Norge

Her er Norges nye forsvarssjef

Haakon Bruun-Hanssen er fra i dag av Norges nye forsvarssjef. Han fikk ikke jobben uten hard kamp.

Den nye forsvarssjefen har en lang karriere bak seg i marinen. Han har vært skipssjef om bord på flere ubåter, og hatt en rekke ledende stillinger, inkludert jobben som generalinspektør for Sjøforsvaret. Foto: Taral Jansen

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

For første gang siden 1994 får Norge en forsvarssjef som bærer marinens uniform. I dag, på Akershus festning, bytter bergenseren og admiralen Haakon Bruun-Hanssen (53) plass med general Harald Sunde (59).

Det er en tidligere skipssjef på flere av marinens ubåter som tar over etter Sunde. Han kom i likhet med sine tre forgjengere fra Hæren.

Bruun-Hanssen risikerer nå å bli bedre kjent enn sin lillebror, Roald Bruun-Hanssen, som har vært i stadig medieblest som daglig leder for Sportsklubben Brann.

Knivet med kvinnelig admiral

At det ble Haakon Bruun-Hanssen, var imidlertid ikke gitt.

Det var de rødgrønnes forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som valgte admiral Haakon Bruun-Hanssen (i midten) som ny forsvarssjef. Han overtar etter general Harald Sunde (t.v.) Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Kort tid før utnevnelsen i juli hersket en oppfatning i flere miljøer i og utenfor Forsvaret om at en kvinne var favoritt til å bli forsvarssjef.I et år Norge har feiret 100 år med stemmerett for kvinner, Stortinget har vedtatt kjønnsnøytral verneplikt og man siden 2001 utelukkende har hatt kvinnelige forsvarsministre, pekte mange på kontreadmiral Louise Dedichen (49).

Hun har siden 2008 vært Forsvarets skolesjef.

En drøy måned før forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og regjeringen skulle gjøre sitt valg, dukket imidlertid en kjennelse i Borgarting lagmannsrett opp. Den konkluderte med at ansettelsen av Dedichen som skolesjef var i strid med likestillingsloven.

Hennes motkandidat i 2008, brigader Øyvind Kirsebom Strandman, ble tilkjent 700.000 kroner i tapte lønnsinntekter.

Avgjørelsen om bruddet på likestillingsloven skal behandles i Høyesterett, men erstatningen til Strandman blir stående. At kjennelsen påvirket Dedichens stilling, er hevet over tvil.

Louise Dedichen (den gang Bastviken) ble skolesjef i Forsvaret i 2008. Her i midten mellom Anne-Grete Strøm-Erichsen og daværende forsvarssjef, Sverre Diesen. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix

Da Strøm-Erichsen presenterte Bruun-Hanssen, ble hun spurt hvorfor det ikke ble en kvinne. — Vi har valgt den forsvarssjefen som er best kvalifisert til jobben, svarte hun.

Aftenposten er kjent med at Bruun-Hanssen hadde desidert sterkest støtte i de militære rekker.

En viktig grunn var at Dedichen har svært lite av det som på militærspråket kalles operativ erfaring. Det har Bruun-Hanssen, som inntil nylig vars sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø.

Det er FOH som leder alle operasjoner i utlandet og all øvelsesvirksomhet i Norge.

- Bruun-Hanssen, på generelt grunnlag, hvorfor er det viktig at en forsvarssjef har operativ erfaring?

— En av de viktigste oppgavene for en forsvarssjef er å gi militærfaglige råd, både til Regjeringen og Forsvarsdepartementet. Ikke minst om bruk av militærmakt i operasjoner, som f. eks. Afghanistan eller Libya. For å kunne gi gode råd er det min oppfatning at man bør ha erfaring og inngående kunnskap i bruk av militærmakt.

Politi mot militære

Bruun-Hanssen overtar i en tid da det blåser sterkt rundt et nytt lovforslag fra Forsvarsdepartementet. Det skal fortelle hvordan og når Forsvaret skal bistå politiet.

