Edvard Munchs tilknytning til Kragerø, Åsgårdstrand, Oslo/Ekely og Hvitsten er godt kjent og dokumentert, men at han hadde en svært produktiv og intens periode på Jeløya, er mindre omtalt. Et nytt praktverk om Edvard Munchs år på Jeløya tegner et bilde av en formuende og utadvendt kunstner.Her jobbet han med grafikk, maleri og fargesterke tresnitt, og kunstverkene med motiver fra naturen og kulturlandskapet på Jeløya er en viktig del av kunstarven. I denne perioden ble Munch en velstående mann, og han klaget til stadighet på skatten i en langvarig korrespondanse med ligningsvesenet:

« Jeg er ikke Kong Midas og alt hva jeg rører på blir ikke guld… »

Etter et lengre opphold på dr. Jacobsons nerveklinikk i København og flere år i utlandet, slår en temmelig skjør Edvard Munch seg ned i Kragerø i 1909. Høsten 1910 kjøper han et hus ved Hvitsten, og i 1913 flytter han til Jeløya og blir boende der til 1916, da han flytter til Ekely.

Jernbanestasjonen i Moss

Munch har hatt et klart gjennombrudd i Europa, blant annet på epokegjørende utstilling i Köln. Han ønsker å slå seg ned nærmere kontinentet, og togforbindelsen fra Moss til København og videre til Tyskland og Frankrike er av betydning.

Moss jernbanestasjon var forbindelsen til Europa. Her tok Edvard Munch imot mange tyske kunstsamlere som ville handle og hente bilder til utstillinger i Europa og USA.
FRA BOKEN «EDVARD MUNCH I MOSS»

Han har en voldsom energi og arbeidskapasitet i denne perioden, og arrangerer utstillinger, administrerer salg, skriver mange brev og reiser mye. Og navet i dette maskineriet er Moss. Jernbanestasjonen i Moss er helt sentral. Den er forbindelsen til Europa.

På Grimsrød Gård på Jeløya hadde Edvard Munch både bolig og atelier i perioden 1913 til 1916.
FRA BOKEN «EDVARD MUNCH I MOSS»

Munch bor på Grimsrød gård og tar imot mange besøk av utenlandske gjester som kom for å få malt portretter av koner og døtre, for å kjøpe grafikk og for å diskutere fremtidige utstillinger i Norge og utlandet. Andre kom for selv å bli portrettert av Munch, blant annet den danske dikteren Holger Drachmann.

Morsom og hyperaktiv

Munch-ekspert, forfatter og kunsthistoriker Hans-Martin Frydenberg Flaatten har gjort et dypdykk i denne perioden og er nå ute med sin tredje Munch-bok. Han sier: — Dette var en morsom og utadrettet periode. Munch var nærmest hyperaktiv og produserte mye. Han tok også regi og solgte mye av sin egen kunst. I dag tenker vi at Moss er periferien sammenlignet med Oslo, men den gang kunne Munch tenke at Moss var nærmere kontinentet. Her tok han imot kunstsamlere særlig fra Tyskland, som på denne tiden var Munchs største marked, sier Flaatten.Munch reiste mye rundt i Europa, og han jobbet også med Aula-dekorasjonene til Universitetet i Oslo i denne perioden. Her er det ikke den typiske innadvendte, depressive Munch vi ser, men snarere opptrer han som en utadvendt forretningsmann som selger sin kunst og er aktiv overfor omverden. Han er blitt en formuende mann.

Arbeid og kapital

På Jeløya vender Munch seg mot naturen og menneskene. Han maler kulturlandskap, jordbruksområder, de brede bjerkealleene, frodige åkerlandskap, hager og store lystgårder fra 1700-tallet i Østfold. Samtidig vokser den moderne industrialiseringen frem, og Munch skildrer arbeiderne på vei hjem fra jobb ved fabrikkene i Moss.

Hverdagsliv i Moss

Munch holder seg ikke bare i atelieret på Grimsrød gård. Han har en rekke praktiske ærender i sentrum, og nesten hver dag går han over kanalen til togstasjonen for å kjøpe « hele assortimentet » av aviser og blader. Han henter brev og utenlandske tidsskrifter i sin « rummelige postboks » på posthuset, er innom bokhandelen, sparebanken og ikke minst apoteket for å kjøpe sine remedier mot hyppige forkjølelser og sin kroniske bronkitt.

<i>Elsa Glaser</i>, 1913. Hun var gift med kunsthistoriker Curt Glaser og medforfatter på mange av hans verker.
FRA BOKEN «EDVARD MUNCH I MOSS»

På sine spaserturer kommer han i snakk med flere lokalfolk. Postbetjent, avisredaktør og senere legendarisk borgermester i Moss, Arne Magnussen (1884-1970), forteller at« det var en tid han talte med Munch så å si daglig » .

I området bor det også flere andre kunstnere, men det kan virke som om Munch har et mer distansert forhold til dem.Munchs gamle venn, kunstneren Theodor Kittelsen (1857-1914) flytter også til Jeløya, og de får nå muligheten til å gjenoppta kontakten. Men som Flaatten skriver: «Men begge kunstnere er sky av natur, og det er lettere sagt enn gjort å få til et møte mellom dem » .

Nolde-inspirasjon

Grovt sett deles Munchs produksjon inn i en naturalistisk, symbolistisk og modernistisk retning. På Jeløya maler han klart modernistisk – mer presist ekspresjonistisk – med klare og tydelige farger og brede penselføringer, og man kan se et markant slektskap med den tyske, ledende ekspresjonisten Emil Nolde (1867-1956), som nylig ble vist i en bred presentasjon på Louisiana utenfor København. Han var igjen inspirert av andre sentrale ekspresjonister som Vincent van Gogh og Paul Gauguin.

<i>Fra Jeløy</i>, 1913–1915. Munch bodde her fra 1913 til 1916.
FRA BOKEN «EDVARD MUNCH I MOSS»

— Nolde var begeistret for Munch, og Munch var inspirert av Nolde. Og de tyske kunstsamlerne som kom til Moss og handlet med Munch, samlet også på Emil Nolde, forteller Flaatten. Les også: I kø for å se Emil Nolde

Nye sider

Og selv om landskapene i Kragerø og Åsgårdstrand helt klart har hatt større betydning for kunstnerskapet, er også årene i Moss viktige.

— I arbeidet med denne boken har jeg fått innblikk i nye sider ved Munchs liv som er klart knyttet til de historiske begivenhetene og særlig utbruddet av første verdenskrig, sier Flaatten.

Edvard Munch hadde tidlig på 1900-tallet sitt gjennombrudd i Europa - her en utstillingsplakat fra København.
FRA BOKEN «EDVARD MUNCH I MOSS»

— Munch var svært opptatt av denne europeiske tragedien, og han diskuterer krigen med sin venn og slektning Ludvig Ravensberg, som har skrevet dagbøker om dette. Det viser seg at til tross for Munchs mange bånd til Tyskland, har han absolutt mer sympati med Frankrike og England.

Kilder:

Hans-Martin Frydenberg Flaatten: Edvard Munch i Moss

Hans-Martin Frydenberg Flaatten: Måneskinn i Åsgårdstrand

Hans-Martin Frydenberg Flaatten: Soloppgang i Kragerø

Gunnar Danbolt: Norsk kunsthistorie, bilde og skulptur frå vikingtida til i dag

Les også:

Theodor Kittelsen: Skaper fortsatt trolsk stemning

Kunsten å vite hva kunst er