Norge

4 av 10 mener staten bør lagre DNA-profiler på alle nyfødte

Men Karina Høgnes Syversen (33) og Jon Jens Ragnarsson (38) er lite lystne på at deres sønn skulle blitt tvangsregistrert.

Karina Høgnes Syversen (33) og Jon Jens Ragnarsson (38) med den én dag gamle sønnen Leopold Høgnes Jensson. Det blir tatt blodprøver av nyfødte i Norge i dag som sjekkes mot 23 arvelige sykdommer. Men foreldrene har mulighet til å reservere seg mot lagring av dataene.
  • Arild Færaas

Leopold har øynene igjen og kaver med armene. 36 timer etter at han er født er det bare to ting som står i hodet på ham — pupp og søvn. Han har ikke gjort noe kriminelt i sitt korte liv - trolig vil han ikke gjøre det heller.Likevel mener 43 prosent av nordmenn i en undersøkelse at det bør tas en DNA-profil av alle nyfødte på sykehuset, i tilfelle barna senere skulle finne på å begå lovbrudd.

Dette kommer frem i en større personvernundersøkelse som Datatilsynet har gjennomført.

Om påstanden «staten bør lagre en DNA-profil på alle nyfødte til bruk for eventuell senere politietterforskning» sier 21 prosent at de er helt enige og 22 prosent at de er delvis enige. 32 prosent er helt uenige, 12 prosent er delvis uenige. Resten vet ikke eller er usikre.

Vanlig med full gentest

Aftenposten skrev onsdag at eksperter tror det vil bli vanlig med fulle gentester hvor man undersøker hele pasientens DNA på norske sykehus om bare ti år.

Ved full gentest har man i dag muligheten til å finne den genetiske årsaken til mellom tre til fire tusen forskjellige arvelige sykdommer, blant annet flere krefttyper, overvekt og hjertelidelser.

Dette er en mye mer omfattende undersøkelse enn de DNA-prøvene som kan tas på sykehus i dag, men ifølge Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, er det mye av det samme materialet man vil få: En helt sikker identifisering, genetiske disposisjoner for sykdom og andre karaktertrekk.

Nå viser tallene altså at 4 av 10 nordmenn mener DNA-informasjon bør kunne brukes til politietterforskning når barna vokser opp og blir voksne.

- Et dårlig tall

- Jeg er overrasket over dette, og fra et personvernståsted er det et dårlig tall. Det ville vært en krenkelse av nyfødtes personvern om de ble behandlet som en potensiell kriminell fra fødselen av, sier Thon.

Det har opp gjennom årene vært enkelte stemmer som har foreslått dette for å få oppklart mer alvorlig kriminalitet, men det har ikke fått stort politisk gjennomslag. Og Thon stoler foreløpig på politikerne.

- Jeg tror ikke dette er realistisk i dag. Men grensene flyttes stadig, og teknologi som finnes har en tendens til å brukes. Derfor er vi avhengige av politikere som ser farene ved dette.

Selv om en DNA-profil bare sier noe om din identitet, må man først ta en biologisk prøve som inneholder svært sensitiv informasjon om hvilke sykdommer og andre egenskaper barnet er disponert for.

- Man kan lett tenke seg at en slik prøve blir oppbevart et sted, Man vet heller ikke hva man kan bruke DNA til om 10 eller 20 år. Kanskje man kan lete etter «terroristgen» eller et «kriminalitetsgen», sier datatilsyndirektøren.

- Man skal ha et valg

På Ullevål sykehus ligger Leopold i armene til mor Karina Høgnes Syversen. Ingen av foreldrene synes det ville vært noe særlig om noen skulle kommet inn for å ta en DNA-prøve av sønnen deres.

- Man skal ha et valg, og det ville vært å mistenkeliggjøre sønnen min som kriminell, sier far Ragnarsson.

Dersom tvangsregistrering av nyfødtes DNA-profiler skulle bli en realitet, ville ikke foreldrene gått for å føde i skogen. Men litt spøkefullt sier faren at de kanskje burde reise til hans opprinnelige hjemland - Island.

- Det er jo et spørsmål om vi vil leve i et samfunn som har slike lover.

Hege Salomon har i flere debatter sagt at politiet i større grad bør få ta DNA-prøver av nordmenn enn i dag. Hun mener det ville være en god idé å ta DNA-prøver av alle nyfødte og innvandrere som kommer til Norge.

- Dersom det ble restriksjoner og det bare kunne brukes av politiet i alvorlige straffesaker som for eksempel drap og serievoldtekter, ville det vært veldig positivt, sier bistandsadvokaten.