Stor mangel på legemidler i år. Dette lageret kan hjelpe oss ut av knipen.

2022 ser ut til å bli året med mest legemiddelmangel noen gang. Et nasjonalt beredskapslager ble etablert under pandemien. Det skal sørge for at Norge har nok av de viktigste legemidlene i inntil seks måneder.

I løpet av de to siste årene har Norge økt beredskapen av legemidler med Nasjonalt legemiddelberedskapslager. Farmasøyt Quynh Le er leder for B180, som lageret heter.

Det nye nasjonale beredskapslageret for legemidler har hovedkontor i Bergen og inneholder kritiske legemidler.

Etter årene med pandemi er forsyningskjeden i verden sårbar for stans i produksjonen, transportproblemer, mangel på råvarer og krisesituasjoner. Da kan leveransene til Norge svikte.

Hittil i år har det vært mangel på over 1285 legemidler, deriblant enkelte kolesterolsenkende legemidler, kortisontabletter og øyendråper.

Mange pasienter har måttet vente noen uker på legemidler. Det har hendt at pasienter ikke har fått de medisinene de skulle hatt, eller har måttet bytte til andre legemidler.

– Det kan ta lengre tid enn ønsket å få tak i et legemiddel, sier farmasøyt Quynh Le. Hun er leder av beredskapslageret i Bergen.

Mangelen på legemidler har økt

Til tross for at Norge har fått et beredskapslager, er vi ikke i en situasjon der forsyningen av legemidler er sikret for det neste året. Det sier fagdirektør Hanne M. Andresen i Apotekforeningen.

Hun synes det er en bekymringsfull utvikling. Hun påpeker at 2022 ligger an til å bli året med flest rapporterte mangelsituasjoner i Norge.

Mens det hittil i år har vært mangel på 1285 legemidler, var tallet mye lavere for noen år siden. I 2017 var det «bare» mangel på 469 legemidler.

Mangel på legemidler betyr at det i løpet av en periode ikke er mulig å få tak i legemiddelet.

– Det er ikke er noen fasit på hva som blir mangelvare i fremtiden, sier Andresen.

Apotektekniker Liv Selbak finner frem medisiner til Haukeland sykehus.

Forhindrer at lagrene blir tomme

Beredskapen på medisiner i Norge er likevel blitt litt bedre de to siste årene.

B180 har allerede avverget flere mangelsituasjoner med legemidler. I år har det for eksempel avverget mangel på Xylocain injeksjon, en lokalbedøvelse som brukes i forbindelse med kirurgiske inngrep, og apocillin (penicillin).

– Vi fikk tilgang til alternativer til apocillin og xylocain. Det kan stå et annet navn på pakningen, men legemiddelet har samme virkestoff. Slik får pasientene behandlingen de skal ha, sier Quynh Le.

Legemidlene er spredt hos ulike grossister over hele landet. Lagrene fylles daglig på av legemidler til både primær- og spesialisthelsetjenesten. De forvaltes av Helse vest RHF og Sjukehusapoteka Vest HF.

Minst mulig kasseres

Beredskapslageret samarbeider blant annet med Mangelsenteret og Statens legemiddelverk for å følge opp hvilke medisiner som kan bli mangelvare.

– Et lager som er tomt, er tomt. Men vi jobber for å hindre at dette skjer, sier Le.

– Beredskapslageret fylles på og rulleres hele tiden, slik at alle legemidlene til slutt brukes av en pasient. Det er mye analysearbeid og planlegging. Minst mulig kasseres, sier Quynh Le.

Hun sier at det i statsbudsjettet er foreslått 110 millioner til legemiddelberedskap.

– De er ment til administrasjon av Nasjonalt legemiddelberedskapslager og kompensasjon til legemiddelgrossistene for å utvide beredskapslagringen, sier hun.

Vurderer å produsere antibiotika

Antibiotika er et av legemidlene som det kan bli vanskeligere å få tak i. I Europa produseres antibiotika i få land. I Norge vurderer myndighetene derfor å starte antibiotikaproduksjon. Helsedirektoratet har nylig presentert en mulighetsstudie på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Den viser at det er mulig med antibiotikaproduksjon i Norge.

Det er særlig aktuelt når det gjelder smalspektret antibiotika. De er effektive mot et begrenset utvalg av bakterier. Dermed øker de ikke risikoen for resistens i så stor grad som bredspektret antibiotika.

– apocillin er det mest brukte penicillinet her. I andre land er bakteriene resistente mot apocillin. De må bruke bredspektret antibiotika i stedet. Da blir det lavere etterspørsel og tilgjengelighet av apocillin i verden, og det blir vanskelig å få tak i, sier leder Urd Andestad i Norges Farmaceutiske Forening.

Hun mener Norge mangler en strategi som ser helheten for antibiotikaområdet.

– Å skulle starte legemiddelproduksjon selv, er krevende når det gjelder kompetanse og økonomi. Det er nok mulig å finne løsninger som er enklere og rimeligere enn å starte egenproduksjon, sier Hanne M. Andresen.