Plukker selektivt fra finsk skole

Flere partier har Finland som sitt forbilde i skolepolitikken. Men de overser ordningene de er uenige i.

KOMBOALT-6AzBmCe1fa.jpg

« Norsk skole er blitt bedre fordi vi har latt oss inspirere av måten de jobber på i finsk skole», sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Anledningen var et besøk på en finsk barneskole i januar.

"Finsk skole er blant verdens beste. (...) Jeg synes vi ikke skal legge listen lavere i Norge", har Høyre-leder Erna Solberg skrevet i et innlegg i flere lokalaviser.

Også andre politikere har erklært at de vil lære av finnene, med deres toppresultater på internasjonale skoletester. Blant dem er kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), utdanningskomiteens leder Marianne Aasen (Ap) og Venstre-leder Trine Skei Grande.

Ingen vil kopiere

Men en oversikt Aftenposten har laget, viser at ingen partier vil forsøke å gjenskape den finske skolen her hjemme. I stedet plukker de ut tiltakene de er enige i. Høyre og Frp vil ha femårig mastergrad for lærere og karakterer i barneskolen, men ønsker samtidig å åpne opp for flere privatskoler. Det har ikke Finland gjort.

De rødgrønne er skeptiske til nivådeling, som finnene. Men de vil ikke gi elevene karakterer i barneskolen, eller redusere antallet lærerutdanninger slik at fagmiljøene blir sterkere. For å nevne noen eksempler.

Les også

Der bare 1 av 15 kommer gjennom nål- øyet for å bli lærer

Førsteamanuensis Rune Sarromaa Hausstätter ved Høgskolen i Lillehammer har forsket på forskjeller mellom finsk og norsk skole. Han har selv stilt til valg som lokalpolitiker for Venstre.— Du kan selvfølgelig plukke ut tiltak på denne måten, men da vet du ikke hvordan resultatet vil bli. Hvis du for eksempel styrker lærerutdanningen, men åpner for flere privatskoler, risikerer du en konkurranse mellom de offentlige og de private skolene om de beste lærerne. Tilsvarende er det å innføre skolelunsj eller kutte nasjonale prøver uten å forbedre lærerutdanningen, å velge enkle løsninger på kompliserte spørsmål.

Kulturforskjeller

Hausstätter peker på at ulik kultur i de to landene som kan forklare noe av forskjellene. For eksempel at finnene har en sterkere konkurranse- og overlevelsesmentalitet, mens nordmenn er blitt lit bortskjemte med våre oljeinntekter.

— Det enkelttiltaket som er viktigst i finsk skole, er nok lærerutdanningen. Men å kopiere den vil ta mange år. Det må bygges opp helt på nytt fra bunnen av. Lærerne i Finland er individualister, driver sin egen type pedagogikk og er flinke nok til å gjøre det. I Norge har teamarbeid vært mer dominerende.

Det finnes også kjennetegn ved finsk skole som ingen norske partier vil kopiere, som kravet om kvalifiserte spesialpedagoger til elever som mottar spesialundervisning. Mens alle er enige om viktigheten av tidlig innsats rettet mot elever som sliter.

Tar det beste

Elisabeth Aspaker, Høyres utdanningspolitiske talskvinne, svarer slik på spørsmål om hvorfor partiet bare plukker enkeltelementer fra den finske skolen.

— Hovedforklaringen på de gode resultatene i Finland er den gode lærerutdanningen og den statusen lærere har der. Jeg mener det er fullt mulig å ta det beste fra Finland, uten å ta alt. Ingen land er like, sier hun.

Les også

Vil ha ny lærerutdanning - igjen

I Ap mener Marianne Aasen at det å kopiere ett land uansett blir feil.— Det sier forskere at vi ikke bør gjøre. For norsk kultur har sine særtrekk. Vi er for eksempel spesielt knyttet til naturen. I Finland står sangkulturen sterkt.

- Men finnene får gode resultater med karakterer i barneskolen og uten nasjonale prøver. Hvorfor ikke kopiere det?

— Det er ingen forskning som dokumenterer at karakterene er viktige. Det er heller ikke det finnene selv trekker frem. Og når du har en så god lærerutdanning som Finland, skjønner jeg godt at du ikke trenger nasjonale prøver.