I morgen, 2. oktober, samler Stortinget seg for 159. gang. Vi kan takke det ekstraordinære Stortinget i oktober 1814 for politisk kløkt som ga Norge en grunnlov Sverige kunne leve med.

Presidentens favorittpresident

Stortingspresident Olemic Thommessen er leder for Grunnlovens 200-årsjubileum.

Han har mange helter fra mirakelåret 1814, men når han etter trontaledebatten 6. og 7. oktober tar med seg dagens 169 folkevalgte til den gamle Stortingssalen på Folkemuseet, har hans forgjenger, sorenskriver Wilhelm Friman Koren Christie , en særstilling.

Da 79 representanter møttes i Katedralskolens auditorium i Christiania for ganske nøyaktig 200 år siden, 7. oktober 1814, var Christie en av de fem vestlandsdelegatene som stilte med bundet mandat om å stemme mot union med Sverige.

Samtidig som den svenske krigstrusselen økte, klarte han likevel å lose det hastig sammenkalte Stortinget gjennom stormfullt politisk farvann og inn i et unionsforhold både Norge og Sverige kunne leve med.

«En formidabel jobb»

Dagens stortingspresident, Olemic Thommessen, er særlig opptatt av sin første forgjengers innsats gjennom mirakelåret 1814.
Stein J Bjørge

— Christie gjorde en formidabel jobb. Han forholdt seg til en dramatisk, politisk realitet og la ned et stort arbeid og engasjement for en sak som ikke var i overensstemmelse med hans egen, sier Thommessen. - Oppgaven som stortingspresident skulle gå på omgang, men han ble gjenvalgt. Han hadde ingen rollemodeller, heller ikke internasjonalt fantes det noen politisk praksis for hvordan man skulle lede en folkevalgt forsamling.

Selvstendighetstrangen var stor tross krig mot Sverige

Sommerens krig ( se faktaramme nederst i artikkelen ) og sur høstvind hadde ikke tatt knekken på vårens selvstendighetstrang selv om finansene var skrøpelige og det hastet med å skape politisk stabilitet for å få normale handelsforbindelser med utlandet. Men blant befolkningen langs svenskegrensen var det liten stemning for ny krig.

Noe av det første Stortinget gjorde, var derfor å etablere en tilstandskomité som konkluderte med at en ny krig mot Sverige ville være nytteløs.

— Det var nødvendig med en politisk realitetsorientering, og Christie klarte å snu vinden slik at representantene forsto at landet ville være bedre tjent med mest mulig selvstendighet i en løs union enn med en aggressiv og krigslysten nabo, sier dagens stortingspresident.

Norges første stortingspresident, Wilhelm Frimann Koren Christie, kom fra valgkretsen Bergen Byes Deputerede og representerte Selvstendighetspartiet. Hans skarpsinn bidro til at Norge fikk en fri stilling i unionen med Sverige.
Jacob Munch

Mens Stortinget var samlet, hadde svenske tropper okkupert store deler av Østfold. Kronprins Karl Johan, som hadde slått leir i Fredriksten festning i Halden (Fredrikshald), hadde et konstant press fra hoffet i Stockholm om å få ryddet opp i Norge så snart som mulig.

Stortingspresidentens smarte vedtak

I Katedralskolens auditorium sto forhandlingene med svenskene stille også etter at den danske tronarvingen Christian Frederik hadde returnert til Danmark. Først dagen før våpenhvilen løp ut, 20. oktober, fikk selvstendighetsmannen Christie med seg de andre unionsmotstanderne i to vedtak som innebar at 17. mai-grunnloven skulle bevares så uforandret som mulig, og at det nye kongevalget skulle utsettes til revisjonen av Eidsvollsgrunnloven var gjennomført.

Det førte til at både de svenske forhandlerne og norske selvstendighetsforkjempere ble beroliget: Stortingets intensjon var union, men unionsinngåelsen ville skje på Stortingets premisser uten konstitusjonell innblanding fra svensk side.

