Norge

Dårlig språk er bad bisniss

Norske bedrifter taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser på grunn av dårlige ferdigheter i fremmedspråk, også i engelsk.

Inger og Espen Slåttum har begge ledende stillinger i næringslivet. De studerer kommunikasjon på engelsk hver tirsdag kveld etter jobb på BI i Oslo. Foto: CARL MARTIN NORDBY'

  • Forf>carl Martin Nordby (foto)
  • <forf>liv Berit Tessem Josefin Engström <

— Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undersøkt språkferdighetene i 664 bedrifter som eksporterer norske varer til utlandet og importerer varer til Norge.Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Fremmedspråksenteret. Filologen Hellekjær har doktorgrad i engelsk og arbeider ved Universitetet i Oslo, institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.Det er ikke mye internasjonal swung over svarene som filologen Hellekjær har fått fra norske ledere i eksportbedrifter på spørsmålet om hvilke problemer virksomheten har opplevd på grunn av manglende ferdigheter i engelsk: * Nesten 30 prosent hadde unnlatt å oppsøke markeder.* 40 prosent hadde ikke klart å konversere i sosiale sammenhenger.* Over 40 prosent hadde unnlatt å følge opp nettverk.* 55 prosent hadde fornærmet kunde.* 45 prosent hadde fått feilleveranser.* Nesten 40 prosent hadde tapt kontrakter.- Noe av det mest oppsiktsvekkende ved disse svarene er like mange som svarte ja, svarer at de er usikre på hvilke konsekvenser de manglende språkferdighetene har. Antagelig er de negative konsekvensene større enn det som kommer frem av disse svarene, sier Hellekjær.

Engelsk på kveldstid.

Ekteparet Slåttum møter opp på BI i Nydalen i Oslo hver tirsdag kveld etter jobb. Det jobber begge i bedrifter hvor de er avhengige av å ha gode engelskkunnskaper. - Jeg tar dette kurset fordi jeg har lest veldig lite engelsk og ønsker å bli flinkere til å kommunisere med utlendinger på næringsnivå, sier Inger Slåttum. Hun jobber som Økonomisjef for en entreprenørbedrift, mens mannen er salgssjef i et firma som formidler kontorutstyr. Han har vært på salgsoppdrag i både Kina og Vietnam og mener at det er like viktig å ha en god forståelse for andre kulturer som å være god i avansert engelsk. - Skal du lykkes i en slik jobb i utlandet, må du vite hvordan folk tenker, sier Espen. Studierektor Charles Cooper har undervist i interkulturell kommunikasjon i engelsk siden 90-tallet. Hovedmålet med kurset er å videreutvikle deltagernes ferdigheter i å kommunisere effektivt i et internasjonalt forretningsmiljø. - Det er ingen tvil om det er en økende interesse for slik undervisning blant folk i næringslivet, sier Cooper.

Leserne mener: "Nordmenn er generelt idioter når det gjelder språk. ""Jeg tror ikke det handler så mye om snakke perfekt fremmedspråk. Det handler mer om sosial kompentanse, eller evnen til å lytte og lære. " "Helt forferdelig å høre østlendinger prate engelsk med østlandsk tonelag... ... Nordlendinger, vestlendinger, svensker m.fl. har samme tonelag som engelskmenn og amerikanere.....går ned i slutten av setninga....mens tullete østlendinger går opp. " Delta i debatten!

Bare engelsk.

Engelsk er det suverent mest brukte språket i norske eksport— og importbedrifter. 95 prosent av bedriftene som handler med utlandet benytter engelsk i sitt arbeid.Tysk er det mest brukte av de andre fremmedspråk i bedriftene, dernest følger fransk, spansk og russisk.En sammenligning med en undersøkelse fra 1973 viser at bruk av fremmedspråk har sunket kraftig i norsk næringsliv i løpet av en generasjon. Mens tysk ble brukt av 48 prosent av bedriftene i 1973, hadde andelen falt til 18 prosent i 2005.- Sammenligner man språk og eksportandeler, så er det et klart underforbruk av andre språk, særlig tysk.

Kulturforståelse.

Hellekjær er også opptatt av den manglende kulturforståelsen som følger med dårlige språkkunnskaper.- Jeg tror norske bedrifter har mye å hente ved å ha et mer profesjonelt forhold til språk, bruke kurs for å bedre de ansattes ferdigheter både i språk og kultur i landene de handler med.Europakommisjonen har undersøkt språkferdighetene til næringslivet i europeiske 29 land (ELAN-undersøkelsen 2006). Også den viste et overforbruk av engelsk i eksportarbeidet. Undersøkelsen tyder på at norske og svenske bedrifter har større vansker med kulturforskjeller enn bedrifter i andre land. Den norske undersøkelsen viser at svært få av de ansatte i bedriftene, særlig innen tekniske og økonomiske fag, har annen språkundervisning enn den de fikk på videregående skole. Men siden avviklingen av gymnaset, har språkferdighetene i skolen blitt dramatisk redusert. Den nye skolereformen, Kunnskapsløftet, har gjort det problematisk å velge både engelsk og realfag.Direktør i NHO, Sigrun Vågeng, er svært bekymret for den manglende språkkompetansen i norsk næringsliv.- Det er særlig viktig at flere elever velger tysk, sier hun. I stedet for å vente på at skolene skal oppmuntre elevene, legger NHO vekt på partnerskapet mange bedrifter og skoler har. Det har vist seg å skape interesse for språk fordi elevene ser i praksis hvor viktig det er.Engelsk er blitt arbeidsspråk i de største norske bedriftene slik som Aker, Hydro, Statoil. - Svært mange bedrifter velger å sette i gang egne språkkurs for å heve kompetansen til sine ansatte, sier Vågeng.

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Fremmedspråkene er nå truet i norsk videregående skole

  2. NORGE
    Publisert:

    Utvalg foreslår færre timer med fremmedspråk: – Jeg er så glad for å ha lært et ekstra språk så godt

  3. SID
    Publisert:

    Faget 2. fremmedspråk er pengesløsing!

  4. OSLO
    Publisert:

    Disse elevene velger språket næringslivet skriker etter

  5. SID
    Publisert:

    Stotrende engelsk holder ikke! Engelskundervisningen må forbedres. | Tia Tiller (17)

  6. SID
    Publisert:

    Sats heller mer på engelsk enn andre fremmedspråk | Djani Behram