Norge

Studieoppskriften på suksess

Petter Stordalen er kjent som hotellkongen, Anne B. Ragde som suksessforfatter, Helge Lund som konsernsjef i Statoil. Hva studerte de for å oppnå suksess?

Hotellkonge Petter Stordalen, bestselgende forfatter Anne B. Ragde og Statoil-sjef Helge Lund forteller om hva de studerte og om de har hatt bruk for det de lærte. Foto: SCANPIX, AFTENPOSTEN

  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Les også:

Redaktøren kaller seg halvstudert røver. Samfunnsdebattanten mener han kunne droppet ex.phil. Oljeanalytikeren ga seg først etter elleve år under leselampen. Vi spurte hva slags utdanning de tok, hva de har fått mest bruk for, og hva de ville valgt i dag?

FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX Foto: Roald, Berit

Anne B. Ragde (52), forfatter, Trondheim

Jeg er cand.philol med fagene engelsk, fonetikk og lingvistikk fra Trondheim. Det jeg har fått mest bruk for, er selve språkdelen. Jeg studerte mye grammatikk. I tillegg var sosiolingvistikken viktig, kroppsspråket og alt du kommuniserer utover selve ordene. Det handler om at du trener opp en analytisk evne til å fravriste mekanismene også i de hverdagslige situasjonene. Det er ekstremt viktig som forfatter. Skulle jeg valgt på nytt, ville jeg ikke valgt forfatterskole eller forfatterkurs. Jeg ville heller søkt meg inn på journalisthøyskolen. Det å mestre håndverket kommer foran alt annet. Du må ha skrivetrening, ikke bare kunne tenke og føle.

FOTO: FRODE HANSEN/VG Foto: Hansen, Frode

Tommy Sharif (33), direktør i Sharif-konsernet

Førerkortet er det eneste papiret jeg har. Jeg fullførte grunnskolen, men strøk i alle fag på videregående. Det jeg har hatt mest brukt for, er nok førerkortet, som er utrolig viktig i min arbeidssituasjon. Dessuten har jeg hatt god bruk for språk, blant annet engelsken jeg lærte på ungdomsskolen. Når jeg holder foredrag for banksjefer eller BI-studenter, får jeg ofte spørsmål om jeg anbefaler folk å slutte skolen. Svaret er nei. Jeg anbefaler alle å fullføre skolen. Uten utdannelse er det små muligheter for å lykkes. Men for egen del hadde jeg uansett ikke tatt utdanning på høyskole eller universitet. Skole er ikke noe for meg. Men skulle jeg lært mer, ville jeg fokusert på språk. Du skal ikke på høyt businessnivå for å få forstå at Norge er et lite land.

Marte Gerhardsen (37), generalsekretær i Care

Jeg har en mastergrad i statsvitenskap fra London School of Economics. Før det studerte jeg sosialøkonomi på Blindern i to år, tok et mellomfag i statsvitenskap og hadde et halvår som Erasmusstudent i Amsterdam. Det siste var veldig gøy, med litt public relations, russisk historie og kurs i sex og politikk basert på Foucaults idéer. I tillegg har jeg Utenriksdepartementets aspirantkurs. Jeg synes det er veldig godt å ha økonomien i bunn, det er veldig nyttig. Samfunnsøkonomi er et analyseverktøy og et håndverk. Hvis jeg skulle valgt om igjen, hadde jeg ikke gjort så mye annerledes. Det viktigste er å gjøre ting man synes er interessante og meningsfulle. Da presterer man bedre.

