- All vold er skadelig, men det er forskjell på vold

En av landets fremste psykologer på området advarer mot at det sterke fokuset på vold mot barn fører til en «Bjugn-effekt» - at all vold blir sett på som like alvorlig, og at straff for foreldre er det viktigste.

— All vold er skadelig for barn. Men i en del av sakene vil det likevel være bedre for barna at familien får hjelp og veiledning, enn at foreldrene blir strengt straffet, sier psykolog Judith van der Weele.

Under en forelesning for studentene i studiet vold i nære relasjoner på Høgskolen i Sørøst Norge i Drammen viser hun frem de fire forskjellige typer vold som går igjen i disse sakene.

• Vold som gjøres med vilje for å gjøre barnet til et godt menneske, såkalt oppdragervold.
• Vold som skyldes overføring av uvaner og skadelige familietradisjoner.
• Vold som skyldes foreldrenes frustrasjon
• Systematisk familieterror med grovere vold og psykisk mishandling

Bare kvinner blant studentene

Studentene er ansatte i skole, barnevern, barnehager, NAV og ulike offentlige og private virksomheter – utelukkende kvinner som tar dette studiet ved siden av full jobb.

I sitt arbeid kommer studentene i nærkontakt med problemene – og både de som slår og de som blir slått. Ingen politifolk har funnet veien til tilleggsstudiet, som også handler om menneskerettigheter og profesjonsetikk.

Van der Weele regnes som en av landets fremste eksperter når det gjelder kommunikasjon med foreldre og barn fra fremmede kulturer og hun er jevnlig sakkyndig i rettssaker. Hun er også veileder for fagfolk og foreleser og holder kurs for en rekke ulike etater.

-Hierarki og respekt

— Dere vil møte folk som mener det er trygt for barna med hierarki og respekt, og hvor holdningen til psykisk og fysisk vold kan være en annen. Kommunikasjonen er veldig viktig. Hvis dere skal få noe ut av et samarbeid med foreldrene, må det kontakt og en tone av vennlighet, ikke aggresjon eller frykt eller holdningen; jeg skal redde barnet, sier van der Weele.

Og småprat før alvoret i saken blir tema er viktig, får studentene høre.

–I Norge snakker vi gjerne om været, mens det neppe er noe tema for noen fra Sør-Sahara. Mens mat eller snakk om familien gjerne er en suksess for å få kontakt, sier Weele.

Advarer mot ovenfra og nedad-tone

Hun advarer mot den litt direkte, norske tonen, og understreker av foreldre fra ulike miljøer og kulturer må møtes på ulik måte – og ikke med en ovenfra og nedad-tone.

— Undersøkelser viste at det i 1980 i 51 prosent av familiene i Norge ble brukt fysisk avstraffelse, mens tallet i 2000 var åtte prosent. Lovgivningen påvirker praksis, mens det i mange av de landene innvandrerne kommer fra ikke er forbudt, men tvert i mot akseptert å slå barna. Og i noen kulturer vil du bli sett på som en dårlig mor hvis du ikke straffer barna fysisk, sier van der Weele.

Tankegang og oppførsel helt annerledes

Studentene får høre en rekke eksempler på at tankegang, oppførsel, måte å smile og snakke på kan være helt annerledes i andre kulturer, og dermed kan tolkes på helt feil måte av oss nordmenn.

Hun minner også om at det kan være mange årsaker til at foreldre nekter for vold.

-Det kan være at de er redd for at oppholdstillatelsen ryker, følelsen av å mislykkes, mens vold kan være feil ord, i forhold til hard behandling.

Overfor Aftenposten utdyper hun hvordan barnevern og samfunn kan komme voldsutsatte barn til unnsetning;

- Viktigst at barna får hjelp

-Det viktigste er ikke at foreldrene straffes strengest mulig. Det viktigste er at barna får hjelp. Og i mange tilfelle kan det skje ved hjelpetiltak i familien og veiledning av foreldrene, kanskje sammen med påtaleunnlatelse eller bot. Det at barna blir tatt vekk fra sine foreldre, kan også være skadelig for barna. Og i mange tilfelle ikke nødvendig. sier van der Weele, som etterlyser forskning på området.

Hun advarer mot at det store fokuset på vold mot barn nå får en «Bjugn-effekt» - ved at all vold mot barn likestilles, slik at også bare et «klaps» blir vurdert like alvorlig og skadelig som grov vold.

-I dag er en betingelse for å få hjelp av barnevernet at du innrømmer vold. Uten innrømmelse, ingen innsikt. Og dermed har hjelp ingen hensikt, er tanken. En slik tankegang må endres – hjelpetiltak må settes inn og foreldre må sendes på kurs, uten at det foreligger innrømmelse, sier van der Weele.