Norge

Psykologene imøtegår kritikken: – De fleste barnefaglig sakkyndige gjør en god jobb

Gjermund Nysveen, leder i FOSAP, advarer mot å stemple arbeidet sakkyndige flest gjør i foreldretvistsaker som dårlig.

– Et ensidig, negativt fokus på barnefaglig sakkyndige kan føre til at noen vegrer seg mot å fortsette arbeidet, sier Gjermund Nysveen.

  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • Signe Dons
    Fotograf

Gjermund Nysveen er leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP).

– Vi må tåle et kritisk blikk på sakkyndige psykologers arbeid i foreldretvistsaker, sier han. – Men de fleste gjør en god jobb.

Han forteller at noen barnefaglig sakkyndige har reagert på artiklene Aftenposten har hatt de siste dagene, der vi har satt søkelys på sakkyndiges rolle i foreldretvistsaker.

– Enkelte har opplevd at foreldre ikke har tillit til dem etter det som har stått i avisen, sier Nysveen.

Lørdag skrev Aftenposten om en far, «Lars», som opplevde at han ble skjevt og usant fremstilt av en sakkyndig i en foreldretvistsak. Moren fikk hovedomsorgen for barnet, noe som senere skulle vise seg å få store konsekvenser for far og datter.

  • Les hele saken her: Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert». Mor fikk hovedomsorgen.

Nysveen påpeker at evalueringer som er gjort, blant annet rapporten fra Agenda Kaupang, (se faktaramme), viser at de aller fleste sakkyndige får gode tilbakemeldinger på jobben de gjør.

Mangler evalueringsmetoder

Nysveen sier det er et problem at de sakkyndige mangler metoder for å evaluere eget arbeid, og at det er vanskelig å måle hva godt sakkyndigarbeid egentlig er.

– De sakkyndige jobber i et vanskelig felt. Den ene parten i saken vil nesten alltid bli misfornøyd med psykologens vurdering, sier han.

FOSAP-lederen påpeker at det er transparens og åpenhet rundt sakkyndigrapportene: Både advokatene i rettssakene og dommeren får lest rapportene i god tid, dessuten gir psykologen en muntlig redegjørelse i retten og kan spørres ut om uklare punkter.

– Det er viktig å understreke at retten har et overordnet ansvar for å opplyse saken best mulig. Har ikke den sakkyndige gjort et godt nok arbeid, er det opp til retten å se bort fra vurderingene til vedkommende, sier han, og legger til:

– Selv om domstolen mener den får et dårlig råd, kan den ikke fatte en dårlig beslutning.

Foreldre kan bringe en sak inn for retten om de er uenige om foreldreansvar, hvem barnet skal bo fast hos og samvær.

Foreslår klageorgan

– Hvordan mener du man bør løse problemet med at enkelte åpenbart ikke holder godt nok faglig nivå?

– Vi er ikke tjent med at enkelte psykologisk sakkyndige gjør en dårlig jobb. Men vi har ikke noe system i dag som hindrer dem i å praktisere – annet enn at tingrettens dommere ikke velger dem, og at advokatene under planmøtene før rettssak sier fra hvem de ikke vil ha, sier han.

– Vi vet at Fagetisk råd i Norsk Psykologforening får mange saker fra misfornøyde foreldre i sakkyndigsaker. Men rådet gir bare kritikk når fagetikken er brutt. I tillegg kunne man tenkt seg et klageorgan der foreldre kunne henvende seg hvis de opplevde at de ikke var behandlet med respekt, og at vurderingen av dem ikke var balansert fremstilt, sier han.

Vil innføre egenerklæringer

Han mener det bør innføres egenerklæringer fra sakkyndige som gjøres tilgjengelig for dommerne, der man kan si noe om sin CV: Erfaringsbakgrunn, kompetanseområde og tidligere oppdragsgivere.

– Her kan det for eksempel vises til saker de har vært inne i de siste to årene, og retten kan etterspørre tidligere sakkyndigrapporter, sier Nysveen.

Han er derimot usikker på om det bør være et krav om å opplyse om eventuell kritikk fra fagetisk råd i Psykologforeningen her, fordi det er tilfeldig hvem som klages inn.

– Mange strever med rollen

Thomas Nordhagen leder styringsgruppen for det barnefaglige sakkyndighetsprogrammet i Norsk Psykologforening. Han er gjennomgående enig i kritikken som kommer frem i evalueringsrapporten fra Kaupang om dagens ordning.

– De aller fleste sakkyndige gjør et godt arbeid i disse sakene. Etter det jeg har hørt, er det flere ting som tyder på at enkelte personer på listen ikke holder mål faglig, sier han.

– Mange strever med sakkyndigrollen og hvordan den skal utøves i praksis, selv om de er gode faglig sett. Retten og barnevernstjenesten kan dermed få et dårligere beslutningsgrunnlag når de skal finne ut hva som er barnets beste – det kan ha store konsekvenser.

Thomas Nordhagen håper Barne- og likestillingsdepartementet vil sette opp farten når det gjelder å komme med et nytt forslag til opplegg for barnefaglig sakkyndige

Han sier det er vanskelig å gjøre noe med dette slik systemet fungerer i dag:

– Registeret gir ikke nok informasjon for å vurdere om den enkelte har nok kunnskap og ferdigheter. Det eneste som kan føre til at man blir strøket fra listen, er manglende oppfølging av «vedlikeholdsprogrammet» eller at man mister profesjonsgodkjenningen.

Nordhagen mener det bør bli et bedre system for videre- og etterutdanning av barnefaglig sakkyndige.

– I dag er det strengt tatt nok å ta et relevant kurs og ha et visst antall saker i løpet av en femårsperiode, sier han.

– Men det er et så stort underskudd på barnefaglig sakkyndige – særlig utover landet – at de grepene som tas, bør gjøre det mer attraktivt å være sakkyndig og føre til at flere rekrutteres.

Les mer om

  1. Familie
  2. Konflikt