Norge

- Beklager, eksamensoppgaven var for vanskelig

Flere ingeniørstudenter reagerte på at matteksamen var vanskelig. - Det er helt greit at noen oppgaver blir litt vanskeligere enn man hadde tenkt, sier instituttleder.

Her er en del av oppgaven som læreren innrømmet at var for vanskelig. Se hele oppgaven lenger ned i saken.
  • Jørgen Svarstad

Flere ferske ingeniørstudenter på Høgskolen i Telemark syntes en av oppgavene de fikk på matteeksamenen før jul, var i overkant vanskelig. Det fikk læreren til å skrive følgende beskjed nettportalen Fronter:

«Jeg får flere kommentarer angående matte 1 eksamen, del 2 oppgave 3. Denne oppgaven var rett og slett for vanskelig, så jeg skal ta hensyn til det når jeg sensurerer.

De som «likevel» har klart denne oppgaven (eller en del av det) får uttelling for det. Jeg beklager for ekstra press og stress det medførte».

— Ikke rart at studenter stryker

En av de berørte studentene reagerer:

— Hvis det er slike feil lærere gjør andre steder også, er det ikke rart at studentene stryker, skriver han til Aftenposten.

— Jeg mener det er en katastrofe at de gjør slike feil og innrømmer det. Selv om vi kanskje kommer til å få ta eksamenen om igjen, er det jo en stor belastning når det kommer i tillegg til andre fag. Det hjelper ikke at de ser bort fra oppgaven når de retter, for vi har brukt mye tid på den oppgaven som vi i stedet kunne brukt på andre oppgaver, fortsetter han.

Høgskolen: - Dette er helt normalt

Men Høgskolen i Telemark mener de har sitt på det tørre.

— Dette er helt normalt. Når man lager eksamener, tester man hele spekteret. Noe skal være vanskelig. Når man retter, kan man fra tid til annen se at «ops, den var litt vanskeligere enn vi hadde tenkt». Da tar man hensyn til det når man sensurerer, sier instituttleder Bjørn Glemmestad.

- Er det greit å gi for vanskelige oppgaver?

— Det er ikke greit å gå for vanskelige oppgaver, men man skal gi oppgaver som tester alle studentene og skiller ut dem som skal få best karakter. Derfor må endel av oppgavene være vanskelige. Noen ganger ser man at oppgavene var litt vanskeligere enn man hadde tenkt. Da tar man hensyn til det når man sensurerer, sier Glemmestad.

Han viser også til at stykprosenten ikke var spesielt høy. Av de 195 studentene strøk litt over seks prosent. Høgskolen har også brukt ekstern sensor, sier han.

Oppgaven i sin helhet

Generalsekretær i TEKNA (Teknisk-naturvitenskapelig forening) synes derimot ikke dette er greit. — Vi er opptatt av at resultatene skal være sammenlignbare. Man bør tilstrebe å få en noenlunde lik evaluering. Disse bachelorstudentene skal konkurrere om plasser til masterprogrammene. Det er ikke bra hvis studentene går ut med for gode eller for dårlige karakterer. Jeg kan forstå reaksjonen til studenten. At skolen har bommet, er ikke bra. Men når de først har bommet, må dette være en god måte å håndtere det på, sier Ivar Horneland Kristensen.