Den bokstavelig talt største utfordringen, Oslos nye 133 meter lange landemerke, alabasthallen som strekker seg over hele bygget, skal fortsatt lyse og huse nasjonale og internasjonale kunstskatter, men materialet måtte byttes ut.

— Det viste seg vanskelig å få fatt i nok alabast på en måte vi synes er forsvarlig, sier Per Willy Nysæter, prosjektdirektør for Prosjekt nytt nasjonalmuseum. - Alabasten måtte hentes ut fra gruver i Afghanistan og Pakistan, men vi er sikre på at den kan erstattes av annet materiale, for eksempel kan resirkulert glass gi samme transparente effekt og lett å holde rent.

I morgen er det grillfest på den 30 dekar store Vestbanetomten for alle som er involvert i et av Norges største byggeprosjekter. 82 ingeniører, rådgivere og arkitekter har allerede rykket inn på kontorer i Vika terrasse og jobber kontinuerlig med beregninger og målinger for at Nordens største kulturbygg skal kunne stå ferdig om fem år.

Nå er tomten renset, ryddet og klargjort slik at jord- og steinarbeidere kan starte det møysommelige arbeidet med å grave seg ti meter ned til fjell og gammel havbunn før byggets 54.600 kvadratmeter i 2016 kan reise seg fra bakkenivå og klatre fem etasjer oppover mot Munkedamsveien.

Trangt

— Hele byggeprosjektet er en rekke C-momenter som skal gjennomføres på en trang byggeplass. Byggingen av det nye Nasjonalmuseet er en sammenhengende logistisk øvelse. Ingen ting er prefabrikkert til dette unike bygget, alt er skreddersøm som må tilpasses på stedet, sier Hans Jørgen Aase, prosjektlederen som har ansvaret for byggeplassen, som skal romme fire tårnkraner, 60 kontorbrakker og 100 mannskapsbrakker. Når aktiviteten er på sitt mest intense i 2018, vil mellom 700 og 800 mennesker arbeide på anlegget som er omringet av trafikkerte veier, en trikkelinje og en planlagt sykkelsti.

Kopi av Web-Nytt Nasjonalmuseum.jpg

Bygget under alabasthallen skal kles med fasadestein, anbudet sendes ut til høsten.— Bare det å få transportert og ha en mellomlagring av steinen, er en utfordring uansett om det blir norsk eller utenlandsk stein.

Tallknusing

Det travle bylivet rundt byggeplassen gjør at Aase i tillegg til å tenke på HMS (helse, miljø og sikkerhet) for egen arbeidsstokk, også må ha full oppmerksomhet på mulige konflikter mellom folk som haster forbi på vei til og fra Aker Brygge og Tjuvholmen og tungtransporten som i de neste fem årene skal frakte jordmasser og byggematerialer ut av og inn på området.

Tallknuserne i prosjektet har regnet ut for Aftenposten at lastebiler frem til neste sommer må kjøre 14.850 turer for å frakte vekk 20.000 kubikkmeter faste steinmasser og 90.000 kubikkmeter løsmasser før byggingen kan starte. Ikke én eneste dynamittladning skal sprenges. Alt skal graves ut, og jo dypere gravemaskingrabbene kommer, jo mer nøyaktig må gravingen foregå.

— Årsaken til at vi ikke kan bruke dynamitt, er at Operatunnelens to løp og kloakktunnelen til VEAS går rett under bygget, og vi tar ikke sjansen på å sprenge, konstaterer prosjektdirektør Per Willy Nysæter, som er glad for at ingen arkeologiske sensasjoner har dukket opp under klargjøringen av den gamle jernbanetomten.

Størst

Nå skal folkene hans bruke to år på grunnarbeidet, sikre omkretsen av bygget og støpe grunnflaten i betong som bygget skal hvile på. Størst er det hyppigste adjektivet som er i bruk uansett hvilke arbeidsprosesser som skal utføres på denne, ja, største byggeplassen for det største kunstmuseet som for tiden er under bygging i Europa. Og selvsagt er det Norges største piggemaskin som skal sørge for at hele bygningen får det nødvendige feste i grunnen.

— Vi har ikke svar på alle utfordringene som vi vet vil dukke opp i løpet av byggeprosessen, sier Aase. - Det er en dynamisk prosess, gode løsninger vil komme. Vår oppgave er å løse alt innen rammen av vårt byggebudsjett på 4,7 milliarder kroner.

Sikkerhet

Aase og Nysæter er ikke i tvil om at byens nye monumentalbygg vil overraske folk positivt, på samme måte som Operabygget er blitt et attraktivt møtested i Oslo. Også Nasjonalmuseet vil la publikum ta i bruk deler av taket, selv om museet har fem hundre store og små rom hvor publikum skal få oppleve visuell kunst av alle slag.

— Dette bygget stiller helt spesielle krav når det gjelder sikkerhet for kunstgjenstandene, for eksempel kan vi ikke bruke tradisjonelle sprinkleranlegg til brannslukking. Sikring av kunst krever helt andre løsninger med tanke på ventilasjon og temperatur – og det må fungere hundre prosent før publikum kan slippe til.

Slottet er bredt og mektig på toppen av Karl Johan, men er drøyt 30 meter kortere enn den lysende glasshallen på taket av det nye Nasjonalmuseet.
NASJONALMUSEET

Inntil vi kan komme inn og glede oss over kunstopplevelsene, kan vi fra nyttår ta en titt på byggekunsten Aase og hans folk daglig vil bedrive. Neste sommer åpner et eget besøkssenter i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur — hvor blant annet byggeprosessene presenteres og forklares. I tillegg kan vi smugtitte i egnede kikkhull i gjerdet. Les også:

- For mange menn er «museum» et skjellsord

Krigerske brettspillere

Sjeldne Hamsun-brev under hammeren