Norge

Tror lærerne lar seg presse til å sette gode karakterer

Ungdommene får litt bedre karakterer enn før. Det kan skyldes at lærerne gir etter for press, mener professor.

ta04f123_doc6lurq0d46d21kk2sqo0v-7YnYMPaJ3q.jpg
  • Jørgen Svarstad

Elever som avslutter ungdomsskolen, får litt bedre karakterer nå enn de gjorde for seks år siden.

Antall grunnskolepoeng har økt fra 39,5 i 2009 til 40,8 i 2015, visertall som Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn. Grunnskolepoeng er gjennomsnittskarakter ganget med ti.

Det betyr at karaktersnittet har økt, og det har økt i alle fylker.

Men samtidig er karakterene på de skriftlige eksamenene blitt dårligere.

Det kan bety at lærerne lar seg presse til å sette gode karakterer, mener professor og skoleforsker Hans Bonesrønning ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU. For mens elevenes faglærer setter standpunktkarakter, bestemmes eksamenskarakteren av en ekstern sensor.

— Man frykter at dette viser karakterinflasjon. Alle lærere i dag opplever et veldig press på å sette gode karakterer, sier Bonesrønning.

Han utdyper:

— Elevene og foreldre presser på for bedre karakterer. Lærere blir ofte sammenlignet med hverandre. De upopulære lærerne er de som holder tilbake på karakterene. Over tid kan det utvikle seg en holdning blant lærerne der de gir etter for dette presset.

Her er utviklingen i antall grunnskolepoeng:

skolepoeng-5aZ1AV0ZNO.jpg

Kilde: SSB

Her kan du se om din videregående skole er streng eller snill med karakterene.

Det har ikke vært karakterfremgang for noen av de fire skriftlige eksamenene fra 2009 til 2015. Eksamenskarakterene i norsk hovedmål er uforandret, mens de gikk ned i matematikk, engelsk og norsk sidemål. Mest ned gikk eksamenskarakteren i matematikk, fra 3,4 til 2,9. Men standpunktkarakteren i matematikk ligger uforandret på 3,5.

eksamenskarakterer-pNmQ53Xp2V.jpg

Bonesrønning mener man bør holde karakterene i muntlig eksamen utenfor sammenligningen.

— Presser elever og foreldre mer nå enn før?

— Det står mer på spill for elevene nå enn tidligere, sier han og viser til at konkurransen om skole- og studieplasser har hardnet til.

  • Det er også store forskjeller mellom landets videregående skoler, ifølge en forskningsrapport fra 2013. Her kan du se hvor de «beste» og «dårligste» videregående skolene er. 
    Bonesrønning beskriver standpunktkarakterer som «en skjør plante».

— Hvis det ikke foregår koordinering av karaktersettingen, vil hele systemet stå i fare for å bryte sammen. Mange vil oppleve det som urettferdig å konkurrere om plass på videregående med dem som har lærere med en liberal karakterpraksis. Hvis elever opplever at det er enkelt å få femmere og seksere, kan de få et sjokk når de starter på videregående. De vil oppleve at de ikke lenger presterer på det toppnivået de fikk inntrykk av at de var på, sier Bonesrønning.

Utdanningsforbundet: - Kan ikke utelukke press

  • Tidligere i år regnet Statistisk sentralbyrå også ut hvilke Oslo-skoler som bidrar mest og minst til elevenes læring. Det viste seg at barna på vestkanten har de «beste» skolene.Se oversikten her.
    Nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal sier:

-Vi kan ikke utelukke at lærere utsettes for et slikt press, men vi har ikke håndfast dokumentasjon på at det skjer. Vi vet at det ligger et press mot skolen om at elevene skal prestere bedre. Om det er grunnen til spriket, er det verdt å se nærmere på.

-Tror du lærerne gir etter for karakterpress?

— Jeg tror lærerne har stor integritet når det gjelder å sette karakterer, men samtidig vet vi at mange lærere er bekymret for dette.

Se hva foreldre mener om alle testene som gjøres i Osloskolene:

Her er flere tall fra undersøkelsen:

Karaktersnittet har økt i alle fylker, men det er variasjoner mellom både fylker og kjønn.

Her er fylkesoversikten for antall grunnskolepoeng:

Ifølge SSB-tallene er det jentene i Akershus og Hordaland som har det høyeste karaktersnittet, mens guttene i Finnmark kommer dårligst ut.

Elevene får best karakterer i kroppsøving, kunst og håndverk og musikk, med en snittkarakter på 4,4 til 4,5.

I disse fagene har ikke elevene eksamen.

— Det er kanskje her det er mest opp til lærernes skjønn og disse fagene som har mest uklare vurderingskriterier, sier professor Bonesrønning.

Her er oversikten over snittkarakterene i de ulike fagene (standpunktkarakterer):

  • Matematikk og norsk sidemål er de fagene hvor elevene får lavest karakter, både til standpunkt og på eksamen.
  • Kroppsøving også det eneste faget hvor guttene har et høyere karaktersnitt enn jentene.
  • Jentene oppnår høyere karakterer enn guttene på samtlige eksamener, men forskjellen mellom kjønnene er minst i matematikk skriftlig og samfunnsfag muntlig, ifølge SSBs tall.
  • Sett under ett ligger jentene et godt hestehode foran guttene, med 43 grunnskolepoeng mot guttenes 38,6.

Presser arbeidsgiver lærerne?

Når det gjelder spriket mellom standpunkt— og eksamenskarakterer, minner utdanningsforbundets Steffen Handal om at de måler ulike ting. Det er ikke gitt at det trenger å være samsvar, mener han.

— I standpunktkarakteren ligger det en hel flora av kompetansemål, mens eksamen ikke vil kunne favne så bredt.

Handal spør seg også om kommuners og skolers fokus på resultater kan føre til at lærere setter bedre karakterer. Han viser til den såkalte «Campbells Lov». Den sier at jo mer en indikator brukes som grunnlag for beslutninger, jo mer vil den forvrenge og korrumpere det den er ment å måle.

— Vi har sett eksempler på at elever øver til kartleggingsprøver som skal avdekke læringsvansker. Da kan man spørre seg om man er blitt mer opptatt av resultatene enn elevenes læring, sier han.

Særlig Oslo kommune har fått kritikk for å være opptatt av ting som kan måles. Aftenposten har for eksempel tidligere fortalt at 123 Oslo-rektorer ble vurdert på en skala fra en til fem. 43 av dem fikk en toer.Etter dette droppet kommunen de omstridte rektorkontraktene. Lærere i Oslo kan også få lønnsøkning hvis elevene deres gjør det bra.

Les også

  1. Irske elever best i Europa til å fullføre skolen. Norske elever er blant de dårligste.

  2. Oslo best i nasjonale prøver - igjen

  3. Her er skoleresultatene de rødgrønne ville skjule

  4. Skoletester til ingen nytte