oss.
  • Tiltakspakker skal ligge klare ved utbrudd og nye varianter.
  • Regjeringen vil se på dagens lovverk for å bedre forskningen på tiltakenes effekt.

To store utfordringer

Hva er problemet i dag?

For det første: Folkehelseinstituttet (FHI) har knapt forsket på effekten av tiltak. Hinderet ligger i helseforskningsloven, ifølge FHI. Derfor vet vi lite om hvor mye de enkelte tiltakene virker.

For det andre: Tiltak innføres i all hast. Bransjer må stenge på kort varsel og uten forutsigbarhet.

– Vi ønsker å forberede oss

I april kommer en strategi for hvordan vi skal leve med korona på lang sikt. I tillegg har regjeringen gitt i oppdrag til FHI og Helsedirektoratet å utarbeide nye tiltakspakker. Det skal gi bedre forutsigbarhet til samfunnet og utsatte sektorer, ifølge Kjerkol.

– Da ser vi på kapasitet i helsetjenesten, beredskapsfunksjoner i samfunnet, smittetall, og så videre. Og så parer vi det med tiltak som er skalert til bildet.

– Tiltakspakker som hyllevare?

– Ja.

– Men kan vi i årene som kommer, vente oss hjemmekontor og krav om munnbind så fort det oppstår et alvorlig utbrudd?

– Vi ønsker å forberede oss på nye situasjoner hvor vi må reagere raskt med forutsigbarhet for bransjene som rammes hardt og brutalt.

Samtidig vil regjeringen bedre helsetjenesten. Kjerkol peker på fastlegekrisen, den kommunale helsetjenesten og sykehusenes evne til å ta vare på de sykeste.

Nakstad skeptisk til ferdiglagde tiltakspakker

Espen Rostrup Nakstad er assisterende helsedirektør. Han tror ikke for eksempel munnbind og hjemmekontor blir nødvendig når pandemien er over.

De fleste tiltak blir nok avviklet før pandemien etter hvert ebber ut, sier han og påpeker: Inngripende tiltak kan ikke bare brukes som hyllevare.

– Man må vurdere i den aktuelle situasjonen. Smittevernloven krever en konkret vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet, sier han.

Til nå har økt testing og smittesporing blitt tatt i bruk ved nye utbrudd.

Vil se på lovene

Å forske på tiltak midt i en pandemi er krevende både faglig, juridisk og etisk. Det er blant grunnene til at det er få land i verden som har gode studier på tiltakenes effekt.

Kjerkol vil bedre vilkårene for forskning i Norge, sier hun.

– Da må vi se på de ulike lovverkene som regulerer dette.

Helseforskningsloven er en av flere lover det er naturlig å se på. Men hun har ingen programerklæring, fastslår hun.

– FHI utfordrer oss

FHI har en egen avdeling som skal forske på koronatiltak. Den ledes av Atle Fretheim. Det har ikke vært en enkel jobb. Studie etter studie er blitt stoppet som følge av helseforskningsloven.

Når studier skal gjennomføres, må forskerne ofte hente inn samtykke fra alle som deltar. I praksis er det i mange tilfeller ikke mulig.

– Vi var ikke klar over det. Det kom som en overraskelse, sa han til Aftenposten i desember.

Det er dette Kjerkol nå vil til livs.

– FHI utfordrer oss, og det er bra. De har systemer for å fullt lovlig samle inn data, og så får vi se hvordan det kan brukes mer effektivt og formålstjenlig.

Les også

  1. Kjerkol til Aftenposten: Kan ikke love store lettelser neste uke

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Ingvild Kjerkol
  4. Pandemier
  5. Folkehelseinstituttet
  6. FHI
  7. Forskning