Norge

- Kronprinsparet kan ikke gjøre hva de vil. De kan gjøre hva vi vil.

BI-professor Peggy Brønn mener kronprinsparets valg av privatskoler for barna endrer kongehusets motto. Fra Alt for Norge til Alt for Meg.

BI-professor Peggy Brønn. Monica Strømdahl

  • Wenche Fuglehaug
    Journalist

— Blir ikke prinsesse Ingrid Alexandra norsk nok når hun begynner på en internasjonal skole?

— Jeg tror hun taper mye ved å bli fjernet fra sitt nærmiljø i Asker. Et miljø som representerer et bredt lag av folket. Hun begynner på en skole der få elever er norske og har vanlig norsk bakgrunn.

- Hva går hun glipp av?

— Som amerikaner kjenner jeg godt til Oslo International School (OIS). Den er overhodet ikke representativ for det norske samfunnet. Ingrid Alexandra vil ikke lære vanlige norske barn så godt å kjenne. Elevene som går på OIS er ambassadebarn, barn med foreldre i oljeselskap eller andre firmaer og i yrker som har stor status og høye lønninger.

- Er det annerledes med valget av Montessoriskolen til prins Sverre Magnus?

— Ja, der går elever med større ulik bakgrunn, slik jeg kjenner skolen.

- Er OIS en eliteskole?

— Ja, det kan man si. Folk med god råd går der, og skolen legger stor vekt på prestasjoner. Elevene der møter strengere krav til faglig dyktighet og mer disiplin enn i den norske fellesskolen. Den norske skolen er god på sosiale ferdigheter, ferdigheter som betyr mindre på OIS.

- Hvordan tolker du kronprinsparets brudd med nærskolen til barna?

— Valget er en mistillit til den norske enhetsskolen. Absolutt. Man kan ikke tolke det annerledes. Hvis den norske skolen er god nok for alle norske barn, bør den være god nok for en norsk prinsesse også.

- Kronprinsparet sier at Ingrid Alexandra må lære seg grunnleggende engelskkunnskaper?

— At det blir nevnt som årsak eller motiv er urimelig. Er det ett fag norske barn og ungdommer mestrer godt, så er det engelsk. I alle fall gjennomgående. På BI får jeg studentene rett fra videregående, og jeg underviser på engelsk og bøkene er på engelsk. De fleste mestrer det bra, uten å klage.

- Så du som amerikaner mener vi nordmenn er ganske gode i engelsk?

— Absolutt. Forbausende gode. Hvis prinsessen strever faglig, med engelsk, matematikk eller noe annet, har familien de beste ressursene til å gi henne ekstraundervisning. Senere kan hun lære utmerket engelsk, ved for eksempel å være utvekslingsstudent i USA eller Storbritannia et år.

- Ble du overrasket da du hørte om skolevalget?

— Umiddelbart ble jeg veldig overrasket. Valget går på tvers av alt det kronprinsparet tilsynelatende står for. Alle forventninger de selv har bygget opp siden de giftet seg. Troverdigheten deres er svekket.

- Bør ikke kronprinsparet selv få velge hvilken skole barna skal gå på?

— Jo, i prinsippet, fordi de er private mennesker som gjør private valg. Men i realiteten er det ikke så enkelt. Kongehuset er en merkevare som eksisterer så lenge den er etterspurt. Nå er den etterspurt fordi flertallet blant befolkningen ønsker monarki som landets styreform. Nordmenn ønsker dem fordi de oppfyller våre forventninger. Disse forventningene er igjen definert og bygget opp av dem selv.

- Kan du forklare nærmere?

— Kongehuset har et motto: Alt for Norge. Det har fulgt våre konger fra Haakon, via Olav til Harald. Det er de kongelige selv som har definert at de ønsker å være folkelige gjennom sitt valgspråk. I Storbritannia betegnes det norske monarkiet som "bicycle monarchy " fordi de kongelige omgås vanlige folk.

- Og det gjør ikke kronprinsparet lenger?

— Jeg vet ikke hvem de omgås privat, men de er etter min mening i ferd med å distansere seg fra folket ved å bryte med den norske skolen. Mitt poeng er at vi må være bevisst hva mottoet "Alt for Norge" innebærer og hva det fylles med. "Alt for Norge" bør kanskje endres til "Alt for Meg", eller til "Alt for verden".

- Er det ikke bra at kronprinsparet er opptatt av mangfold og flerkulturelle verdier?

— Jo, det er fint. Men hvis det er den dimensjonen de ønsker å gi sin datter, kunne hun gå på en norsk skole på Grünerløkka eller et annet sted i Oslo der det er et multikulturelt skolemiljø, ikke elitistisk.

- Hva betyr det egentlig å være folkelig, og hvorfor er det så viktig at de kongelige er folkelige?

— For meg er ordet folkelig "å være sammen med og omgås folk." Utfordringen er at nordmenn kanskje ikke har definert hva folkelig betyr, og hva ordet innebærer. Folkelig er også et veldig relativt begrep. Noen vil jo si det er mer folkelig å gå på en OIS som koster i underkant av 200.000 kroner årlig enn en privatskole som koster 500.000 kroner. Tross alt.

- Hvorfor kan ikke Haakon og Mette-Marit stake ut sin egen kurs og gjøre hva de vil uten å få kritikk?

— Ingen er tvunget til å være kongelige. De er kongelige fordi vi lar dem være det. Det er feil å si at de er født til rollen og må dø med rollen. Når de har sagt ja til sine forpliktelser, innebærer det en identitet, en moral og en forventning som må innfris. Nei, kronprinsparet kan ikke gjøre hva de vil. De kan gjøre hva vi vil. Hva folket vil.

- Er ikke det strengt?

— Kanskje, men sånn er det å være kongelig. De som er "just rich" kan bruke penger på det de vil og sende barna sine på privatskoler. Sånn er de, vi forventer ikke annet. Men når folkelige Haakon og Mette-Marit velger som rikingene, blir det feil for mange, og derfor får de mye kritikk.

- Aps Martin Kolberg sier denne saken er slutten på monarkiet?

— Han virket oppriktig sjokkert, men jeg tror han tar feil. Debatter om monarki og statsformen blusser opp med jevne mellomrom og dør alltid ut ganske fort. På den annen side utfordrer denne saken norske grunnverdier. Det har tatt flere generasjoner å bygge opp identiteten til det norske kongehuset. Det må være helt klart for de kongelige at deres identitet henger tett sammen med et innhold. Det innholdet bestemmer du og jeg. Ikke de. Privatskoler kræsjer med det innholdet.

- Før var det snakk om A eller B-klassen for prinsessen, går hun nå i overklassen?

— Nei, overklasse har vi vel ikke i Norge. Men OIS var aldri ment for vanlige unger.

wenche.fuglehaug@aftenposten.no

Twitter:@fuglehaug

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Haakon og Mette-Marit skal ansette «varm og trygg omsorgsperson» for barna sine

  2. NORGE

    Prinsesse Ingrid Alexandra bytter fra privatskole til offentlig ungdomsskole

  3. SID

    Derfor er det på tide å avvikle monarkiet

  4. KOMMENTAR

    Prinsesse på skolevei | Harald Stanghelle

  5. VERDEN

    William og Kate vil besøke en type barnehage som er helt unik for Norge

  6. A-MAGASINET

    Ingrid Alexandra blir tenåring i dag. Redaktørforeningen tror pressen fortsatt vil behandle henne varsomt - men ikke med silkehansker.