Ni dager før angrepet mente PST sannsynligheten for islamistisk terror var liten

PST endret sannsynligheten fra «mulig» til «lite sannsynlig» 16. juni. – Kan feiltolkes, sier forsker om nasjonale trusselvurderinger.

Tidligere PST-sjef Hans Sverre Sjøvold presenterte PSTs trusselvurdering i en Youtube-video i februar.

I en trusselvurdering fra februar kategoriserte PST det som mulig at ekstreme islamister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. De mente det var like sannsynlig som usannsynlig at et angrep kunne skje.

16. juni publiserte PST en ny, oppdatert vurdering av terrortrusselen mot Norge.

Det ble i hovedsak gjort én endring:

PST gikk fra å vurdere det som mulig at det ville skje et angrep, til at det var lite sannsynlig at det ville skje et angrep fra ekstreme islamister.

Nedjusteringen ble blant annet begrunnet med at det har vært en gradvis nedgang i terrorforsøk begått av ekstreme islamister. Etter et tiår med høyere risiko, ble ekstrem islamistisk terror for første gang ansett som mindre sannsynlig enn et høyreekstremt terrorangrep.

Bare ni dager senere var masseskytingen i Oslo et faktum. PST har sagt at de vurderer skytingen som en islamistisk terrorhandling.

En vanskelig øvelse

Rita Augestad Knudsen er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Hun påpeker at det er forskjell på trusselvurderinger for hele samfunnet og risikovurderinger for enkeltindivider.

Etter masseskytingen i Oslo har det vært stilt spørsmål ved treffsikkerheten av begge deler. At PST i en trusselvurdering sier noe er «lite sannsynlig», betyr ikke at det ikke vil skje, understreker Knudsen.

– Terrorangrep er utrolig sjelden, men det betyr ikke at det ikke kan skje. Det kan ha vært lite sannsynlig og så ha blitt mer sannsynlig, eller så kan det bare ha trosset oddsene. Det betyr ikke at vurderingene var feil – samtidig som det kan ha vært gjort feil.

Rita Augestad Knudsen, seniorforsker ved Nupi.

Knudsen sier det er en kompleks oppgave å vurdere risiko. Internasjonalt har det vært en diskusjon om man i det hele tatt skal lage nasjonale trusselvurderinger, slik PST gjør.

– De kan feiltolkes, og folk kan enten bli for redde eller senke skuldrene for mye. Samtidig er det en del av myndighetenes åpne kommunikasjon. Det er absolutt komplekst, særlig på et felt der det man er redd skal skje er så sjeldent.

Ifølge Knudsen ligger det heller ingen eksakt vitenskap bak risikovurderingene. Feltet er i stadig utvikling, både blant forskere og praktikere.

– Det er fortsatt ikke noe etablert verktøy som er løsningen på alt. Det er veldig komplekst. Det er for eksempel uenighet om man skal legge vekt på tidligere voldshistorikk eller psykologiske aspekter i øyeblikket, eller om man skal fokusere på adferd eller holdninger.

Her har ulike land valgt ulike tilnærminger, sier hun. De siste årene er det også rettet mer oppmerksomhet mot hendelser der det er et element av psykisk helse involvert.

– Da kan det bli enda mer komplekst. De som gjør vurderingene er åpenbart ikke utdannet psykologer eller psykiatere. I noen land drar man på slik kompetanse, men det er ikke så lett å vite når det er relevant. Og noen typer psykiske tilstander kan være til stede samtidig med ideologi eller andre holdninger, sier Knudsen.

Magnus Ranstorp ved Forsvarshøgskolen i Sverige.

– En indikasjon på at man føler man har kontroll

Magnus Ranstorp, forskningsleder og dosent ved den svenske Forsvarshøgskolen, betegner de nasjonale trusselvurderingene som store penseldrag eller grovmaskede nett. Med det mener han at man kan gå glipp av enkeltpersoner selv om trusselen generelt er lavere

– Justerer man ned risikoen, er det en indikasjon på at man føler man har kontroll på miljøenes utvikling. Man trenger ikke å ha feil. Miljøene kan stå svakt eller ikke være så aktive lenger. Likevel kan det finnes en person i periferien som står opp og sier at «i dag gjør jeg det». Da befinner de seg i en blindsone for PST, sier Ranstorp.

Men risikoen ved å nedgradere trusselnivået, er umiddelbar kritikk dersom noe likevel skjer.

– I Sverige har man ikke endret trusselnivået på dette området siden 2010, sier Ranstorp.

Dette skrev PST om det skeive miljøet

Hvor utsatt har det skeive miljøet vært for terrorhandlinger?

Et blomsterhav på gaten der skuddene falt natt til lørdag.

I 2020 ble det skeive miljøet for første gang trukket frem i PSTs trusselvurdering. Homofile, bifile og transpersoner ble trukket frem som mulige mål for høyreekstrem terror.

LHBT+-miljøet ble trukket frem som sentralt i fiendebildet til høyreekstreme både i 2021 og i årets trusselvurdering.

Mandag morgen gjorde justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl det klart at både politiet og PST skal evalueres.