Som Aftenposten skrev 1. november mener politidirektør Odd Reidar Humlegård at forlaget er skrevet ut fra Forsvarets interesser. Bl.a. er politiet sterkt kritisk til Gardens oppstilling med panservogner og maskingevær ved Slottet 22.7.2011.

Les også

22.07.2011 pekte Garden geværene mot Karl Johan

Forrige tirsdag gikk så bombealarmen hos Norsk Gjenvinnings anlegg på Mongstad. En eske med påskriften "BOMB" var plassert på kaien, og stabsleder Gustav Landro i Hordaland politidistrikt ba om bistand fra både bombegruppen i Oslo og minedykkere fra Sjøforsvaret.

Forsvarets folk kom frem to timer før politiet, men fikk beskjed om å forholde seg passive. Flere firmaer måtte innstille virksomheten i påvente av at situasjonen ble avklart.

Det pågår en kiving mellom Forsvaret og politiet om oppgaver når en kritisk situasjon har oppstått. Her politi og soldater fra Garden den 22. juli 2011. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

— Kan du forstå at folk oppfatter at det tilsynelatende er en profesjonsstrid mellom politiet og Forsvaret?

— Ja, kanskje det, sier Bruun-Hanssen.

- Politiet har helt klare oppgaver i å ivareta sikkerheten for befolkningen, i Norge, mens Forsvarets oppgave er rettet mot en trussel fra en ytre aktør. Men så har vi masse erfaring fra å operere i områder som på Balkan, i Libanon og i Afghanistan, områder der staten ikke lenger fungerer. Og der Forsvaret faktisk har vært det stedlige politi, sier han.

Forsvarer Garden

— Vi driver i dag utdanning av politi i Afghanistan. Vi har deltatt i det å rydde eksplosiver og miner. Vi har deltatt i det å kontrollere opprør av ulike karakterer. Det gjør at Forsvaret ikke bare har kompetanse på områder som normalt tilligger politi, vi har egen beredskap på flere omrdåder. Det gjør at noen er ivrige på å bruke denne kompetansen, sier Bruun-Hanssen.

Les også

Nødvendig prinsippdiskusjon

— Men hjemme tillegges altså denne oppgaven politiet. Og politiet kan helt berettiget i noen sammenhenger si "stopp", dette er faktisk vår oppgave. Dette kan skape situasjoner der man er i tvil om hvem som gjør hva og hvordan dette fungerer. Men vi vet begge hvem som har oppgaven og hvem som har ansvaret for å løse oppgaven. Forsvarets rolle er kun å bistå politiet når de ber om det, sier han.

Han har mindre forståelse for politiets kritikk av Garden etter 22.7.

— Det er Gardens oppgave å beskytte Kongen og Kongehuset. Det gjør de med våpen hvis kongefamilien er truet. Det ligger i instruksen til Garden, sier Bruun-Hanssen.

- Det meste er gradert

Den nye forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide (H), etterlyste som leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget langt klarere opplysninger om Forsvarets reelle operativitet, altså kampkraft.

- Vil du levere det, Bruun-Hanssen?

— Jeg leverer det som er bestillingen fra Regjeringen. Vår operative evne er summen av de operativt tilgjengelige enhetene, ikke nødvendigvis alt vi har.

- Hva kan du fylle ut med utover det som er kjent i dag, om operativitet?

— Jeg har ikke fått noen nye krav. Det får bli en dialog når det måtte komme.

- Hvordan vil du beskrive tilgjengelig kampkraft og evnen til utholdenhet, overfor Aftenpostens lesere?

Påvirker den operative evnen

— Det meste av dette er gradert. Utfordringen er å gi et forståelig, godt bilde. I all hovedsak er den operative standarden i henhold til bestilling. På enkelte områder er den langt bedre, på enkelte områder sliter vi, det har særlig sammenheng med at vi har hatt uønskede avganger av personell. Det gjelder Sjøforsvaret, og vi opplever det for tiden også i Luftforsvaret, som følge av omstillingen her, sier Bruun-Hanssen.

Det var i juli det ble klart at Haakon Bruun-Hanssen skal overta som forsvarssjef. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

— Dette påvirker vår operative evne. Det må det ikke være tvil om. Men de styrkene vi har brukt ute, holder god kvalitet. Vi har godt materiell, godt utdannet personell, de er godt trenet, de er reflekterte. De har god evne til å løse komplekse oppgaver. Jeg er trygg på at kvaliteten er særdeles god, sier han.

