Han avskaffet det svenske togmonopolet

Han var sjef for det svenske Veivesenet og Banverkets første generaldirektør. Likevel ble byråkraten Jan Brandborn mannen som fikk opphevet togmonopolet i Sverige.

Det skjedde i 1988, da Sverige som første land i verden splittet opp togvirksomheten i et jernbaneverk og et togselskap.

Senere har Brandborn skrevet to utredninger for to ulike regjeringer (i 2003 og 2008) som har fått betydning for at Sverige har gått lenger, og i dag har åpnet for full konkurranse mellom flere togselskap. Om de samme passasjerene.

Til Aftenposten sier pensjonisten (74 år) at det er viktig at skrittet tas fullt ut. Selv om mange i Sverige mener at full konkurranse ikke lar seg gjennomføre.

— De sa det samme i 1988. «Dette går ikke. På jernbanesporet må det bare være ett selskap». Men det har gått bra, også med den åpne konkurransen. Det spiller ingen rolle hvilken logo man har på lokomotivet, sier Brandborn.

Hemmer store investeringer

- Hva er utfordringene med den åpne konkurransen?

— Problemet er å få tilgang på spor. Det som hemmer absolutt fri konkurranse er også at det fortsatt er sterk politisk uenighet. Beslutningen ble kjørt gjennom i Riksdagen i 2010. Men det har egentlig ikke skjedd så mye etterpå. Sosialdemokratene har varslet at de vil oppheve beslutningen om de kommer tilbake i regjering. Det er vanskelig å gjennomføre store investeringer med denne poltiske uenigheten. Det hemmer investeringene svært mye.

— Da de store vinterproblemene kom i 2010 skyldte alle på alle. Det ble sagt at det hadde vært lettere å stille én til ansvar. Og det er riktig, i en særskilt situasjon som dette. Monopol har sine fordeler. Det er lettere å identifisere ansvar. Men ønsker man konkurranse må man også ta med ulempene.

- Hva er de positive sidene ved konkurransen slik den har utviklet seg i Sverige?

— Det er blitt økt fokus på trafikanten. Det har man sagt til alle tider, nå er teori blitt virkelighet. Så har det betydd mye for effektiviteten. Aktørene sier, vi må være effektive, ellers går det galt.

Vanskelig billettsystem

- Og de negative sidene?

— For trafikantene er billettsystemet komplisert. Hvert selskap har sitt billettsystem. Det skal være en dynamisk ordning, men er veldig sofistikert. Operatørene må ha styr på hvert tog, hvor mange billetter som er solgt til hvert tog, alt for å fylle togene. Ringer man dagen før kan man få en pris, så kan det være at det blir billigere om man venter. Det er ikke lett å forklare de reisende.

— På lang sikt ser jeg bare positive ting. Men mange synes ikke det er bra. Venstrepartiene er i mot av ideologiske grunner. Men konkurranse gir mer rasjonell jernbanedrift. Det er dette som er fremtiden. - Hva er ditt inntrykk av hvordan folk flest oppfatter avreguleringen?

— Jeg tror at den er blandet. Mange sier det er komplisert. Selv selvskapene sier det. Men skal vi få til en forandring kan ikke trafikanter og godsoperatører være utlevert til et monopolforetak.

- Hvilke fronter kjemper i dag fortsatt om avreguleringen?

— Fagforbundene veldig negative. Det er litt rart, ettersom de ansatte i de ulike selskapene tilhører samme fagforbund. Jeg tror det ute blant ansatte er mye positive holdninger til konkurranse.

- Er det ett selskap som mer enn andre symboliserer avreguleringen i Sverige?

— Franske Veolia. De har store volum, og driver både med vei- og jernbanetransport, sier Brandborn.