Lånetilbudene hagler inn – igjen
Knappe tre måneder etter at EU innførte personverndirektivet GDPR, er tilbydere av rådyre forbrukslån i full gang med å bryte det.
«Gjør om på livet ditt – refinansier opp til 500 000 kroner,» heter det i et av tilbudene, der private forbrukslån tilbys til en skyhøy rente på opptil 33,3 prosent.
«Du ser ut til å være kredittverdig!» heter det i et annet.
Etter at EUs nye personopplysningslov og GDPR-regelverk trådte i kraft 20. juli, opplevde mange at strømmen av useriøse lånetilbud stanset opp. Men nå er den i gang igjen.
– Det flommer over av eposter med tilbud om både lån og annet som man selv ikke har spurt om å få. Dette ergrer mange og kan oppleves som invaderende, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet til NTB.
Praksisen er ulovlig, slår hun fast.
Strenge krav
Det nye regelverket setter nemlig strengere krav til samtykke, også når det gjelder elektronisk markedsføring.
– Markedsføringshenvendelser kan være et inngrep i personvernet, både fordi det forstyrrer din private sfære ved å sende deg noe, og at noen bruker dine personopplysninger til dette formålet, sier Dahl, som påpeker at også markedsføringsloven krever forutgående samtykke ved direkte, elektronisk markedsføring.
– Typisk her vil være reklame per epost. Disse samtykkene må dessuten være dokumentert, sier Dahl. Om eposten er fra en bank eller andre man har et eksisterende kundeforhold med, gjelder imidlertid ikke det strenge kravet til samtykke.
En av de mest aggressive tilbyderne er Axo Finans. I 2016 avslørte Dagens Næringsliv hvordan selskapet tjente store penger på å formidle forbrukslån med ulovlige metoder.
Avmelding fjernet
Da GDPR-reglene ble innført, ble det lett å melde seg av slike nyhetsbrev. Men nå har flere av lånetilbyderne fjernet denne muligheten. Et klart brudd på reglene, ifølge Dahl.
– Du har rett til å bli slettet fra slike epostlister når du selv ønsker det. Denne informasjonen skal være lett å forstå og enkel å finne. Det er virksomhetenes eget ansvar å følge opp dette. Gjør de ikke det, kan det få konsekvenser, sier hun.
– Flere opplever å få eposter fra steder der man allerede har meldt seg av?
– Det skal ikke skje, sier Dahl, som mener både teknisk og menneskelig svikt kan ligge bak.
Fra 20. juli kan du nekte virksomheter å bruke data om deg
Mange klager
I november i fjor innførte regjeringen en ny forskrift om markedsføring av kreditt for å få bukt med den aggressive markedsføringen fra lånetilbydere. Forbrukertilsynet mottar imidlertid fortsatt mange klager på dette.
– Der vi ser at klagene har et visst omfang, tar vi opp saken med dem som sender ut epostene og ber dem stanse dem, opplyser avdelingsdirektør Jo Gjedrem til NTB.
Men en del av epostene kommer fra egne markedsføringsnettverk. Det kan by på problemer.
– Da er det ikke alltid like lett å avdekke hvor epostene kommer fra. Men stort sett finner vi ut av dette. Vi kan også ilegge bøter eller et forbudsvedtak dersom de fortsetter, sier Gjedrem.
- Nye EU-regler endrer hvordan informasjon om deg kan lagres. Les hva som er nytt i 5 punkter.
- Over 70 annonsører har delt min kontaktinformasjon med Facebook. Flere av dem har jeg aldri hørt om.
