Norge

Enorme ødeleggelser etter flomkatastrofen i Europa. Kan det samme skje i Norge?

Over 150 mennesker er så langt bekreftet døde etter storflommene i Europa. Dette jordskredet i Blessem ble utløst av flommen.

Også i Norge har vi hatt store flommer, og det kommer til å bli flere. Men det er flere ting som gjør at de ikke kan sammenlignes med storflommene som har rammet Tyskland og landene rundt, mener hydrolog.

  • Mari Lund Wictorsen
    Mari Lund Wictorsen
    Journalist

Hjem er ødelagt eller revet bort. Veier er stengt. Søndag morgen er 183 mennesker så langt bekreftet døde etter storflommene i Europa. Mange er fortsatt savnet.

Til sammenligning døde én person i den største flommen i Norge i nyere tid. Flommen fikk navnet Vesleofsen og skyllet i 1995 over områder langs Mjøsa, Øyeren og Glomma.

Hjelpemannskaper kunne ikke gjøre annet enn å se på at naturkreftene raserte sentrum av Tretten i Gudbrandsdalen i juni 1995.

Flommene i Tyskland skyldes styrtregn over et stort område. På 24 timer falt det opp mot 160 millimeter nedbør. Det er veldig mye også i norsk målestokk, selv om nedbørsrekorden her er hele 230 millimeter i løpet av ett døgn. Det sier hydrolog Erik Holmqvuist ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Enkelte steder på Vestlandet kommer det gjerne opp mot 100 millimeter nedbør i døgnet i hvert fall én gang i året. Men da er også vassdragene tilpasset så store nedbørmengder. Det som er spesielt med flommene i Tyskland, er at styrtregnet har falt over et mye større område enn det noen gang har gjort i Norge.

En annen hydrolog, Lars Andreas Roald, har jobbet med vær og flom i 50 år. Nå er han pensjonert fra NVE og følger med på bildene fra storflommene i Tyskland. Han forteller at kraftige regnskyll om sommeren er blitt vanligere i Norge siden 1980-tallet, på grunn av klimaendringene.

På spørsmålet om vi kan få flommer som vi ser i Tyskland nå, er svaret hans ja.

– Før eller siden vil det skje, sier han.

Flyfoto fra storflommen i Norge i 1995. Bildet viser Evenstad kapell i Stor-Elvdal, Østerdalen, der til og med kirkegården ligger under vann, og bare enkelte av gravstøttene synes over vannflaten.

– Flere årsaker til at det ikke blir like dramatisk i Norge

Erik Holmqvuist derimot er tvilende.

– Lenger sør er luften varmere og potensialet for ekstremt mye nedbør over et stort område, er større der enn i Norge, sier han.

Han er klar på at intense regnflommer kommer til å øke. Men det kommer forhåpentligvis ikke til å bli like dramatisk som i Tyskland, mener han. Han trekker frem flere grunner til det:

  • Folk bor tettere i Tyskland, så konsekvensene av en stor flom, blir mye større.
  • Vannstanden i Rhinen, Vest-Europas lengste elv, har steget kraftig på grunn av flommen. Området som leder vann til Rhinen, er ca. 250.000 kvadratkilometer. Til sammenligning dekker Glomma ca. 40.000 kvadratkilometer. Det betyr at om det blir flom i en stor europeisk elv, rammer det enda flere mennesker.
  • I Tyskland, Nederland og Belgia ligger mange av elvene relativt lavt i forhold til utløpet i sjøen. Man må pumpe mye av vannet ut i Nordsjøen. Men i Norge renner alle elvene naturlig ut i havet, noe som er en stor fordel hvis det blir flom.

Vanskelig å varsle

Holmquist, som jobber med flomvarsling i NVE, forteller at styrtregn er noe av det vanskeligste å varsle. Det er Meteorologisk institutt som sender slike styrtregnvarsler. Ofte kommer det overraskende, også for dem som er eksperter. I sommer har det vært flere varslinger om styrtregn i Norge, men ofte gjelder varselet for et stort område (for eksempel fra Agder til Innlandet).

– Det er vanskelig å være presis på hvor det blir verst.

– Hvorfor det?

– Vi har modeller som viser sannsynlighet for styrtregn, men de kan ikke angi hvor styrtregnet vil komme flere timer eller dager før. Men stort sett har vi relativt god kontroll, sier han.

Les mer om

  1. Flomkatastrofen i Europa
  2. Flom
  3. Tyskland
  4. Vær
  5. Vær og uvær
  6. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
  7. Meteorologisk institutt