Norge

Boligblokker i hagen

Det tetner til på Røa i Oslo, der boligblokker popper opp i villastrøket. Prosjektet "Røa Have" skal bestå av 94 nye boliger.

  • >
  • >rolf Øhman (foto)<br
  • Liss Hegge<br

"Røa Have" begynner i Vækerøveien 191 og strekker seg mot Røa sentrum og plassen foran samfunnshuset. Hvor det før var trehus i hagene skal det nå bygges boligblokker. Åtte i tallet fordelt på fire byggetrinn.Arbeidene er i full gang med første byggetrinn, som består av fire boligblokker. Fremdriften går etter planen, og alle de 52 leilighetene er solgt. — Men saksbehandlingen av reguleringsplanen for Røa og rammetillatelsen for vårt prosjekt har vært en utrolig langdryg prosess. Arbeidet har foregått i en årrekke. Myndighetene ønsket i utgangspunktet et enda mer bymessig preg med sammenhengende kvartalsstruktur. Dette er justert i de godkjente planene der arkitekten har brutt opp volumene mer, sier prosjektleder Anders Winter Andersen i Sohlberg & Toftenes AS.

Uenighet.

— Politikernes uenighet gikk på utnyttelsesgrad, etasjetall og sammenhengen mellom torget og resten av utbyggingen. Blokkene fikk kuttet en etasje og blir nå på tre etasjer pluss en inntrukket etasje. I tolvte time ble det besluttet at Røa sentrum skal opparbeides til offentlige areal. Reguleringsplanen har i dag en rekkefølgebestemmelse der avtale om hvordan torget skal opparbeides må foreligge før vi kan begynne på byggetrinn tre med hjørneblokker i krysset Vækerøveien/Austliveien, opplyser han. Både de gamle murblokkene i krysset Vækerøveien/Austliveien, en gammel sveitservilla, en tomannsbolig og en løe skal bort. Men rivingstillatelsen for villaen lar vente på seg, selv om det er regulert i planen. Byantikvaren har på sin side innvendinger mot å rive en sveitservilla på tomten. "Røa Have" besto opprinnelig av fem tomter. Samtlige er i dag eid av byggherren Røa Centrum AS. Bak firmaet står en Røa-familie av kusiner og fettere, opplyser selskapets styreleder, Kjell Brevik. HRTB AS Arkitekter MNAL laget en studie i forbindelse med reguleringsplanleggingen. Det var en type leiligheter med svalganger. Da det kom til utbyggingen, valgte Centrum AS å sende arkitektoppdraget ut på anbud. LPO arkitektur & design as fikk oppdraget, der blant andre sivilarkitekt MNAL Arvid R. Ruud står for utformingen.

Stramme rammer.

— Den største utfordringen ligger i selve fortettingen. For den politiske planen innebærer mange stramme rammer. Politikerne vil fortette og urbanisere Oslos bydelssentra for å få nytt liv i områdene. Og når det skal bygge nye boliger, er det lurt å fortette i områder hvor infrastrukturen er på plass. På Røa er det et poeng at du kan ta T-banen til sentrum på ti minutter, mener Ruud.De fire første blokkene i "Røa Have" legges rundt et tun som beskyttelse for fellesarealene. Ruud beskriver blokkene som tidstypiske; at de ligner andre nybygg som kommer opp for tiden. - Husene blir rolige, harmoniske og enkle i ordets beste betydning. Fasaden vil bli kledd med lys grå tegl. På hvert hjørne ligger åpne, tilbaketrukne balkonger, mens mindre balkonger stikker ut på langsiden. De som bor i første etasje får egen hage ut mot fellesarealet. Beboerne får underliggende parkering og heis direkte opp til leiligheten, sier Ruud.Han lover gode, effektive planløsninger med mye lys fra enten vestvendte eller sydvendte vinduer. Folk kan velge om de ønsker åpen løsning mellom kjøkken og stue eller ikke.

Flere tomter.

— Vi har truffet markedet godt med miksen av leiligheter. Alle i første byggetrinn er solgt. Kjøperne er hovedsakelig folk med en eller annen tilknytning til Røa, og majoriteten ligger over +55 år. Flere velger å flytte fra hus i eplehager til noe mer lettstelt. Noen er oppvokst i bydelen og ønsker seg tilbake, sier Brevik.Styrelederen mener at prisene i "Røa Have" ligger i underkant av andre nybygg på Røa. Til sammenligning har boligene ved Røa kirke bedre beliggenhet og høyere prisklasse. - Det virker litt trangt mellom blokkene i "Røa Have"?- Utnyttelsesgraden er ikke spesielt høy. Det er lave bygninger, og reguleringsplanen legger opp til gode uteareal.- Hva med naboklager?- Naboklagene er delvis de samme som ble fremført i forbindelse med reguleringsplanen; utnyttelse av tomten og høyde på husene. Vi forholder oss til bygningsloven, sier Brevik kort.

  1. Les også

    Naboene protesterer

Sveitservillaen står på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Utbyggeren ønsker den vekk. Foto: ROLF ØHMAN

Fra fellestunet som ligger skjermet av fire blokker. Foto: SJUR M. MOE

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Snart kan utsikten forsvinne. I et av Oslos eldste nabolag har kommunen tillatt to ekstra etasjer.

  2. DEBATT
    Publisert:

    OBOS svarer på kritikk av boligprosjekt på Ammerud: En sirkel for fremtiden

  3. OSLO
    Publisert:

    Prisnominerte, rimelige boliger for unge står ferdig på Furuset i Oslo

  4. OSLO
    Publisert:

    Åtte års venting er over – slik blir det nye hindutempelet

  5. OSLO
    Publisert:

    Bygger boliger i Bjørvika spesielt for «kultureliten»

  6. OSLO
    Publisert:

    For første gang kan et stort eneboligområde i Oslo bli revet