- Hva tror du om denne påstanden: Stortinget har formulert Forsvarets oppdrag så lite konkret at det skal svært lite til for å leve opp til bestillingen. Bestillingen er knyttet opp til NATO, som Norge lener seg på.

— Nå har jeg sittet som sjef for FOH i 2 1/2 år. Her er kravene svært klare til våre operative enheter, om tilgjengelighet. Og den har samtlige forsvarsgrener vært i stand til å levere, opp til 99 prosent. Til den siste prosenten er situasjonen sterkt knyttet til utfordringen på personellsiden.

- Hvordan finansiere fly, MTB-er, og ubåter samtidig som det skal øves mer og huller skal fylles i Hæren?

— Det er lagt opp til at vi skal frigjøre 1,2 milliarder kroner gjennom effektivisering, som skal gå til drift av operative enheter, først og fremst kampflyene, og utdanning av flyverne. Vi har identifisert hvor disse pengene skal hentes.

- Du sier altså at det er realistisk å klare dette innenfor budsjettet?

— Jeg må ta utgangspunkt i at det er realistisk. Men det er ikke tvil om at budsjettet er stramt. Det er kritisk viktig at vi klarer å ta disse innsparingene til riktig tid, for å klare styrkingen av operativ evne. Vi skal ikke ha mange forsinkelser før dette ikke lenger lar seg løse innenfor budsjettet.

Les også

Norge må kjøpe uferdige milliardvåpen

— Når må nye eller oppgraderte ubåter være klare? - De første årene etter 2020. Dagens Ula-klasse blir 30 år i 2019. Vi forventer at med den oppdatering skutene nå er midt inne i, så kan de leve til 2020-2025. I den perioden er det viktig at vi enten har iverksatt ny oppgradering eller har investert i nye.

- Hva er din anbefaling?

— Jeg tror jeg skal vente med å si hva jeg mener til den pågående utredningen er klar. Den skal legges frem i løpet av 2014.

Les også

Admiral: Lett å opp- dage norske ubåter

— En pensjonert admiral, Jan Gerhard Jæger, har uttalt at støy som Ula-klassen produserer gjør den for lett å oppdage i dag, og at den med teknologien som kommer blir enda lettere å oppdage. I den grad at det innebærer en risiko å sende besetninger ut med den. Hva er din kommentar til det? - Der er jeg uenig med admiral Jæger. Ula-klassen er klart en eldre ubåt, med eldre teknologi enn det mest moderne som finnes i dag. Den vil ha enkelte utfordringer. Men det er ingenting i våre operasjoner, eller øvelser i dag, som viser at vi har store utfordringer med støy fra Ula-klassen.

- Hva blir din viktigste oppgave som forsvarssjef?

— Min hovedoppgave blir å fortsette styrkingen av Forsvarets operative evne. Ikke bare å seile eller fly flere timer, men hele tiden forbedre kvaliteten å vårt materiell og utdanning. Slik a vi holder en høy teknologisk og faglig standard, og opprettholder den innflytelsen vi har hatt i NATO de senere år. Når det gjelder å avskrekke har vi ikke volum i Forsvaret til det. Vi har utelukkende mulighet til å gjøre det gjennom kvalitet. Vi må vise at den kvaliteten er der hele tiden, sier Bruun-Hanssen.

Relevante artikler

  1. NYHETSANALYSE

    Her er de heteste kandidatene som ny forsvarssjef – to er kvinner

  2. NORGE

    Forsvarssjefen som fikk en ny verden i fanget

  3. NORGE

    Forsvarssjefen om Regjeringens langtidsplan: Bra, men de tar større risiko enn jeg ønsket

  4. NORGE

    Forsvarssjefen: Vårt handlingsrom er redusert

  5. NORGE

    Her seiler nesten hele Norges overflatemarine – om få er de fleste fartøyene borte

  6. NORGE

    Sp mener forsvarssjefen vingeklippes - det er han ikke enig i