Disse svenske grunnlovsforslagene ble forkastet

I løpet av ti dager reviderte Stortinget Grunnloven paragraf for paragraf. Flere av de svenske endringsforslagene ble nedstemt. Blant annet:

  • At Stortinget skulle møtes hvert femte år.
  • At adelskap skulle gjeninnføres.
  • Og at kongen i Stockholm skulle få utnevne norske embetsmenn. — Mens Eidsvollsmennene hadde valgt Christian Frederik til konge og gitt ham full råderett over hær og utenrikspolitikk, ønsket ikke Stortinget å gi en svensk konge like mye makt, derfor ble det fremmet forslag som innskrenket kongens myndighet over hæren og flåten, sier Bjørn Arne Steine, rådgiver for grunnlovsjubileet. - Resultatet ble et kompromiss som innebar at både Stortinget og Norges regjering måtte involveres i beslutninger som dreide seg om bruk av norske tropper. Kongen fikk heller ikke vetorett i Stortinget.
  1. november vedtas den reviderte Grunnloven.

Karl Johan ville ha ny grunnlovsdag 4. november

Kronprins Karl Johan valgte å strekke seg for å komme nordmennene i møte og unngå krig. Trolig regnet han med at han i fremtiden ville få større innflytelse. Men Stortinget motsatte seg å endre Grunnloven på måter som økte kongens makt. Denne «grunnlovskonservatismen» ble et viktig nasjonalt forsvar mot kongelig maktbruk, og bidro avgjørende til Grunnlovens sterke nasjonale posisjon.

— Etter at Karl Johan fra 1818 ble Sverige og Norges konge, forsøkte han ved flere anledninger å stoppe feiringen av 17. mai-grunnloven og etablere 4. november som Norges grunnlovsdag. Det var forgjeves, sier Bjørn Arne Steine, rådgiver for Sekretariatet for Grunnlovsjubileet. - Selv om 4. november også ble feiret av mange gjennom unionstiden».

Stortingspresident Olemic Thommessen mener vi fortsatt har mye å lære av det som skjedde i 1814.

Thommessen: 200-årsjubileet har en ny dimensjon

— Selv om mange var krigslystne, særlig representantene som kom fra områder lengst unna slagmarken, valgte de forhandlingslinjen. Det står også stor respekt av de valgene som Christian Frederik og Karl Johan gjorde for å unngå krig.

I år er det fjerde gang Norge feirer Grunnloven, Ved de tidligere jubileene i 1864,1914 og 1964 har det heroiske ved innsatsen til fedrene på Eidsvoll vært fremtredende.

- Her kjenner man ærbødighet for historien, sier stortingspresident Olemic Thommessen. Etter trontaledebattens slutt førstkommende tirsdag, tar han med seg stortingsrepresentantene til Folkemuseet på Bygdøy og det norske demokratiets vugge: Gamle stortingssal. Der forsvarte 79 delegater i oktober 1814 Grunnloven fra Eidsvoll mot den svenske kongemaktens krav om en tettere union.
Stein J Bjørge

— Denne gang verdsetter vi i større grad forhandlingsviljen og pragmatismen som førte til det heldige utfallet i 1814. - Vi har også lagt større vekt på at 1814-historien i Norge er en del av nordisk og internasjonal historie. Det gir 200-årsjubileet en ny dimensjon, oppsummerer stortingspresidenten.

MIRAKELÅRET 1814

14. januar: Kieltraktaten krever at Danmarks konge overgir Norge til Sveriges konge

16. februar: Norges stattholder, prins Christian Frederik, kaller inn til Riksforsamling på Stormannsmøtet på Eidsvoll.

10. april–20. mai : Riksforsamling på Eidsvoll, Grunnloven vedtas 17. mai og prins Christian Frederik velges til norsk konge

26. juli -14. august: Krig mellom Sverige og Norge

14. august: Mossekonvensjonen garanterer våpenhvile. Kong Christian Frederik overlater styringen av riket til statsrådet

7. oktober: Det ekstraordinære storting med 79 representanter samles

10. oktober: Christian Frederik forlater Norge.

11.–20. oktober: Stortinget vedtar unionen med Sverige med 73 stemmer

21. oktober–26. oktober: Grunnlovsdrøftinger med den svenske forhandlingskommisjonen

26. oktober–4. november: Gjennomgang av nytt utkast til ny grunnlov

4. november: Det ekstraordinære Stortinget vedtar Grunnloven og velger Carl 13. av Sverige til norsk konge

9 . november: Den svenske kronprins Karl Johan og arveprins Oscar ankommer Christiania under stor festivitas.

Les også:

1 814 i Norge og internasjonalt:

1814 dag for dag

Artige, nerdete og snodige grunnlovsfakta:

200 ting det er kult å kunne om Grunnloven

Fire feiringer og fortellinger:

4 X hipp hurra for Grunnloven