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Foto: Cornelius Poppe

Helge Lund (47), konsernsjef i Statoil

Jeg har Luftforsvarets befalsskole i Stavern, er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og er Master of Business fra INSEAD i Frankrike. Utfordringene blir stadig mer komplekse, og god faglig bakgrunn gir bedre grunnlag for å angripe vanskelige problemstillinger analytisk og systematisk. Også det å jobbe i team i et internasjonalt miljø har gitt meg nyttige erfaringer, for eksempel i forhold til den internasjonale veksten Statoil nå er inne i. Jeg har ikke angret på den utdannelsen jeg tok. Den har bidratt til å gi meg interessante og spennende muligheter. Ut fra de erfaringene jeg har gjort meg i olje— og gassnæringen, ser jeg at det å satse på realfag er viktig. Men først og fremst vil mitt råd være å velge en utdannelse man virkelig brenner for.

FOTO: RUNE BJÅSTAD/EU-DELEGASJONEN Foto: RUNE BJÅSTAD/EU-DELEGASJONEN.

Oda Sletnes (56), EU-ambassadør

Jeg er utdannet sivilarkitekt fra NTH, og har i tillegg studert økonomi, jus og forvaltning ved distriktshøyskolen i Rogaland. Jeg har også et masterprogram i endringsledelse fra BI. Jeg jobbet fire år som arkitekt, men jeg er jo et samfunnsinteressert menneske, så jeg søkte meg til utenrikstjenestens aspirantkurs. Jeg har så varierte oppgaver i min jobb, at jeg synes all min utdanning har vært nyttig og relevant i forhold til det jeg gjør i dag. Det å velge et profesjonsstudium som både gir utdanning til et yrke og solid akademisk ballast, gjør at du kan velge mellom mye og supplere med annen kunnskap. Man er aldri ferdig utdannet. Jeg er kjempefornøyd med utdanningen min, og ville ikke valgt noe annet. Som arkitekt kan du tenke nytt, være kreativ, finne løsninger og sette ting sammen på nye måter.

FOTO: TERJE BRINGEDAL Foto: Bringedal, Terje

Sigurd Falkenberg Mikkelsen (34), utenriksjournalist i NRK

Jeg begynte med et år på universitet i Nantes og lærte fransk ordentlig. Deretter studerte jeg historie på Blindern. Hovedutdannelsen min har jeg fra Sciences Po i Paris, der jeg studerte statsvitenskap med hovedvekt på internasjonale studier. Det jeg har hatt mest brukt for er evnen til å skjære igjennom, se hva som er viktig og strukturere en stor informasjonsmengde. Dessuten er det veldig viktig å ha et alternativt intellektuelt ståsted. Verden ser litt annerledes ut fra Paris enn fra London, Washington og Oslo. Skulle jeg valgt om igjen, tror jeg at jeg ville valgt det samme. Og så ville jeg kanskje lagt inn et lengre studieopphold i Øst-Asia eller i den arabiske verden.

FOTO: PER-TORMOD NILSEN/VG Foto: Nilsen, Per-Tormod

Cathrine Sandnes (37), redaktør i Samtiden

Jeg er nok blant de siste halvstuderte røverne. Jeg har mellomfag i nordisk og litteraturvitenskap, og mangler vel et semesteremne på en cand.mag-grad. Men jeg hadde det veldig gøy på Blindern. Det var et sted der jeg opplevde en intens glede av læring. Alt jeg gjør i dag dreier seg om fortellerstrukturer og språk på et eller annet vis. Som redaktør jobber jeg med språk på samme måte som en tømrer jobber med trevirke. Derfor har jeg hatt god nytte av fagene jeg tok. Det er veldig mange fag jeg kunne tenkt meg å studere: historie, jus, sosialøkonomi. Men det er også viktig å skaffe seg arbeidserfaring. Jeg håper ungene mine velger noe fornuftig på NTNU.

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Foto: Aas, Erlend

Erling Kagge (47), forlegger Kagge forlag, tidligere polfarer

Jeg har juridikum fra Oslo og tilleggstudier i filosofi fra Cambridge. Hva jeg har hatt mest bruk for? En forståelse av og respekt for hvor komplekst og vanskelig det er å begripe hva som skjer i det store og i det små i verden. Til tider er det en bremsekloss å tenke for mye. Vondt kan det som kjent også gjøre. Andre ganger er det en glede og en forutsetning for å komme videre mellom ørene. Hva jeg ville valgt i dag? Hmmm... Slikt tenker jeg ikke på.

