Norge

Mindre enn en tredjedel av pengene går til operativt forsvar

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tester ut gamle ferdigheter under en øvelse. Han har i flere år vært opptatt av at Forsvaret må hente ut mer kampkraft av pengene som stilles til rådighet.

Forsvaret får i år over 49 milliarder kroner. Mindre enn en tredjedel brukes på avdelingene som trenes og skal aksjonere om noe skjer.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Det går frem av et dokument Aftenposten har fått tilgang til. Dokumentet viser hvordan forsvarsbudsjettet fordeles internt i Forsvaret. Opplysningene kommer fra kilder i Forsvaret.

– Vi får skremmende lite forsvar igjen for pengene, konstaterer forsvarsekspert Nils Holme.

Oversikten Aftenposten her bringer gir grunn til å sette et kritisk søkelys på de forskjellige utgiftspostene, sier nestleder i Norges offisersforbund, Torbjørn Bongo, og Christian Tybring-Gjedde (Frp), medlem av Stortingets Utenriks- og forsvarskomité.

(Se fordelingen av penger til Forsvaret i grafikken.)

Har flere styrker tilgjengelig - til halve prisen

– Aftenposten skrev nylig om Finland. De har et kaldkrigslignende forsvar. Danmark har den ekstreme motsatsen, et forsvar kun for fredsoppgaver og deltakelse i internasjonale operasjoner. Begge har forsvarsbudsjetter som er halvparten så store som det norske. Det paradoksale er at begge har større styrker tilgjengelig, om noe skulle skje. Dette lar seg ikke avfeie, sier Nils Holme, tidligere sjef for Forsvarets forskningsinsitutt.

Nils Holme peker på at «overbygningen» ikke krymper tilsvarende når de ulike avdelingene blir mindre.

Soldater fra Kystjegerkommandoen, en avdeling for spesielt høyt utdannede norske soldater som er truet av nedleggelse.

Ber Forsvarsdepartementet drive litt selvransakelse

– En hver stridende avdeling trenger et støtteapparat, med administrasjon, vedlikehold og produksjon av kompleks kompetanse. Men spør du om det bør settes et kritisk søkelys på de
andre delene av Forsvaret så er svaret ja, sier Torbjørn Bongo.

– Vi mener å se en kritikkverdig slagside her, og har også selv rettet søkelys mot enheter som Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsdepartementet selv. Vi opplever ikke at disse har et tilstrekkelig kritisk blikk på egen virksomhet. Mens Forsvarsstaben har krympet, har departementet økt betydelig målt i antall ansatte, sier Bongo.

- Ekstremt mye høyere enn i andre deler av samfunnet

– Forsvarssjefen påpekte nylig at Norges forsvarsevne ble svekket fra 2014 til 2015. Det er forsvarsministerens ansvar å innrette budsjettet for å styrke forsvarsevnen. Men Regjeringens flate kutt i driftsbudsjettet kamuflert som avbyråkratisering rammer også Forsvarets operative evne, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Utenriks- og forsvarskomiteen.

  • Her er artikkelen der forsvarssjefen forklarer hvorfor Forsvaret fikk svekket krigsevnen i 2015, sammenlignet med 2014. Én viktig årsak er:

Forsvaret klarer ikke å bli sterkere samtidig som det skal løse oppgavene det har i det daglige.

– Den nye langtidsplanen for Forsvaret skal se på hvor det kan gjøres innsparinger. Blant annet har man sett på hva hver plass på Forsvarets utdanningsinstitusjoner koster i året, nemlig 600.000 kroner i gjennomsnitt, sier Huitfeldts komitékollega Christian Tybring-Gjedde.

  • Det er ekstremt mye høyere enn andre steder i samfunnet, sier han.

– Det ses også på alle stedene der Forsvaret er lokalisert, i Norge sier Tybring-Gjedde.

Har bundet seg til et høyteknologisk forsvar

Han peker på et annet forhold som har satt Norge i en spesiell situasjon.

– Vi har satset på et høyteknologisk forsvar. Å kjøpe inn nytt materiell vil
i fremiden ta en stadig større andel av budsjettet, fordi prisene her stiger mye raskere enn i resten av samfunnet, sier han.

Forsvar blir bare mer og mer teknologisk. Her to soldater som fra en kommandosentral styrer et luftvernbatteri.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen peker nettopp på alle støttefunksjonene som en forklaring på summene til avdelingene som skal i aksjon om noe skjer.

Gjennom major og talsmann og Vegard Finberg påpeker han at han i 2016 har fått styrket driftsbudsjettet med 483 millioner, penger som har gått til etterretningstjenesten, ubåter og maritime patruljefly.

Samtidig konstaterer han at målene for Forsvarets størrelse og aktivitet, som politikerne har satt i gjeldende langtidsplan, er urealistiske, med pengene han har til rådighet.

Forsvarsministeren ønsket likevel å kommentere saken

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) fant først ikke anledning til å kommentere denne saken.

Men da artikkelen ble publisert søndag kveld (digitalt) og mandag i papiravisen, ønsket hun likevel å komme til å orde.

I en mail til Aftenposten skriver hun:

«Jeg har merket meg at avisen skriver at vi bruker over 49 milliarder kroner på Forsvaret, men påstår at mindre enn en tredjedel av beløpet tilfaller soldatene som skal forsvare oss. Operativ evne dreier seg om noe langt mer en forsvarsgrenenes driftsbudsjetter.
Felleskapasiteter som sanitet, samband, etterretning og logistikk bidrar til operativ evne. I tillegg innebærer en betydelig satsing på fornyelse av operativt materiell og tilrettelagte bygg en nødvendig forutsetning for å utvikle en operativ evne. Dette er dimensjoner som er helt utelatt i Aftenpostens fremstilling. Evne til samhandling med allierte og partnere er også et aspekt som er helt utelatt. Fremstillingen til Aftenposten blir dermed endimensjonal og misvisende.»

  • Den teknologiske utviklingen vil bare fortsette, innenfor forsvar.

**Om mindre enn ti år kan vi ha våpen som tenker selv. Spørsmålet er om krigføring da blir mer human, eller om mennesket minster kontrollen**.

  • Finland er omtrent på størrelse med Norge. Landet har en av Europas største hærer, Norge en av de minste.

I Norge sier forsvarssjefen og folk flest at Forsvaret ikke holder mål. I Finland stoler de på sitt.

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Christian Tybring-Gjedde
  3. Forsvarsdepartementet
  4. Anniken Huitfeldt
  5. Finland
  6. Danmark