Solveig Horne: – Barn som er utsatt for vold bør få større rettssikkerhet

– Dette strider mot folks rettsfølelse, sier Solveig Horne (Frp) om dommen i rettssaken fra Lofoten, der mor og stefar ble frikjent for grov vold mot spedbarnet sitt.

Søndag skrev Aftenposten om en dom fra Lofoten tingrett der retten mener mor, stefar eller begge står bak skadene på en guttebaby.

Siden det ikke var mulig å bevise hvem av dem som hadde gjort det, ble begge frifunnet både for voldsbruk og for medvirkning.

Riksadvokaten har bestemt at saken ikke skal ankes. Dommen er dermed rettskraftig.

– Dette strider mot folks rettsoppfatning, sier Solveig Horne (Frp), medlem i justiskomiteen på Stortinget og nylig avgått barne- og likestillingsminister. – Folk skjønner ikke hvorfor disse ikke får sin straff, sier hun.

Mandag vil Horne ta opp saken i et brev til justisminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Jeg vil spørre om det er noe i lovverket vårt som ikke er godt nok for å ivareta barns rettssikkerhet og skjerme dem fra vold og overgrep, påpeker hun.

• Les hele saken om babyen i Lofoten som ble påført store skader: – Saken burde vært anket, mener bistandsadvokaten.

– I denne saken er det vanskeligheter med bevisene som gjør at de ikke blir dømt. Kan man gjøre noe med det?

– Det er selvsagt viktig at vi ikke dømmer folk uten å ha bevisene i orden. Men vi vet at det er ekstra vanskelig med bevisføringen i saker der små barn er utsatt for vold i hjemmet. Dette må det være mulig å gjøre noe med, blant annet ved å gjøre politiet bedre i stand til å etterforske slike saker, sier hun.

Horne stusser over at riksadvokaten ikke anker saken.

– Det er viktig at man får belyst slike saker skikkelig, og det er ikke første gang foreldre frifinnes for voldstiltale mot barnet sitt på grunn av manglende bevis, selv om det er utelukket at andre kan ha påført barnet skader. Dette er i ferd med å skape presedens, sier Horne.

• Les Inge D. Hanssens kommentar: Gutten ble grovt mishandlet fra fødselen. De to som hadde omsorgen for ham, går fri.

– Likhetstrekk med «Jakob»-saken

Brit Kjelleberg var bistandsadvokat seks uker gamle «Jakob», som ble påført 19 ribbensbrudd. Dommen i ankesaken i Borgarting lagmannsretten vakte sterke reaksjoner for knapt tre måneder siden: Ingen av foreldrene ble dømt for volden mot den seks uker gamle «Jakob», selv om dommerne også i denne saken var sikre på at en av dem eller begge påførte ham skadene. Begge ble dømt for å ha unnlatt å hjelpe gutten.

– Det er nok dessverre mange likhetstrekk i disse sakene. Jeg kjenner ikke detaljene i saken fra Lofoten, men min opplevelse i «Jakob»-saken var først og fremst at det fremsto som vanskelig for påtalemyndigheten å ta inn over seg at også mødre kan være voldsutøvere, sier hun.

– Det førte til at etterforskningen veldig tidlig ble ensrettet, noe som hang igjen i den rettslige behandlingen.

Kjelleberg sier utfallet i de to sakene er noe som opprører de fleste av oss, uten at hun tror man vil finne et perfekt system for å straffeforfølge vold mot barn noen gang.

– Vi vil nok aldri vil få dømt alle som gjør noe straffbart fordi det er strenge beviskrav i Norge. Sånn må det også være, så ingen uskyldige skal bli dømt, påpeker hun.

– Vi kan ikke senke beviskravet i saker vi synes er vonde ut fra et perspektiv om at «noen må stilles til ansvar».

Kjelleberg mener vi må bli flinkere til å prate om at man kan bli sliten og sint på barna sine, og at fødeavdelinger på sykehus, helsestasjoner og fastleger må bli flinkere til å ta opp denne type tema med foreldre.

– Mitt inntrykk er at de aller fleste omsorgspersoner som skader barna sine gjør det i affekt, fordi de er fortvilte, utmattet eller sinte, sier hun.

• Bistandsadvokaten etter dom i «Jakob-saken»: – Mye har gått galt i denne saken

– Kan ikke dømmes fordi de kanskje har brutt loven

Cecilia Dinardi er advokat hos Advokatfirmaet Elden og spesialisert i barnevern, barnerett og strafferett. Hun har også vært medlem i Barnevoldsutvalget.

– Dette er en veldig trist og sørgelig sak. Samtidig sliter jeg med å se – rent rettslig – at retten kunne ha vurdert saken annerledes, sier hun.

– De begrunner avgjørelsen grundig og viser til at bevisene gjør det nærliggende at en av eller begge foreldrene har påført skadene, men at dette ikke tilfredsstiller strafferettens strenge beviskrav, påpeker hun.

Hun understreker at det ikke må foreligge en rimelig og fornuftig tvil.

– Retten skal med andre ord være nesten helt sikre på at vedkommende har utført den straffbare handlingen. Ingen kan dømmes fordi de kanskje har brutt loven.