Norge

Hvor går grensen for irettesette egne og andres barn?

I går hadde over 300 000 lest innlegget på Aftenposten.no. Vi har spurt psykologen, læreren, familieveilederen, terapeuten og mammabloggeren om hva de mener om grensesetting.

  • Kristin Grue Langset
  • Geir Amundsen
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Mange mente Birgersson satte fingeren på noe viktig. Hun etterlyser tydeligere foreldre som setter klare grenser for barna og som lærer barna å vise respekt for de voksne. Og hun vil korrigere andres barn, hvis de ikke oppfører seg som hun ønsker.

Hva mener barna selv? Se video over saken.

Fotballtreneren: Folkeskikk er også viktig

Thomas Hasselgren er utviklingskoordinator og fotballtrener i Vålerenga. Han har vært tett på barn, foreldre og oppdragelse siden 1988.

— Fotball er en ting, men folkeskikk er også viktig. Det får også foreldrene vite. Du kan være en god fotballspiller, men uten folkeskikk har du ikke noe på fotballbanen å gjøre, sier Hasselgren.

Han har sett at det kan være vanskelig for voksne å irettesette andres barn, selv om det er nødvendig.

- For en trener er det lettere. I tillegg til skolen er idretten det eneste sted utenfor hjemmet som tar aktivt del i oppdragelsen. Og ingen har vondt av å bli snakket hardt til hvis de ikke oppfører seg skikkelig, sier Hasselgren.

Han mener det er både viktig og nyttig at barn har andre voksne å forholde seg til, særlig i en tid med mange skilsmisser og en blanding av ulike nasjonaliteter og kulturer. I noen familier kan "rangordningen" være en helt annen enn det som er vanlig i nordiske familier.

Han har sett en utvikling hvor foreldrene som beskytter barna mer og mer, noe som kan prege foreldrenes forhold til barna.

— Barna kan bli bortskjemte. Og det kan bli diskusjon om det skal være røde eller grønne epler etter treningen, sier Hasselgren.

Psykologen: Godt prinsipp at vi bryr oss om andre barn

Egil Launes og forfatter av boken «Foreldrehjelpen – oppdragelse som virker» synes det er et godt prinsipp at vi bryr oss om andre barn enn våre egne.

Spørsmålet er bare hvordan. Han mener argumentet: «Her i vårt hus er det slike regler som gjelder» er bra. Men hvis foreldrene til barnet du irettesetter er til stede, kan det være andre forhold å ta hensyn til:

– Jeg synes det ville være helt greit å påpeke til barnet, i påhør av forelderen, at her i vårt hus snakker vi ikke sånn til hverandre. En annen tilnærming ville være å spørre den voksne i alles påhør hva denne tenker om slik oppførsel. Barn kan ha godt av å høre voksne snakke slik. Men den anklagende og «Nå må du se å få skikk på barnet ditt»-samtalen bør skje på tomannshånd med den voksne, sier Launes.

Man bør unngå for mye moralisme og besserwissenhet. Andre voksne er ikke i posisjon til å ydmyke andres barn, og ikke minst: Det er generelt et godt oppdragerprinsipp å ikke bruke sinne.

- Man skal rett og slett være forsiktig med hvordan man opptrer overfor andres barn. Det er riktignok slik at irettesettelse fra en fremmed kan ha effekt, men hvis effekten kommer fordi barnet blir skremt er det ikke en god oppdragertilnærming.

Han synes ikke det virker som om dagens barn har fått en så mye dårligere oppdragelse.

— Men vi vet at synet på barn, barns verdi og plass har endret seg mye siste 30–40 årene. Barn skal løftes frem, bli lykkelige og de skal klare ting selv, de skal ikke bare grensesettes, sier Launes.

— Samtidig vet vi at det er mindre adferdsproblemer i skolen i dag enn for 10 år siden. I skolen og i oppdragelse på hjemmebane er trenden for voksenrollen å være mer myndig igjen, er mitt inntrykk, legger han til.