FOTO: JON HAUGE Foto: Hauge Jon

Thina Saltvedt (38), makrooljeanalytiker i Nordea Markets

Først ble jeg diplomøkonom ved BI, så tok jeg ett år med skatterett på det juridiske fakultetet. Deretter ble jeg Master of Science i business ved University of Manchester Institute of Science and Technology. Jeg har også doktorgrad i valutasikringsstrategier fra samme lærested. Til sammen har jeg studert i 11 år. Som analytiker har jeg hatt mye bruk for metodene og den analytiske tilnærmingen fra studiene. Tankegangen, måten å stille spørsmål og hente opplysninger på, har vært veldig nyttig. Jeg kunne også tenkt meg å studere biologi og andre naturfag. Men med jobben jeg har nå, synes jeg det jeg har studert er veldig samsvarende.

FOTO: KRISTIN SVORTE/ADRESSEAVISEN Foto: Kristin Svorte

Magnus Marsdal (35), forfatter og utreder i Manifest senter for samfunnsanalyse

Jeg har tolv års skolegang, og tok musikklinjen på videregående. Så har jeg syv vekttall fra ex.phil. Trondheim. Jeg meldte meg også på musikk grunnfag, men det var bare for å få gratis gitarlærer. Forberedende brukte jeg fire dager på, pluss eksamen. Hva har du fått mest bruk for? Det å lese og skrive. Men det kunne jeg egentlig før jeg begynte på skolen. Men et eller annet lærte jeg vel. Hva ville du valgt i dag hvis du skulle valgt om igjen? Da ville jeg droppet ex.phil. Det passer ikke for meg å studere. Jeg har lest ganske mye sosiologi, økonomi og historie på egenhånd. Bøkene er jo tilgjengelige. Dessuten har jeg jobbet som journalist fra jeg var 19 år. Og det lærer man også mye av.

FOTO: MAGNUS RIDOLA

Lubna Jaffrey Fjell (29), statssekretær i Kulturdepartementet

Jeg har studert sosiologi, offentlig rett og sammenlignende politikk. Så tok jeg en mastergrad i administrasjons og organisasjonsvitenskap. Jeg har vært politisk aktiv i hele studietiden, men forståelsen for forvaltning og politikk fra studiet, er viktig. I dag er jeg avhengig av et samspill med byråkratiet, så dette har jeg mye bruk for. Hvis jeg skulle valgt om igjen, ville jeg nok tatt jus. Det var det faget jeg trivdes best i. Faget ligger ikke langt fra statsvitenskapen, men samfunnet er jo bygd opp av mange lover, og du forstår veldig godt samfunnet gjennom jussen. Men det er jo ikke for sent ennå!

FOTO: BENEDICTE BRINCHMANN Foto: Benedicte Brinchmann

Petter Stordalen (46), direktør og eier i hotellkjeden Choice

Jeg gikk på KI, Kjøpmannsinstituttet. Deretter tok jeg ett år på Norges Markedshøyskole, men sluttet tidlig da jeg fikk jobb som senterleder på City Syd i Trondheim. Hva jeg fikk mest bruk for? Jeg kan ikke peke på en spesifikk ting, annet enn at utdannelsen totalt sett har vært viktig for meg. Jeg startet vel nokså umoden, men de siste årene jobbet jeg mye og trivdes veldig godt som student. Det jeg lærte både innenfor og utenfor klasserommet har helt klart betydd mye for meg senere. Jeg skulle gjerne studert mer dersom jeg ikke hadde fått jobb så tidlig. Jeg har ikke noen spesielle tanker om fag eller retning, men skulle gjerne tatt ett eller to år i utlandet.

Trenger du karrièreråd? Kontakt våre jobbeksperter her.