Equinor pålegger seg selv «CO₂-avgift» – skal betale millioner for å bevare regnskog

Equinor vil betale for sine utslipp fra produksjonen i land som ikke har CO₂-avgift eller kvotesystem. Men prisen selskapet betaler for utslippene, er lav.

Beskjeden fra FNs klimapanel tidligere i høst var klar: Alle må gjøre mer hvis verden skal ha sjans til å unngå de aller mest alvorlige effektene av klimaendringene.

Før åpningen av sin årlige høstkonferanse kom Equinor-sjef Eldar Sætre med et svar på oppfordringen:

Selskapet ilegger seg selv en slags frivillig «CO₂-avgift» på utslipp fra produksjon i de delene av verden der selskapet ikke er underlagt slike skatter.

Pengene skal selskapet bruke til å betale for redusert avskoging i utviklingsland, gjennom FNs skogbevaringsprogram REDD+.

– De viktigste klimatiltakene for Equinor vil fortsatt være å redusere utslippene fra vår produksjon av olje og gass, og betydelig vekst innen fornybar energi. Men for å begrense de menneskeskapte klimaendringene må vi alle gjøre mer, sa Equinor-sjef Eldar Sætre da han møtte pressen tirsdag morgen.

– Derfor ønsker vi også å investere i bevaring av regnskog, et av de viktigste og mest effektive klimatiltakene, la han til.

Lavpris-tiltak

I fjor var utslippene fra Equinor i markeder som ikke har innført en pris på klimagassutslipp, rundt 1 million tonn CO₂.

Selskapet vil gjennom FNs skogprogram betale til land som kan dokumentere at de bremser avskoging på en måte som gir en tilsvarende positiv klimaeffekt.

Sætre sier selskapet vil starte utbetalinger så snart mekanismene for å kontrollere og dokumentere utslippsreduksjonene er på plass i systemet.

– Vi håper det kan være på plass neste år, sier Sætre.

Han sier det er tidlig å si hva prisen for skogbevaring vil bli, men anslår 5–10 dollar pr. tonn reduserte utslipp.

Det vil si at Equinor vil betale fra 42–84 kroner pr. tonn klimagasser selskapet slipper ut fra produksjonen utenfor Norge og EU – altså et sted mellom 42 og 84 millioner kroner i året.

Til sammenligning betaler selskapet 500 kroner pr. tonn i CO₂-avgift på norsk sokkel.

– Kan det være aktuelt for Equinor å legge mer penger på bordet til skogbevaring, når selskapet slipper så billig unna med utslippene i utlandet?

– Vi tenker et naturlig utgangspunkt å starte med er disse utslippsvolumene som ikke er underlagt noe prisregime, sier Sætre.

Han understreker at selskapet hele tiden jobber med å redusere utslippene fra sin virksomhet, også i områder der utslippene ikke har noen pris.

Å stoppe raseringen av regnskog, som her i Kongo, kan være opp til en tredjedel av klimaløsningen. Men regnskoglandene trenger hjelp til å finansiere tiltak som begrenser huggingen.

«Kinderegg»

Sætre mener investeringer i bevaring av regnskog vil ha trippel positiv effekt:

  1. Det bidrar til å hindre avskoging, noe som er helt avgjørende for å nå klimamålene i Paris-avtalen.
  2. Equinor ilegger seg med dette en frivillig CO₂-avgift for produksjon i deler av verden der selskapet ikke er ilagt slike skatter.
  3. Det bidrar til å utvikle et internasjonalt marked som legger til rette for at selskaper kan investere i bevaring av regnskog.

Norge har siden regnskogsatsingen ble annonsert i 2008, betalt 23 milliarder kroner til kampen mot avskoging i utviklingsland.

– Vi ønsker velkommen at private selskaper bidrar til å bevare regnskogen. Jeg håper andre private selskaper vil gjøre det samme, for dette er et område som er underfinansiert i dag, sier Erna Solberg.

Generalsekretær for FNs klimakonvensjon, Patricia Espniosa mener tiltak for å redusere avskoging er «lavthengende frukt» i kampen mot klimaendringene.

– Vi ønsker alle grep selskapet tar for å redusere sitt karbonavtrykk, velkommen, sier hun.

Tommel opp fra miljøbevegelsen

Også miljøbevegelsen er positiv til at Equinor vil betale for skogbevaring.

– Bevaring av skog kan være opptil 1/3 av klimaløsningen, og det er positivt at privat kapital kan betale for å la skog stå, ikke bare offentlige penger, sier WWF-leder Bård Vegar Solhjell.

– Men Equinors viktigste bidrag ville være å la olje bli liggende og bygge ut fornybar energi i høyt tempo, legger han til.

Leder Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero mener det er bra at Equinor betaler for regnskogbevaring for å kompensere for utslipp som ikke er underlagt utslippsregulering.

– Jeg gir tommelen opp for at Equinor gjør mer for klima. Men det viktigste blir å øke fornybarandelen i investeringene fremover, sier han.

Han mener alle investeringene Equinor gjør i 2030, bør være fornybare. Selskapet selv har anslått at andelen vil ligge på ca. 15 prosent.

SV-leder Audun Lysbakken er ikke like positiv, selv om han også mener «alle» må være med på å bevare regnskog.

– Det er vanskelig å lese Equinor annerledes enn at de ønsker å kjøpe kvoter fra regnskogsbevaring slik at de kan pumpe olje som før. Men det er uholdbart for klimaet å drive med oljevirksomhet i hele dette århundret, selv om man betaler for regnskogsbevaring, sier han.