Norge

Nå går Folkehelseinstituttet med på å slette uskyldiges DNA-profiler

Til nå har instituttet nektet å slette DNA-profiler til fornærmede, uskyldige og vitner. Men nå gir de etter.

Her undersøker en ingeniør en prøve fra en voldtatt jente ved Rettsmedisinsk institutt i fjor for å finne mulige DNA-spor.
  • Arild Færaas

I mars i fjor avdekket Datatilsynet at Rettsmedisinsk institutt (RMI) hadde et ulovlig DNA-register. De hadde lagret DNA-profiler knyttet til personopplysninger for både skyldige, samt uskyldige, vitner og fornærmede. Datatilsynet mente kun Kripos hadde lov til å lagre slik informasjon, og da bare til personer som er dømt til fengselstraff eller er under etterforskning.

Det er RMI som analyserer resultatene av DNA-prøver som blir tatt av personer som er involvert i en straffesak.

Frem til i fjor sommer å RMI under Universitetet i Oslo, og argumenterte for at de ikke ville slette noe som helst. Men etter at Folkehelseinstituttet tok over har pipa fått en annen lyd.

Har du innspill om personvernsaker? Kontakt Aftenpostens journalist her

— Personopplysninger om vitner og fornærmede skal i utgangspunktet bare lagres fram til saken er avsluttet, sa divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet , Jørg Mørland i et intervju med Aftenposten.no i februar.

Og i sitt tilsvar til Datatilsynets endelige vedtak i saken slår de det fast. Blant annet vil de at personer som har gitt sin DNA-prøve frivillig i en sak når som helst kan kreve at den skal slettes. Og at prøvene uansett bare skal tas vare på til det «foreligger henleggelse eller rettskraftig dom».

Klager på andre ting

Men selv om de føyer seg etter noe av det Datatilsynet så mest alvorlig på, er det andre momenter instituttet klager på.

De vil blant annet ikke slette data hver gang de leverer fra seg data fra en analyse eller et sakkyndig oppdrag. Folkehelseinstituttet viser også til uskyldig dømte kan miste sin mulighet til å få revurdert bevismateriale dersom de må slette mye av materialet de sitter på.

Datatilsynet har likevel tidligere sagt at Folkehelseinstittutet (FHI) kan få lov til å lagre det Kripos lagrer. Men da må Kripos bli enige med FHI om det gjennom en såkalt databehandleravtale.

Les også

Datatilsynet krever nok en gang sletting av ulovlig DNA-register

I tillegg ønsker instituttet å ta vare på mer informasjon knyttet til personers DNA-profiler som er involvert i pågående straffesaker enn det Kripos har lov til.

De skriver i klagen at dersom de blir nødt til å gjennomføre alle Datatilsynets pålegg vil det «få store og uforutsigbare konsekvenser for rettspleien» i tillegg til store økonomiske kostnader.

Dersom Datatilsynet ikke gir etter for klagen, vil saken gå til Personvernnemnda.

— Tilfreds de kommer oss i møte

Seniorrådgiver og saksbehandler Cecilie Rønnevik i Datatilsynet sier at klagen fra Folkehelseinstituttet fortsatt er til vurdering.

— Vi er tilfreds for at de kommer oss i møte, men foreløpig ser det ikke ut som det de skriver er til tilstrekkelig for å fylle vedtaket, sier hun.

Les også:

Les også

DNA-profiler blir ikke slettet når de skal

I februar sa også Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, at Universitetet i Oslo risikerer overtredelsesgebyr for sitt ulovlige DNA-register. Men det har ikke tilsynet bestemt seg for ennå.

Aftenposten.no har torsdag ikke fått tak i divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstituttet, som har skrevet tilsvaret til Datatilsynet. Dermed vet vi heller ikke om når instituttet faktisk vil gå inn og slette DNA-informasjonen til tusenvis av uskyldige nordmenn som de har lagret i årevis.

Les også

  1. Datatilsynet krever svar om det er lov med «frivillig DNA-innkalling»

  2. Ingen begrensing på hvor mange som kan DNA-testes i krimsaker