Norge

Bruk av strømbehandling mot depresjon får FN til å kritisere Norge

Norge får kritikk av FNs menneskerettighetskomité for elektrosjokkbehandling uten samtykke.

Skjer dette uten samtykke, er det imot essensielle rettigheter sier Sivilombudsmann. Tom Kolstad

  • Torgeir Knutsen

FNs menneskerettighetskomité kom torsdag med kritikk av Norge på en rekke områder. I rapporten blir Norges bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke kritisert.

Komiteen skriver i sine merknader at de er bekymret for
omstendighetene rundt bruken av tvungen elektrosjokkbehandling i psykiatriske institusjoner i Norge. Både at omfanget er uklart, manglende krav om en «second opinion» på bruken og at behandlingen styres av retningslinjer og ikke et lovverk.

– Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i loven. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, mener, Petter Willie, direktør ved Nasjonalt institutt for menneskerettigheter.

Blir brukt som «nødrett»

I Norge kan bruken av elektrosjokkbehandling (ECT) foregå frivillig ved at pasienten selv gir samtykke at behandlingen blir utført. Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for.

  • Staten dømt for brudd på menneskerettighetene: Fire barn internert på Trandum.

Det står ikke noe i loven ved bruk av ECT uten samtykke fra pasienten, det er problemet ifølge Sivilombudsmannen.

Om det blir brukt uten samtykke, har institusjonene brukt «nødrett» som grunnlag. Nødrett skal kun brukes ved fare for liv og helse.

Små elektroder blir festet på hodet, deretter blir det sendt lav strømstyrke til hjernen. Mari Vold

Sivilombudsmann, Aage Thor Falkanger, har som oppgave å passe på menneskers rettigheter i Norge. Han ser svært alvorlig på bruken av nødrett som begrunnelse.

– Nødrett gir bare hjemmel til å handle i akutte situasjoner der fare ikke kan avverges på andre måter. Vi ser at ECT utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt. Nødrettsbestemmelsen gir ikke hjemmel til dette, mener Falkanger.

Sivilombudsmann, Aage Thor Falkanger ser med argusøyne på bruken av elektrosjokkbehandling. Stenersen, Tor

Sivilombudsmannen: Forbudt.

Falkanger påpeker retten til privatliv, hvor det står i loven at staten ikke skal gripe inn.

– Bruken av ECT uten samtykke fra pasienten selv, er svært inngripende og som utgangspunkt forbudt.

I 1999 ble det bestemt at ECT uten samtykke ikke er lov.

– Praksisen med bruk av ECT på nødrettsgrunnlag fremstår som en omgåelse av loven, mener Falkanger.

Uklart omfang

Omfanget av bruken uten samtykke er uklar da det ikke finnes en lov som sier at institusjonene må rapportere inn. Sivilombudsmannen kan ikke si hvor ofte, men bekrefter bruk.

– Av personvernhensyn oppgir vi ikke i våre rapporter hvor mange ECT-behandlinger vi har funnet ved de enkelte sykehus, men vi bekrefter at vi har funnet ut at det ikke forekommer sjeldent, opplyser Sivilombudsmannen.

VG har tidligere skrevet at bruken av ECT-behandling uten lov fra pasienten ble brukt 166 ganger fra 2014–2016.

En enkel kartlegging av Helsedirektoratet, sa 30 prosent i 2012 av de stedene som ble spurt, at de hadde benyttet ECT med nødrett som grunnlag.

Mangelen på loggføring er noe Sivilombudsmannen mener er alvorlig i seg selv.

– At sykehusene ikke har plikt til å rapportere ECT-behandling til sentral myndighet, gjør at ingen har det fulle bildet av omfanget. Dette er i seg selv bekymringsfullt. Uten en slik oversikt er det vanskelig å vurdere praksis og treffe de rette tiltak, Falkanger.

Norge får kritikk på flere punkter i rapporten. Blant annet blir bruken av isolasjon i varetekt, beskyttelse mot vold for i kvinner i nære relasjoner og voldtektsdefinisjonen kritisert av FN.

Braastad, Audun / NTB scanpix

Tar kritikken til etterretning

Helseminister Bent Høie skriver i en e-post at han tar kritikken fra FN på stort alvor, og ønsker å få ned bruken av tvang i den norske helsetjenesten.

– For at det skal brukes, må det foreligge en akutt nødssituasjon som ikke kan avhjelpes med andre midler, sier Høie.

Helseministeren forteller at han har presisert dette overfor de regionale helseforetakene og forventer at det blir fulgt opp.

– Helsedirektoratets retningslinje for bruk av ECT fra i fjor stiller strenge krav til når det skal kunne brukes uten pasientens samtykke, sier Høie.

– Jeg har vært opptatt av dette lenge. Derfor ba jeg tvangslovutvalget, som ser på tvangsbruk i hele helse- og omsorgstjenesten, om å vurdere hvilke regler vi bør ha for ECT uten samtykke, utdyper Høie.

– Det er også viktig for oss å få oversikt over bruken. Helsedirektoratet arbeider nå med å få oversikt over bruken av ECT uten pasientens samtykke. Fra 2019 må alle sykehus rapportere bruken av ECT til Norsk Pasientregister, forteller Høie.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. FN

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Elektrosjokk og nødrett

  2. DEBATT

    Elektrosjokk under tvang bør få hjemmel i Lov om psykisk helsevern

  3. NORGE

    Oslo fengsel får kritikk for bruk av isolasjon og «umenneskelig behandling» av fanger

  4. DEBATT

    Elektrosjokk som nødrett | Fred Heggen

  5. NORGE

    «Dette er en nedverdigende måte å ivareta mennesker i krise»

  6. DEBATT

    Vi vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika