Norge

- Nordmenn tar jobbene fra oss

Et stort antall nordmenn på Gran Canaria jobber svart. Trygdede kjører piratdrosje og tar jobbene fra lokal-befolkningen. – En uting, sier sjømannsprest Morten Høst. Lokale drosjeeiere er i harnisk.

Drosjeeierne i Cooperativa autotaxi Mogan er forbannet på piratene. Daglig leder Antonio Alanzo Cazorla (t.v.) og økonomisjef Miguel Ramirez (foran). Bak står sjåførene Antonio Romero Hernandez og Julian Benitez Rauolo, som liker de svarte norske konkurrentene dårlig. Foto: EINAR HAAKAAS

  • Gran Canaria
  • Forf>arguineguin
  • <forf>einar Haakaas<

OBS! Denne saken har fått mye trafikk fra sosiale medier, men den ble publisert i 2008.

Du kan gå lenge rundt i den lille byen Arguineguin på Gran Canaria uten å høre annet enn norsk. I mange år har kyststripen i Mogan-regionen vært som en magnet på nordmenn som ønsker langtidsopphold. Om vinteren er det rundt 7000 nordmenn her. Tusen nordmenn er registrert som fastboende. Flere pensjonister og trygdede med helseproblemer nyter godt av klimaet. Men det finnes slanger i Syden-paradiset. Noen legger respekten for lover og regler igjen hjemme i Norge.

Etter en del undersøkelser har Aftenposten navnene på seks-syv nordmenn som driver piratdrosjer bare i Arguineguin, men antallet norske pirater er langt høyere. Vi vet at noen av dem lever på trygd fra Norge. Piratkjøring kombineres gjerne med annen svart virksomhet som håndverkertjenester og formidling av leiligheter. Kontakten med kunder organiseres via hoteller, restauranter, barer og andre møtesteder for nordmenn.

Svart kjøring.

Før flyene letter fra flyplassen ved Las Palmas på vei til Norge, kommer en stri strøm av biler inn mot avgangshallen. De kommer ikke inn der hvor drosjene kjører. Nei, de kommer som privatbiler. Noen har norske flagg. Flere av dem er romslige småbusser. Ut stiger solbrune nordmenn med kofferter og sier så vidt adjø til sjåføren som haster diskret videre til neste svarte kjøreoppdrag.

På Ancora-senteret i Arguineguin er det flere barer som drives av nordmenn. På en av barene er det lett å skaffe pirattaxi.

–Ja, det er mange nordmenn her som driver i den bransjen, sier innehaveren.

Med litt hjelp av kundene rundt bardisken får jeg nummeret til en av de faste. Jeg ringer og får vite at prisen hans er 30 euro (ca. 265 kroner) for frakt til flyplassen.

–Men jeg får vel kvittering?

En rungende latter kommer gjennom telefonrøret.

–Nei, det får du ikke.

Han forteller åpent at han kjører piratdrosje jevnlig. Flere kilder bekrefter at han ikke er alene. Piratkjøring på oppdrag fra nordmenn på stedet er en utbredt virksomhet.

Åpne dansker.

Tyske og danske pirater driver enda mer åpenlyst. Med trykte visittkort og reklame i turistbrosjyrer ved siden av pornoannonser legger de ikke skjul på hva de driver med. En tur innom en dansk bar med spørsmål om å få piratbil til flyplassen, gir meg raskt et telefonnummer. Jeg ringer «Uffe». Også her blir jeg møtt med latter når jeg spør om kvittering.

–Nei, hva skal du bruke den til?

En annen danske, som svarer med navnet «Jim», sier det mer direkte.

–Kvittering? Nei, dette er jo pirattaxi.

Store tap.

I noen enkle skur i steinørkenen utenfor Arguineguin holder de lovlige drosjeeierne i Mogan-regionen til. Den 35 år gamle drosjesjåføren Zoilo Sanchez har kone og to barn. Han sliter daglig med økonomien med en månedslønn på rundt 9000 kroner, vel halvparten av hva en nordmann på trygd har å rutte med i den samme byen.

–Det er ille at piratene fra Norge og andre nordeuropeiske land tar jobbene fra oss, sier Sanchez.

Daglig leder i Cooperativa Autotaxi Mogan, Antonio Alanzo Cazorla, blir alvorlig når Aftenposten stiller spørsmålet om drosjepirater. Fra hyllen på kontoret trekker han frem en mappe med detaljert informasjon om piratene. Cazorla viser villig frem avslørende bilder, visittkort og hjemmesider som reklamerer for pirater. Han er fullt klar over at mange er nordmenn.

–Ja, disse piratene er et stort problem for oss. Slik har det vært i over ti år. Alt dette er kjent for politiet, men de gjør ingenting, sier Sanchez, og peker på det innsamlede materialet.

Han antyder korrupsjon i politiet, men kan ikke bevise noe.

–Politiet har kontroller av og til, men de må jo bevise at piratene tar betalt for turen. Når vi spør de norske piratene, sier de at de bare kjører venner. De må ha mange venner, smiler Cazorla bittert.

Økonomisjef Miguel Ramirez har anslått det månedlige tapet til rundt en halv million kroner på grunn av piratkjøringen. I fjor hadde de streikeaksjoner rettet mot at myndighetene lar piratene kjøre og festet protestbannere på bilene.

–Kundene som bruker pirattaxi, bør tenke over at de ikke er dekket av forsikring hvis det skulle skje en ulykke, sier Cazorla.

Ødeleggende.

Du kjenner lukten av kaffe og vafler lenge før du kommer til sjømannskirken der den ligger på Arguineguins fineste tomt ytterst i bukten i sentrum av byen. I dag er det julebasar i kirken som åpnet for en måned siden, og mange nordmenn samles her. Eli Waage har bodd her i ti år og har sett seg lei på piratkjøringen. Hun vil ikke gi meg navn, men forteller at mannen som nylig sto bøyd over bordet vårt, er en pirat.

–Jeg kjenner personlig syv-åtte nordmenn som kjører jevnlig. De fleste har god pensjon eller uføretrygd, men likevel tar noen seg langt bedre betalt enn en lovlig drosje, som koster rundt 500 kroner. Noen har til og med nisetere, sier Waage, som etter litt betenkningstid velger å stå frem med navn.

Selv om de bare tar halv drosjepris pr. person til flyplassen, blir det en pen svart fortjeneste på rundt 2000 kroner pr. tur når du fyller opp en minibuss. Waage har engasjert seg i levestandarden til lokalbefolkningen og vil ta opp piratkjøringen til debatt. Hun aksepterer ikke dette lenger.

–Dette ødelegger forholdet til lokalbefolkningen. Nøden her øker, og ledigheten er oppe i 20 prosent, sier Waage.

–En uting.

Sjømannsprest Morten Høst bekrefter at drosjesynderne er kjent i miljøet.

–Jeg har både hørt, sett og vet at en del nordmenn er drosjepirater. Selv er jeg ofte på flyplassen og ser gjengangerne som frakter folk til og fra. Noen er blitt tatt og bøtelagt, og det er bra. Men de er raskt i gang igjen. Jeg skjønner godt at lokalfolk reagerer. Dette er en uting, sier Høst.

Han er også fullt klar over annen type svart arbeid blant de norske. Oppslagstavlen i Sjømannskirken har vært et yndet sted for å tilby svart arbeid og lyssky kremmervirksomhet. Men nå er det slutt, etter at presten selv tok affære.

–Der har det vært mange fighter. Vi måtte rydde opp. Nå skal alle oppslag stemples av meg, sier Høst. Like god kontroll har de ikke på oppslagstavlen til Den norske klubben, som ligger 50 meter fra slummen i Arguineguin. Med nøden godt synlig i nabolaget har et norsk par hengt opp en lapp med telefonnummer hvor de tilbyr vask av leiligheter. Når vi ringer nummeret, treffer vi en mann. Han forteller at de tar 50 euro for en hovedvask.

–Får jeg kvittering?

–Nei, flirer han.

–Er det svart arbeid, da?

–Ja, foreløpig er det svart. Det er dyrt å registrere selskap her. Dette må lønne seg først.

  1. Les også

    -Groteske holdninger

  2. Les også

    Lindorff fra dør til dør i Spania

Her på flyplassen i Las Palmas kommer de norske piratene inn på rekke og rad med passasjerer. Foto: Haakaas Einar

Det kryr av nordmenn i solparadiset Arguineguin på Gran Canaria. Flere av dem lever på trygd og jobber svart. Foto: Haakaas Einar

I denne skandinaviske baren fikk Aftenposten kjapt formidlet en pirattaxi. Foto: Haakaas Einar

Flere artikler

  1. REISE
    Publisert:

    De er 81 og 83 år og går milevis hver uke på sydenturen

  2. REISE
    Publisert:

    Det norske ekteparet overvintrer i et av de beste klimaene i verden

  3. OSLO
    Publisert:

    - Taxiforbundet jakter på Ubers partnersjåfører

  4. REISE
    Publisert:

    Stor prisoversikt: – Koster det virkelig 1800 kroner å ta taxi fra flyplassen?

  5. VERDEN
    Publisert:

    Smittefaren øker i Spania. Nordmenn står i kø for å komme hjem.

  6. VERDEN
    Publisert:

    En av Russlands største aviser dro til Norge. Dette er hva de rapporterte hjem om.