Norge betaler 20 milliarder for nye stridsvogner fra Tyskland

Regjeringen har bestemt seg. Norge skal kjøpe 54 tyske Leopard 2-stridsvogner. Det kan bli kjøp av ytterligere 18 vogner.

Med langtrekkende mobilt artilleri og stridsvogner i bakgrunnen presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) nyheten på hærens hovedbase Rena leir fredag. De første Leopard 2-vognene skal være klare i 2026.

Innkjøpet kommer kort tid etter at det ble kjent at Norge er blant landene som nå sender Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. Det var etter at Tyskland gikk med på at land kunne eksportere stridsvognene videre til krigsherjede Ukraina.

Støre sa fredag at Norges nære samarbeid med Tyskland hadde vært viktig i beslutningen om hvor de skulle kjøpe vogner fra.

– Forholdet til Tyskland er nært og godt. Og vi bygger nå videre på et nært strategisk og materielt industrisamarbeid mellom våre land, sa Støre.

Med innkjøpet får Norge også samme stridsvogner som flere andre europeiske land, blant annet Danmark og Sverige.

– Stridsvogner er Hærens hovedkampsystem både i Norge og hos våre viktigste allierte. Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i Nato, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

I dag har Norge 36 stridsvogner av typen Leopard 2A4. De norske Leopard-stridsvognene er over 40 år gamle, og regjeringen har vedtatt i Hurdalsplattformen at Norge skal kjøpe nye stridsvogner.

Stortinget godkjente anskaffelse av nye stridsvogner i 2021. Den opprinnelige planen var å kjøpe 72 stridsvogner. Men det har lenge pågått en intern debatt i Forsvaret om hvorvidt Norge burde kjøpe nye stridsvogner i det hele tatt.

Forsvarssjefen kritisk

Gram er blant dem som har ønsket seg nye stridsvogner. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er blant dem som er kritisk. Han var ikke til stede på pressekonferansen fredag. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan forsvarssjefen i november anbefalte forsvarsministeren å stoppe prosessen med å anskaffe nye stridsvogner til Hæren.

Da var prosessen allerede godt i gang. Det sto mellom Leopard 2A7, en nyere utgave av stridsvognen som Norge nå gir Ukraina, og sørkoreanske K2 Black Panther.

Forsvarsministeren sa fredag at politiske hensyn har vært viktige i prosessen og at de ikke hadde tid til å vente på de fagmilitære rådene fra forsvarssjefen i mai.

– Vi står i fare for å miste plassen vår i køen hvis vi ikke tar en avgjørelse, sa Gram.

I et intervju med Aftenposten svarer Gram dette på spørsmålet om hvordan han har lyttet til forsvarssjefen:

– Han er hørt. Når du hører på noen, så betyr ikke det at de får gjennomslag.

Gram mener opsjonen på å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner, gjør at de nå kjøper seg litt tid til å diskutere saken videre med forsvarssjefen. I mai skal Kristoffersen gi sitt fagmilitære råd før ny fremleggelse av langtidsplanen.

– Nå har vi skapt et rom for å gjøre en vurdering av å anskaffe andre viktige kapasiteter for Hæren, eksempelvis langtrekkende presisjonsild, luftvern og droner. Det er et uttrykk for at vi tar rådet til forsvarssjefen på alvor, sier forsvarsministeren.

Forsvarssjefen vil ha helikoptre

Norge mangler maritime helikoptre etter at den forrige kontrakten om NH-90-helikoptrene ble terminert. Forsvarssjefen har sagt til Aftenposten at han er på desperat jakt etter nye helikoptre.

– Han er ikke alene om å ville ha det. Vi jobber med å følge opp termineringen av NH-90-kontrakten, sier Gram.

Dette vil være en investering som går utenfor pakken på nær 20 milliarder kroner. Når dette eventuelt kan komme, ville han i dag ikke gå inn på.

Forsvarsministeren legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak.

– Det var et krevende råd å få i den fasen vi var i, fordi prosessen hadde kommet så langt.

– Hvordan er stemningen mellom dere to?

– Vi har hatt veldig god dialog og samarbeid hele veien. Diskusjonen om stridsvogn har gått i mange år og vært utredet i flere omganger. Og det er ulike syn på det internt i Forsvaret.

Finansminister Vedum la vekt på at kjøpet fra Tyskland vil utløse gjenkjøpsavtaler med norsk forsvarsindustri. Dette vil kunne gi lønnsomme kontrakter og arbeid i Norge for en rekke store og små bedrifter, sa han.

Delvis omkamp

Nå skal forsvarssjefen kjempe for å få gjennomslag for at det ikke kjøpes flere enn 54 stridsvogner, men at de brukes på blant annet droner.

– Vi skal nok ha en god dialog frem til jeg gir et råd i mai, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Aftenposten.

Hvorfor frarådet han nye stridsvogner? Forsvarssjefen peker på disse årsakene:

• Krigen i Ukraina. Russlands landmakt i våre nærområder er betydelig svekket.
• Finland og Sverige er på vei inn i Nato.
• Stridsvogner krever mye logistikk, drivstoff og vedlikehold. De veier mellom 60 og 70 tonn og er vanskelig å flytte over store avstander.
• De er sårbare for droneangrep.

Han er likevel ikke bekymret for Norges forsvarsevne.

– Dette valget er positivt for Forsvaret. Det er jo en styrking av Forsvaret. Nå vet jeg at vi skal ha en tung mekanisert brigade også fremover, som også oppfyller Natos krav, sier han.

Positive reaksjoner

Flere av partiene på Stortinget er positive til innkjøpet.

– Dette er et viktig tilskudd til bedret forsvarsevne. Nye stridsvogner vil gi Hæren betydelig økt kampkraft, sier Hårek Elvenes, forsvarspolitisk talsperson for Høyre.

Venstres Ola Elvestuen mener det er bra at regjeringen valgte tyske stridsvogner og europeisk forsvarsindustrielt samarbeid.

– Jeg er glad for at kontrakten er inngått og at dette nå kommer i stand, sier Elvestuen.