En alenemor ønsker seg gavekort på mat. En 7-åring ønsker seg gavekort på Ringo. Åpner vi våre julehjerter?

Julen nærmer seg. Det betyr også vinterkulde og matmangel både her i Norge og i utlandet. Påvirker de vanskelige tidene rundt oss vår egen vilje til å hjelpe andre?

Vi går mot jul. En høytid full av tradisjoner. Manges tanker går kanskje til god mat, tid med våre nærmeste. Et julehefte. Tre nøtter til Askepott. Pinnekjøtt. Eller kanskje torsk?

Men med krig i Ukraina, kraftig prisstigning og økte strømpriser, vet vi også at mange vil få en tøff jul. Betyr det vi åpner hjertene og lommebøkene våre for andre?

Dette sier hjelpeorganisasjonene.

Drømmer om gavekort på mat

Kjøpesenteret Torbyen utenfor Fredrikstad er pyntet til jul og shoppingen er i full sving for store og små.

Rett utenfor en eksklusiv klesbutikk og en gullsmed står et grønt juletre med dyprøde hjerter. På hvert hjerte henger et juleønske.

Hvert ønske tilhører et medlem av en familie som ikke kan velge fra øverste hylle.

Bare noen få vet hvem de er.

Men juledrømmene deres kan alle lese:

«Gutt 7 år – Gavekort på Ringo»

«Gutt 10 år – Lavalampe»

«Alenemor med 2 barn ønsker gavekort på mat»

«Tvillinggutter 6 år – Nobbeperler»

«Gutt 11 år Manchester fotballdrakt Haaland»

Konseptet er slik at familier som sliter økonomisk kan sende inn ønskelister, også blir deres ønsker hengt opp på trærne.

Alle som ønsker å hjelpe kan ta et hjerte, kjøper gaven, og leverer den inn på Boys of Europe, skriver kjøpesenteret på sine hjemmesider.

Våre egne julehjerter

Ordningen med slike julehjerter er etter hvert blitt en tradisjon flere steder i landet. Blant annet har Røde Kors organisert flere slike tilbud lokalt.

Nylig fortalte Røde Kors i Porsgrunn om at de merker ekstra trykk.

– I år er vi veldig redd for å ikke kunne hjelpe alle de barna som er meldt inn til oss, uttalte Siri Løite i Porsgrunn Røde Kors til NRK.

Også sentralt i Røde Kors merkes det en økt pågang av nordmenn om ønsker å hjelpe.

– Ønsketreet er en veldig fin måte som vanlige folk kan bidra på, sier Pernille Lemming i Røde Kors. Hun merker en økt vilje blant nordmenn som ønsker å bidra.

– Det er mange som vil melde seg som frivillige i Røde Kors nå, og det er kjempebra, sier Lemming.

Hun har likevel en bønn til nordmenn som vil hjelpe.

– Det er fint at frivilligheten skal stå på, men medmenneskelighet er også viktig, påpeker Lemming. Hun påpeker:

– En ting er at noen ikke har råd til å spise middag en dag, men vi må huske at de også faller også utenfor på andre arenaer.

Hun mener derfor at det å inkludere mennesker rundt oss med dårligere økonomi, også handler om hvilke valg vi gjør i våre liv.

– Vi kan ta med noen pølser inn i skogen og ha det hyggelig, i stedet for å dra på restaurant for å feire bursdagen til en 8-åring. For alt trenger ikke å være så dyrt, påpeker Lemming.

– Vi må tilbake til det enkle, invitere folk på et hyggelig måltid hjemme. Det kan vi være flinkere til generelt.

– Eller kanskje vi kan invitere til juleverksted, lage litt gratis moro. Det er vi så heldige i landet vårt, at vi får til.

Kirkens Bymisjon: – Merker økt giverglede

– Det er nok mange som har fått med seg at det er flere som har det vanskelig i Norge nå, og ønsker å bidra. Det sier Marthe Helene Bogerud, kommunikasjonssjef i Kirkens Bymisjon. Hun utdyper:

– Vi merker en økning i antall personer som ber om hjelp hos oss. Samtidig merker vi også økt giverglede. Det er ikke alle som har anledning til å gi, men vi ser at mange av dem som gir penger til oss donerer høyere beløp enn tidligere.

Kirkens Bymisjon forteller at de jobber for å hjelpe mennesker hele året.

– Samtidig ser vi at julen er ei ekstra sårbar tid for mange. Derfor inviterer vi til måltider og fellesskap mange steder rundt omkring i landet, både før og i julehøytiden. Vi er vi enormt takknemlige for at de som kan viser hjertevarme ved å gi til dem som ikke har. Det gjør at vi blir i stand til å hjelpe flere.

Gratis å sende julegaver til Ukraina

– Ukrainerne lider, og mangler viktige ressurser i hverdagen som mat, hygieneartikler og medisinsk utstyr, påpeker Kenneth Pettersen, pressesjef i Posten.

De tilbyr gratis frakt av alle pakker til Ukraina. Både adresserte og uadresserte.

– Vi ser at det har vært en vekst de siste månedene. Det er veldig gledelig. For ukrainerne går en kald vinter de går i møte, påpeker Pettersen.

Han opplyser at Posten til nå har kjørt 130 tonn med pakker til Ukraina.

Alle som ønsker å sende hjelp til ukrainerne, kan postlegge det. Posten står for frakten og tar ikke betalt for jobben.

Men ønsker du å sende julegaver til noen du kjenner i Ukraina, eller ønsker å sende en uadressert julegave bør du ikke vente for lenge, påpeker Pettersen:

– Skal man rekke å få det med før julaften, må det postlegges før 5. desember. Da kan vi være sikre på å få det med i lastebilen
som kjører 9. desember.

– Eller lastebilene?

– Å ja, det skal ikke stå på oss, vi har kapasitet til å kjøre mange lastebiler.
Vi vil fylle dem opp. Ingenting vil glede oss mer enn om vi klarer å kjøre av gårde flere lastebiler.

– Sender man uadresserte pakker, er det fint om man merker hva innholdet er, legger Pettersen til.

– Hva tenker dere er greit å sende, hvis man ønsker å sende uadresserte pakker?

– Det som det er behov for, er mat med lang holdbarhet. Og dyremat. Hygieneartikler. Lommelykter, powerbanks, førstehjelpsutstyr. For å nevne noe.