Norge

Frykter «hviterussiske tilstander» ved Storskog

I 2015 brøt politiets grensekontroll på Storskog i Finnmark sammen. Da kom asylstrømmen via Russland. Nå tar norske myndigheter grep for å hindre en gjentagelse.

November 2021: Migranter fra Midtøsten og andre steder forsøker å passere grensen mellom Hviterussland og Polen. Over 12.000 polske soldater forsøker å stanse dem.
  • Robert Gjerde
    Journalist

Utlendingsdirektoratet (UDI) har bestemt seg for å etablere et nytt, ordinært asylmottak i Sør-Varanger kommune.

Mottaket åpner 1. desember.

Bakteppet er strømmen av migranter som i høst har strømmet til EUs grenser fra Hviterussland. I hele år har migranter kommet til grenseområdene i EU-landene Latvia, Litauen og Polen. Særlig Polen har vært under hardt press.

Høsten 2015 kom 5500 asylsøkere til Storskog i løpet av kort tid. De kom fra blant annet Syria, Irak, Afghanistan og afrikanske land. Regjeringen Solberg hastebehandlet lovendringer, etablerte ny asylinstruks og forhandlet med Russland om en løsning. Da dette var på plass, opphørte trafikken nærmest på dagen.

Kan dette skje igjen?

En gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen i november 2015.

Fortsatt spent i Polen

På grensen mellom Polen og Hviterussland var situasjonen i helgen fortsatt vanskelig.

Ifølge polske myndigheter har 10.000 migranter forsøkt å komme seg ulovlig over grensen til landet siden august.

Polen har sendt mellom 12.000 og 15.000 soldater til grensen. De skal hindre flyktninger og andre migranter i å passere.

Så sent som søndag oppga polske myndigheter at de stanset flere større grupper med migranter som fredag kveld forsøkte å ta seg over grensen.

Fortsatt spekuleres det i at Hviterussland bruker migrantene fra land som Irak, Syria, Jemen og Afghanistan i et storpolitisk spill for å straffe EU-landene. Disse landene har iverksatt sanksjoner mot det autoritære hviterussiske regimet.

Returen er i gang. Torsdag før helgen landet et fly med 430 irakiske migranter og andre flyktninger i Erbil i Nord-Irak.

Les også

Etter nesten to uker i skogen i Hviterussland ga Nabil opp. Drømmen om Europa ble knust.

I skogen på grensen mellom Polen og Hviterussland har en gruppe flyktninger fra Irak, Kongo og Kamerun bedt om hjelp fra aktivister. Flere hundre migranter har befunnet seg i dette grenseområdet de siste ukene.

– Plan ble lagt før situasjonen oppsto

UDI-direktør Frode Forfang sier til Aftenposten at planene for etablering av et nytt asylmottak i Sør-Varanger ble lagt før den spente situasjonen som har oppstått mellom Hviterussland og EU-landene.

– Men det som har skjedd her ved grensene mot først Litauen og Latvia og nå senere Polen, illustrerer en sårbarhet som også er relevant for Storskog, skriver han på e-post.

Forfang peker på at norskegrensen ved Storskog også er en yttergrense for Schengen.

– Er det grunn til å frykte at noe lignende kan skje på Storskog?

– Når mange andre veier inn i Europa blir vanskeligere å bruke, vet vi at migranter og smuglere vil lete etter nye muligheter. Vi har ingen indikasjoner nå på at noe skal skje på denne grensen. Samtidig er vi helt prisgitt grensekontrollen på russisk side. Forhold kan endre seg. Derfor er det klokt å ha en beredskap, sier Forfang.

Jobbet med norsk beredskap siden 2015

Mange tror at det er Russlands president Vladimir Putin som trekker i trådene. At Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko har Putins fulle støtte for det han gjør, er også hevdet hyppig.

UDI har helt siden 2015 jobbet sammen med politiet for å sikre en nødvendig beredskap for eventuelle asylankomster over Storskog. Blant annet har det vært gjennomført beredskapsøvelser, koordinert av politiet. Der har UDI og flere offentlige aktører deltatt.

– En del av beredskapen er å kunne håndtere innkvartering i den første ankomstfasen på en bedre måte. Det er grunnen til at UDI etablerer et eget ordinært asylmottak i Sør-Varanger kommune, sier Forfang.

Han opplyser at mottaket vil ha 150 plasser, hvorav 15 reserveres for sporadiske ankomster av asylsøkere på Storskog.

Ved større ankomster kan hele mottaket gjøres om til en mellomstasjon, ifølge Forfang.

– I tillegg disponerer vi Vestleiren rett ved flyplassen i Kirkenes. Her er det fasiliteter som kan brukes til politiets ankomstregistrering. Det vil også i en gitt situasjon være mulig å sette opp brakker for innkvartering, som høsten 2015, men det vil ta noe tid, sier Forfang.

Les også

  1. Hun spontanaborterte i skogen og flyktet til Frankrike. Nå blir det vanskeligere for dem som følger etter.

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Hviterussland
  3. Flyktninger
  4. Grensekontroll