IS-kvinnen kom hjem i 2020. Hun har allerede sonet ferdig.

Dette venter trolig de to søstrene som returnerte til Norge tirsdag.

De to kvinnene ble natt til onsdag pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da de landet i Norge. De er siktet for deltagelse i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). De vil bli fremstilt for varetektsfengsling torsdag.

– De nekter straffskyld, sier forsvarer Geir Lippestad.

Allerede ferdig sonet

I januar 2020 ble en norskpakistansk kvinne hentet tilbake til Norge fra Syria. Hun hadde med seg sine to barn. Da hun ankom Norge, ble hun pågrepet.

Hun var den første såkalte IS-kvinnen som ble hentet tilbake til Norge. Saken ble en stor politisk sak i Norge. Det var blant annet den utløsende årsaken til at Frp gikk ut av Erna Solbergs regjering.

Hennes sak kan også belyse hva som kan vente de to kvinnene som nå er kommet hjem til Norge.

Kvinnen som ble dømt i fjor, har nemlig allerede ferdig sonet og er løslatt.

Redusert straff to ganger

Kvinnen som kom i hjem i 2020, reiste frivillig til Syria i 2013. Hun hevdet under rettsprosessen at hun kun var ektefelle, husmor og barnepasser. Og at dette ikke var det samme som å være delaktig i Den islamske staten.

• Hun ble like fullt dømt i tingretten mai 2021 for å ha deltatt i en terrororganisasjon. Den da 30 år gamle kvinnen ble dømt til fengsel i tre år og seks måneder. Dommen ble anket på stedet.
• I april 2022 ble hun nok en gang funnet skyldig i deltagelse i en terrororganisasjon. Men straffen ble redusert til fengsel i to år og seks måneder.
• I desember i fjor kom Høyesterett frem til at riktig straff for kvinnen er ett år og fire måneder i fengsel.

Hun fikk med andre ord straffen redusert to ganger.

Var de bare mødre?

De to kvinnene som nå er hentet hjem, er siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS, paragraf 136 a i straffeloven.

Sofie Høgestøl er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og ekspert på folkerett og internasjonale straffedomstoler.

Hun sier at høyesterettsdommen fra desember kan få betydning for søstrene fra Bærum. Særlig to punkter er aktuelle:

1. Et hovedpoeng i dommen fra Høyesterett er at fast omsorg for egne barn ikke kan straffes som deltagelse i IS. Men rollen som ektefelle og husmor kan vurderes som deltagelse i en terrororganisasjon.

– Isolert sett er det ikke nok til å bli dømt for deltagelse bare ved å ha passet barn og ha drevet husmorarbeid. Ifølge menneskerettighetene har man rett til privatliv. Men dette arbeidet kan inngå i en bredere vurdering om man ha deltatt i en terrororganisasjon, sier Høgestøl.

2. Et annet poeng er at høyesterett har trodd kvinnen på at hun har vært i en tvangssituasjon. Instansen har derfor delt mellom perioden der hun deltok frivillig og der oppholdet ikke var frivillig.

– Dommen er aktuell, men den viser også at i disse sakene vil det bli en konkret enkeltvurdering fra person til person. Dette handler om hva man kan bevise har skjedd i Syria. Det er alltid vanskelig å bevise noe som har skjedd utenfor Norges grenser, sier hun og legger til at dette er noe hun regner med at PST og påtalemyndigheten vil arbeide med i tiden som kommer.

Forsvarer Geir Lippestad er enig i at erfaringene fra den første saken vil bli viktige i saken mot søstrene.

– Det er helt åpenbart at spørsmålene rundt hva disse kvinnene er blitt utsatt for, vil være ting som vi som forsvarere og påtalemyndigheten vil være opptatt av. Jeg vil ikke gå inn i hva det er nå, sier han.

Kort strafferamme

– Kvinnen som kom hjem i 2020, har allerede sonet ferdig. Er det overraskende?

– Disse sakene er spesielle, svarer Høgestøl.

– I andre land er ikke kvinner blitt tiltalt for deltagelse på lik linje med mennene. Men norske påtalemyndigheter har gjort et prinsipielt valg om at dette skal være straffbart også for kvinner. Strafferammen er ikke veldig lang, man blir bare straffet for det konkrete som påtalemyndigheter klarer å bevise at man har vært med på. Og det er vanskelig når bevismaterialet er i Syria.

Ble funnet av Aftenposten

De to kvinnene fra Bærum reiste til Syria i 2013 da de var 16 og 19 år. De skal ha vært gift med hver sin IS-kriger, hvorav en var en norsk statsborger som trolig ble drept i Syria.

Aftenposten fant søstrene fra Bærum i Syria i 2019. Da passet de på fem foreldreløse norske søsken. De fem barna er senere hentet hjem til Norge.

Overfor Aftenposten hevdet «Leila» i 2019, den yngste av de to søstrene, at de ikke har gjort noe galt under oppholdet i Syria. Hun sier at de i oktober 2013 ikke dro til Syria for å slutte seg til IS, men for å «drive humanitært arbeid».

– Vi hadde et godt liv i Norge. Vi dro hit for å drive humanitært arbeid. Jeg savner moren min, mine brødre og norsk natur.

Hun fortalte da at barnet hennes har vært syk og underernært. Selv har hun astma og revmatisme.

Familien forsøkte å få søstrene til Somaliland, der de var født, uten hell. De to ble fengslet i Syria i desember 2021 og så løslatt i april.

De tre barna til søstrene har rett på norsk statsborgerskap gjennom kvinnene.

Forfatteren Åsne Seierstad ga ut boken «To søstre» om de to kvinnene i 2016.

Se Aftenpostens prisvinnende dokumentarserie «I ruinene av den islamske staten».

HELE SERIEN: