Meteorologen advarer om lyn og styrtregn på Østlandet
10.000 lynnedslag har i løpet av én time slått ned på Østlandet. – Still counting, melder Meteorologene.
Det ligger et voldsomt tordenvær øst for Oslo. Ifølge Meteorologisk institutt vil uværet bevege seg nordover i løpet av ettermiddagen.
De ber folk om å være obs på å koble fra elektriske apparater dersom det lyner i deres område. Folk bes også om å unngå åpne sletter, store trær, samt å unngå å bade.
– Utover dagen i dag blir det bygevær østafjells med lyn og torden. Bygene kommer til dels å være ganske kraftige, sier vakthavende meteorolog Martin Granerød til NTB.
Fra onsdag ettermiddag vil også faren for kraftig styrtregn øke. Det er fare for lokale oversvømmelser og jord- og flomskred der bygene treffer. Bilister bes om å kjøre etter forholdene.
Lyn.met.no, meteorologenes egen nettside for å overvåke lynnedslag, viser at det i løpet av én time slo ned 10.581 lyn.
Hundrevis av husstander i området har mistet strømmen som følge av lynnedslag, skriver VG.
Fraråder bading etter kraftig regn
Bymiljøetaten fraråder bading 24 t etter kraftig regnskyll. Det skal imidlertid bli varmt vær i morgen også. Værmeldingene spår opp til 30 grader.
Mange vil derfor kanskje ønske å avkjøle seg i vannet tross bymiljøetatens anbefaling. Bymiljøetaten kommer til å sette opp skilt på strender der det er høye verdier av tarmbakterier og publiserer informasjon på Oslo kommunes hjemmeside.
Strømbrudd flere steder
Ifølge Elvias strømbruddskart opplever 10 kommuner å ha steder uten strøm.
Nes, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Indre Østfold, Eidsskog, Frogn, Åsnes, Våler, Trysil og Kongsvinger er kommunene som opplever strømbrudd nå.
Kommunikasjonsrådgiver Cecile Gregersen i Elvia forteller til VG at strømbruddene skyldes lyn og torden.
– Det er lyn og torden som er årsaken til strømbruddene vi ser nå. Vi har strømbrudd flere steder, fra Trysil i nord til Moss og Fredrikstad i sør, sier hun til avisa.
Slik oppstår lynet
Noen av oss har kanskje glemt naturfagtimen hvor vi lærte om værfenomenet lyn og torden. Her kommer en liten oppfriskning:
Uværet oppstår når varm, fuktig luft stiger til værs, og vanndampen kondenseres til skyer.
Er det kraftig oppvarming på bakken, blir det skikkelig fart på luften som ikke stopper i de blomkålformede skyene vi kjenner fra varme dager, men fortsetter oppover, helt til skyene blir himmelhøye tårn.
Når skyene flater ut på toppen, og begynner å ligne ambolter, er løpet kjørt. Da har vanndråpene der oppe nådd så kald luft at de har frosset til is, og setter kursen nedover.
På vei mot bakken møter de luft på vei oppover, og det blir som når du gnir en ballong mot håret, det oppstår statisk elektrisitet. Samtidig blir det kraftig regnvær, eller hagl hvis isen ikke rekker å smelte på vei mot bakken.
Til slutt finner denne elektrisiteten en retning. Det starter gjerne med lyn fra toppen til bunnen av skyen, og slike internlyn i en sky er det mest vanlige.
Men det er lyn fra skyen og ned i bakken som er det farligste, og rundt 100 000 lyn treffer bakken i Norge hvert år. Lynet kan også gå mellom skyer, fra bakken og opp i skyen og fra skyen og ut i ladet luft.
Derfor teller vi sekundene mellom lyn og torden
Hundreogen, hundreogto, hundreogtre ... og der kom tordenen.
Lyset fra lynet går så fort at det i praksis når oss samtidig som det oppstår, mens lyden fra tordnet bruker tre sekunder på kilometeren. Tell sakte, eller start stoppeklokken på telefonen. Deler du antall sekunder på tre, har du avstanden til tordenværet i kilometer.
Smellene fra lynet oppstår fordi lynet varmer opp luften, slik at den utvider seg med et smell. Men lyden bruker tre sekunder på en kilometer, og fordi lyden oppstår langs hele lynets lengde, når lyden oss litt etter litt. Derfor blir det buldrende torden.
