Norge

Usikkerhet gjør at vi bommer med gavene. Men Henrik fikk gaven som ikke går i glemmeboken.

Halvannen måned etter at hans far døde, fikk Henrik Overaa Bjørnson (27) en julegave han aldri vil glemme. Men mange av oss tar ikke sjansen på å gi en slik gave som han fikk.

Denne slipsnålen, som Henrik Overaa Bjørnson fikk av sin mor julen 2016, har vært gifteringen til hans avdøde far, Arild Bjørnson. Foto: Olav Olsen

  • Arnfinn Mauren

– Jeg er ikke så åndelig av meg, men jeg føler at en del av pappa er med meg når jeg har på meg den julegaven, forteller 27-åringen.

Julaften i fjor pakket han opp en liten gave fra sin mor. Inne i pakken lå det en slipsnål. Han skjønte ikke hva det egentlig var med det samme, men blikket fra moren gjorde at han forsto at det måtte være noe spesielt ved gaven.

– Når jeg snur nålen, ser jeg at det står «Din Astrid 3–4–87». Mamma hadde fått en gullsmed til å lage en slipsnål av pappas giftering.

Les også

Det er de små, personlige tekstene som gjør julekortene unike og som gjør at de utkonkurrerer Facebook.

Våger ikke å gi med følelse - og velger feil

De fleste setter pris på slike gaver som Bjørnson fikk. Men et ferskt forskningsprosjekt konkluderer med at det ikke ligger så mange av denne typen gaver under juletreet som vi ønsker.

Henrik Overaa Bjørnson glemmer aldri gaven han fikk fra sin mor i fjor. Foto: Olav Olsen

– Frykten for å bomme hindrer oss i å gi de riktige gavene, mener forskerne Julian Givi og Jeff Galak.

De to amerikanerne ved universitetet i Pittsburgh har i flere studier avdekket at det er et betydelig avvik mellom det vi ønsker oss - og det vi faktisk får. Det er neppe annerledes i Norge.

– Når vi står overfor valget mellom å gi en gave med følelsesmessig verdi og gaver med mer overfladiske og materialistiske verdier - som en Ipad eller en genser - så velger giverne mye oftere det siste enn det mottageren foretrekker, konkluderer de i rapporten som er publisert i Journal of Consumer Psychology.

Spesielle gaver er krevende for giveren

Forskerne tror det er flere grunner til at det blir slik. En av dem er at det er krevende å finne på den spesielle, unike gaven. Det forutsetter blant annet litt ekstra kunnskap om mottageren.

Dette er noe Ingrid Cecilie Ulla kjenner godt til fra jobben som glassblåser. Hun har lang erfaring med å lage spesielle gaver på vegne av andre; glass, skåler og vaser med spesielle motiver og tekster som skal illustrere forholdet mellom giver og mottager.

Denne glasskålen, med motiver fra livet til mottageren, blir Ingrid Cecilie Ullas julegave til en venninne. Foto: Arnfinn Mauren

I disse dager lager hun imidlertid noe som hun sjelden får tid til: En gave fra henne selv, denne gangen til en god venninne. Ulla er ganske sikker på at den vil bli godt mottatt.

– Hun er en familievenn som har hjulpet oss med mye opp gjennom årene. Det er ingen andre som får en lignende gave fra meg i år, forteller Ulla.

Les også

Nordmenn kjøper stadig mer på nettet – men ikke julegaver

Mindre risiko med materielle gaver

Forskerne mener hovedårsaken til at det gis så få helt personlige gaver er at vi blir usikre og opplever fallhøyden som større.

– Vi gir materielle gaver fordi vi føler oss sikrere på at mottageren har bruk for den type gaver. Vi betrakter gaver med følelsesmessige verdier som en risiko: Vi tenker at de enten blir eksepsjonelt godt mottatt eller så er de et totalt bomskudd, påpeker de.

Student Sara Dahl tar ikke lett på gavekjøpene til familie og venner, men bekrefter forskernes funn. - Jeg prøver å gi noe som betyr noe. Men gaver som handles i siste liten, blir som regel valgt fordi jeg tror mottageren har bruk for den, sier hun. Foto: Arnfinn Mauren

Giverne er også opptatt av selve overrekkingen av gaven, og hvilke umiddelbare reaksjoner den vil vekke.

Materielle gaver med stor nytteverdi kan ofte fremkalle en sterk positiv reaksjon i det øyeblikket gaven åpnes. Reaksjonen på gaver med følelsesmessig verdi tar ofte litt lenger tid å uttrykke - men er som regel mer varig.

Men det er ikke lett. Reaksjonen på en feilslått gave kan ifølge forskerne få store konsekvenser.

– I beste fall kan et dårlig valg irritere mottageren, og i verste fall kan gaven føre til at de glir fra hverandre.

Kjenner seg i igjen i forskernes funn

Både Henrik Overaa Bjørnson og Ingrid Cecilie Ulla forstår dilemmaet.

– Mange vil være redde for å mislykkes når det er snakk om gaver til en stor anledning. Det er jo sårt hvis ikke gaven blir godt mottatt, sier Bjørnson.

For ham ble morens gave - noen uker etter farens dødsfall - en han aldri vil glemme. Men 27-åringen er glad for at han var såpass voksen da han fikk den.

– Det er ikke sikkert jeg ville ha skjønt verdien av en slik gave hvis jeg var i tenårene og ønsket meg et TV-spill, sier han.

Les mer om

  1. Gaver
  2. Jul