Mammabloggeren: Å kjefte løser ingenting

Karianne Gamkinn, bloggeren bak bloggen Mammadamen, er mor til to gutter og kritisk til Birgerssons tilnærming. Hun mener fokuset på streng irettesetting er fordummende.

- Man skal selvsagt reagere i situasjoner som den med den nevnte seksåringen. Men istedenfor en timeout må man sette seg ned å snakke med barnet og forklare. Å kjefte løser ingenting. Det er lite læring i frykt for straff og sanksjoner.

På spørsmål om når det eventuelt er riktig å irettesettes andres barn, er Gamkinn klar på at listen skal legges høyt.

– Jeg liker ikke ordet irettesette. I grove tilfeller og når barn blir mobbet eller ertet bør man som voksen selvfølgelig si ifra. Men en kjenner ikke alltid hele situasjonen, og for alt man vet kan det være mange grunner til at et barn oppfører seg som det gjør. Da mener jeg det i utgangspunktet er feil å skulle gå inn å irettesette andres barn, på samme måte som jeg ikke ønsker at andre irettesetter mine, sier Gamkinn.

Familieterapeuten: Viktig å være tolerant og tålmodig

Ailin Strømsholm mener voksne må klare å beherske seg.

- Selv om man kan føle sterk irritasjon over andres barn er det viktig å være tolerant og tålmodig. Det er naturlig at barn oppfører seg forskjellig, fordi man har ulik bakgrunn, mener hun.

Det handler om å vise raushet overfor adferd som er utenfor det vi ønsker oss eller forventer av andres barn.

— Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom å mangle grenser og oppføre seg dårlig. Noen barn har lite grenser og oppfører seg veldig fint. Noen foreldre tåler bedre høylytte barn enn andre. Men dersom andre barn blir plaget av adferden, så er det lov å si fra, sier Strømsholm.

Foreldreveilederen: Forklaring i stedet for ordre

Eli Østberg Baardseth er foreldreveileder for International child development program i regi av Helseetaten i Oslo kommune.

Historisk sett er vi på vei bort fra en linje med disiplin, det å irettesette. Tidligere skulle barn hverken ses eller høres. De skulle adlyde. Nå skal de både ses og høres, i en mer demokratisk barneoppdragelse. I stedet for ordre gir vi forklaringer, sier Baardseth.

— Vår barneoppdragelse handler mer om respekt enn om at jeg skal bestemme over barnet. Om å gi en forklaring i stedet for en ordre. Da får barnet en større mulighet til å bli sett, til å si hva de mener. Sånn sett er det blitt mer utfordrende å være foreldre og fagfolk som jobber med barn og ungdom. De tar større plass, sier Baardseth, som selv synes det er positivt at de får ta egne valg. Men at foreldre absolutt skal sette grenser.

— Men man bør i større grad gjøre det i en dialog, der man ikke dresserer eller gir ordre. Der man møter dem, lar dem ta initiativ, der man lytter og forklarer, driver en positiv grensesetting, sier Baardseth.

Læreren: Mange har problemer med å sette grenser

Vigdis Høydalsvik er lærer ved Gamlebyen skole og har mange års erfaring.

- Barn skal bli tatt med på beslutninger i familien, og barn har rett til å bli hørt. Men min opplevelse er at dette har ført til at mange foreldre har problemer med å sette grenser for barna sine. De blir utydelige voksne og omsorgspersoner, sier Høydalsvik, men understreker at grenser gir forutsigbarhet og trygghet.

— Barn har i all tid vært i opposisjon til voksne. Forskjellen i dag er vel at nå tør barna å utfordre voksne ansikt til ansikt. Sier ting som ikke er akseptabelt, og venter på reaksjoner. Dessverre får de ikke så mye korreks som kanskje barna både ønsker og behøver, sier hun.

Les også

  1. «Når ble det forbudt å irettesette ulydige barn?»

  2. Ekspertene: Å kjefte løser ingenting

  3. 10 på gata om irettesetting av barn