Verdens mest populære reisemål innfører turistskatt. I norske pressområder vil lokalbefolkningen ha det samme.

Turiststrømmen til Norge øker kraftig. Det gjør også misnøyen blant befolkningen i pressområdene. Nå ønsker et stort flertall der å innføre turistskatt.

– Dette er galskap satt i system. Vi er i ferd med å bli noe vi absolutt ikke vil være, sier Atle Maurseth.

Fra sitt kunstgalleri på Vetrlidsallmenningen i Bergen sentrum har han orkesterplass til en av Norges travleste turistarenaer: køen av reisende som skal ta Fløibanen.

Hver sommer svinger utallige busser inn på den brolagte bakken for å dumpe et nytt lass av selfiesøkende turister. Hver sommer kommer det flere og flere. Og hver sommer blir Maurseth mer og mer frustrert over utviklingen.

Han er ikke alene.

Bergen ligger i det Innovasjon Norge kaller «pressområdene» for turistindustrien. I sommersesongen inkluderer det Stavanger, Ålesund, Stranda (Geiranger), Lofoten, Aurland, Stryn og Longyearbyen. Ifølge en helt fersk undersøkelse er misnøyen nå stor blant to tredjedeler av lokalbefolkningen i disse områdene:

• 69 prosent sier turister medfører forsøpling.
• 62 prosent sier de sliter ned naturen.
• 65 prosent vil innføre turistskatt.

Motsetningsfylt

Innovasjon Norge begynte å samle inn data om folks holdninger til turister i fjor. En viktig grunn var at de ønsket å vite om norske turistmål er i ferd med å følge etter en rekke europeiske byer.

I populære byer som Dubrovnik, Barcelona og Venezia har det vært omfattende protestaksjoner mot masseturismen. Det er spesielt cruiseturistene som blir uglesett. Også langs norskekysten tar stadig flere til orde for å begrense trafikken av enorme cruiseskip.

– Vi gjennomfører befolkningsundersøkelsen to ganger i året, etter vintersesongen og sommersesongen. I rapporten skiller vi også ut holdninger i pressområdene, sier Margrethe Helgebostad fra Innovasjon Norge.

Tallene fra den ferske undersøkelsen som publiseres denne uken, viser at befolkningen i pressområdene har et motsetningsfylt forhold til turismen.

De er mer bevisst enn resten av befolkningen på at det skaper arbeidsplasser og muligheter for nye næringer. Over halvparten mener turisme bidrar til vekst og utvikling lokalt. Undersøkelsen viser også at nordmenn ønsker dem som besøker Norge, en god opplevelse.

Samtidig mener innbyggerne altså at turistene bryter ned natur og legger igjen for lite penger.

– Det som peker seg ut i år, er tallene for turistskatt, sier Helgebostad.

Les også

Naturperlen holder antall besøkende nede for å bevare miljøet. Presidenten vil åpne for masseturisme.

Vil ha turistskatt

I de definerte pressområdene mener nå to tredjedeler av befolkningen at det bør innføres turistskatt.

Destinasjonsavgift bør forbeholdes dem som ikke betaler noen avgift i dag: cruiseturister og brukere av Airbnb, mener Anders Nyland, direktør i Visit Bergen.

Han understreker at Visit Bergen i prinsippet er mot turistskatt.

– Det vil svekke vår konkurranseevne i forhold til andre nordiske land, som ikke har en slik skatt. Norge har allerede høy moms og flyseteavgift, påpeker Nyland.

Turistskatt blir imidlertid mer og mer vanlig i verdens mest populære reisemål. Fra i år koster det cirka 200 kroner å komme inn i New Zealand, mens du må betale 70 kroner i skatt når du forlater Japan.

Venezia har også innført turistskatt på mellom 3 og 10 euro for dagsbesøkende. De som kommer for å besøke familie, jobbe eller studere, er unntatt. Skatten trer i kraft neste sommer.

Amsterdam har nettopp innført en hotellskatt på 3 euro natten, i tillegg til et gebyr på 7 prosent. Berlin har en turistskatt på 5 prosent, mens Roma tar 7 euro per person per natt på luksushoteller.

Søker etter vikinger

Reiselivsbransjens svar på problemet med overturisme er å tiltrekke seg enda flere turister – om vinteren. De håper å lette på trykket ved å fordele de besøkende mer jevnt utover året. I Asia bruker Innovasjon Norge bare vinterbilder i markedsføringen av Norge. Vestlandet forsøker å utfordre potensielle turister til å finne sin indre viking.

– Vi har satt i gang en kampanje vi kaller for «Go Viking». Der promoterer vi Vestlandet som vinterdestinasjon. Ordet «viking» kan brukes som verb og betyr å reise ut på tokt, sier administrerende direktør i Fjord Norway, Kristian Jørgensen.

Høysesongen varer fra mai til september, men det er økende volum også i april og oktober, forteller Jørgensen. Tall fra forrige vinter viser en økning på 13 prosent.

Det er imidlertid fortsatt utfordrende å få turister til å reise inn i de vestlandske fjordene i stiv kuling i januar. Transportalternativer er begrensede, og mange overnattingssteder holder stengt.

Vintersatsingen på Norge har hittil hatt én stor suksess: nordlysturister. Nord-Norge har opplevd en sterk økning i antall tilreisende som ønsker å se aurora borealis. De kommer langveis fra, gjerne fra Asia og Australia, legger igjen mye penger og er generelt mer fornøyde med ferien enn andre turister, sier Innovasjon Norges undersøkelser.

Ingen menneskerett

Gallerist Atle Maurseth mener det må strammes kraftig inn, spesielt på bussene som frakter turistene rundt i Bergen. Han ønsker seg mindre, elektriske kjøretøyer og minner om at både Bergen og Oslo nå har mål om å bli grønnere byer.

– Det er ingen menneskerett å bli kjørt rundt i buss. Bergen er en middelalderby som forvalter en verdensarv i Bryggen. Det forplikter og er et stort ansvar, sier han.

– Turistnæringen har hittil hatt tilnærmet carte blanche til å ta seg til rette i Bergen. De har fått gjøre som de vil. Nå begynner folk for alvor å sette spørsmålstegn ved utviklingen, sier galleristen.

Kineserne kommer. Og amerikanerne. Og tyskerne. 1,3 milliarder turistreiser på verdensbasis. Nå går alarmen for overturisme også i Norge.