Norge

- Elektrosjokk kan gi hukommelsesvikt

Myndighetene mangler oversikt over bruken av elektrosjokk. Hverken behandlingene eller bivirkningene rapporteres til noe nasjonalt register.

  • Helle Aarnes
    Journalist
  • Tonje Egedius
    Journalist

Har du erfaringer med elektrosjokk og vil dele din historie? Ta kontakt med Aftenpostens journalister Tonje.egedius@aftenposten.no og Helle.aarnes@aftenposten.no.

Dersom du har debattinnlegg kan de sendes til debatt@aftenposten.no.

Hvert år utføres flere tusen elektrosjokk i Norge. Metoden har vært brukt på psykiatriske sykehus her i landet i over 70 år og brukes i dag først og fremst mot alvorlig depresjon.

Internasjonale undersøkelser viser at 60-80 prosent opplever bedring etter elektrosjokkbehandling. Metoden virker raskt, og for noen er det ikke noe annet som hjelper.

Alvorlig bivirkning

Men det er forsket lite på langtidsbivirkningene mer enn et halvt år etter behandlingen, og man vet fremdeles ikke sikkert hvorfor ECT, som metoden heter på fagspråket, virker.

Hovedregelen er at bivirkningene underveis i behandlingen, som hodepine, støle muskler og nedsatt korttidshukommelse, går tilbake etter noen uker.

- Det skjer sjelden at minnet er slettet for alltid etter ECT, men en liten gruppe opplever det. Det er en alvorlig bivirkning. Problemet er at vi internasjonalt vet for lite om bivirkningene over lang tid, sier psykiater Eivind Aakhus.

Les også

Her får 29-åringen sitt 68. elektrosjokk.

- Å kartlegge graden og omfanget av vedvarende hukommelsesproblemer er en omfattende jobb. Det ville krevd en storstilt, nasjonal satsing vi ikke har kapasitet til i dag. Derfor er rådet fra Helsedirektoratet å være forsiktige med å gi elektrosjokk, sier han.

Trenger bedre oversikt

Vi vet ikke hvor mange som får elektrosjokk i Norge hvert år. Hverken behandlingene eller bivirkningene meldes inn til noe nasjonalt register. Rapporteringen fra sykehusene til Norsk pasientregister er så dårlig at Helsedirektoratet ikke har sikre nasjonale data om dette.

- Det er kritisk at vi ikke har bedre oversikt over et så kontroversielt område, sier Arne Johannesen, fagsjef for psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark.

Bruken varierer

Både Johannesen og Eivind Aakhus sitter i en arbeidsgruppe for Helsedirektoratet som nå jobber med å utarbeide nasjonale retningslinjer for bruken av elektrosjokk.

I dag varierer bruken fra sykehus til sykehus. Psykiatere og forskere som har forsøkt å kartlegge hvor mange pasienter som får behandlingen, mener at det dreier seg om 500-1000 pasienter i året. Det er vanlig å få en serie på 8-10 behandlinger. De fleste store sykehusene skal også ha utstyret som trengs.

- Det er vanskelig å si hva som er den største utfordringen, at mange ikke får en behandling de kunne hatt nytte av eller at pasienter som ikke skulle hatt ECT, får det, sier Arne Johannesen.

Hvert år får mellom 500 og 1000 norske pasienter elektrosjokk anslår forskere. fagfolk er svært uenige om praksisen er trygg.

Kommer tall neste år.

På spørsmål om hvorfor Helsedirektoratet ikke har skaffet seg bedre oversikt over bruken tidligere, svarer divisjonsdirektør Cecilie Daae:

- Vi har i flere år jobbet for å få pålitelige nasjonale data. Men vi har ikke vært tilfreds med kvaliteten på tallene vi har fått inn og har derfor forandret rapporteringssystemet. Vi tar sikte på å publisere tall for 2013 i januar neste år. Det kan også bli aktuelt å opprette et kvalitetsregister som helsepersonell kan bruke til å sikre god behandling.

Nasjonale retningslinjer for bruken av elektrosjokk ble etterspurt allerede i 2007. De er etterlengtet også i fagmiljøene. -  Når behandlingen kan anbefales, hvordan pasientene undersøkes pasientene før, under og etterpå, hva slags utstyr som brukes og hvilken kompetanse de ansvarlige psykiaterne har — alt dette må vi få større likhet på, sier Arne Johannesen. Han håper retningslinjene er klare neste år.

- Noen ber om å få ECT, andre beskriver det som tortur. Nå går vi gjennom den kunnskapen som finnes, ikke minst pasientenes egne erfaringer. Både deres opplevelser og klinikernes erfaringer skal gjenspeiles i de nye retningslinjene, sier han.

Johannesen mener vi trenger et eget register hvor behandlingene og bivirkningene registreres.

-  Uten det, vet vi for eksempel ikke hvor mange som lider av vedvarende hukommelsesproblemer etter behandlingen, påpeker han.

Et slikt register vil kunne bedre pasientsikkerheten og gjøre det lettere å forske på ECT.

Hun er 29 år. Her får hun elektrosjokk nummer 68