Norge

- Derfor har vi ikke klart å få ned frafallet

  • Jørgen Svarstad

F.v.: Kristin Halvorsen, Kristin Clemet og Gudmund Hernes har i hver sine perioder hatt det øverste ansvaret for norske skoler, men ikke klart å få flere til å gjennomføre. Foto: Montasje

  • Ikke sikkert alle trenger å ta videregående, mener tidligere utdanningsminster Kristin Clemet (H).

Kristin Clemet (H) er nå usikker på om alle trenger å fullføre videregående skole.

Tre av ti ungdommer har ikke fullført eller bestått videregående skole fem år etter at de startet. Tallene har vært stabile siden 1994 tross massive tiltak for å flere gjennom skolen. Hele ni statsråder har hatt problemet på sitt kateter.

Slik svarer de tre mest sentrale utdannings— og kunnskapsministrene for seg:

Gudmund Hernes (Ap) 1990–1995

Med Gudmund Hernes’ (Ap) Reform 94 fikk alle rett til videregående opplæring.

Reformen har fått kritikk for at den ga mer teori på yrkesfag.

- I hvilken grad kan det ha medvirket til frafall?

— Det er mulig. Jeg er ikke sikker på at det er for mye teori på yrkesfag. Men jeg er helt sikker på at det er for mye feil teori – og for mye teori på feil måte, skriver Hernes i en e-post.

I 1992 presenterte kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes den nye undervisningsplanen for de videregående skolene i forbindelse med Reform 94. Foto: Richardsen, Tor

Han minner om at for eksempel at både frisører og sementarbeidere jobber med kjemi.— Latinskolen holder ennå et nakketak allmenne fag og på studieretningsfag i yrkesopplæringen, mener han.

Før reformen var det en tendens at flere fullførte og besto. Men i 1994 kom et trendskifte med «stabilitet eller endog en tendens til dårligere gjennomføring», ifølge en studie fra 2010. Dette blant annet fordi flere valgte yrkesfag, som har høyere frafall enn allmennfag, etter reformen.

- Hvorfor har man ikke fått ned frafallstallene?

— Fordi det som var forutsatt ikke ble gjennomført. Alle statsråder siden Reform 94 har snakket om bedre yrkesretting av teoretiske fag, men i praksis er lite skjedd. Det samme gjelder flere læringsplasser, mener Hernes, som også innførte en egen oppfølgingstjeneste for ungdom som faller utenfor.

— Men heller ikke den har heller ikke vært gjennomført med tilstrekkelig trykk.

Kristin Clemet (H) (2001–2005)

Clemet er arkitekten bak den store skolereformen Kunnskapsløftet, som Stoltenbergs -regjering satte ut i live i 2006. Et viktig mål var å få ned frafallet, blant annet ved satsing på grunnleggende ferdigheter, karrièreveiledning og ny struktur i videregående opplæring. Nye fag skulle gi elevene bedre forutsetninger for å velge riktige program og fag.

«Kunnskapsløftet har ikke fått flere til å fullføre videregående», konkluderte forskningsinstituttet NIFU i en evaluering i 2012.

I 1995 presenterte utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet de nye læreplanene som er laget i forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Foto: Falch, Knut

Clemet mener det er for tidlig å konkludere.— Noen av satsingene kan man ennå ikke se resultatene av i videregående opplæring. Andre satsinger er sikkert gjennomført for dårlig – eller på en veldig variabel måte i kommunene, mener hun.

Hun sier at mens Reform 94 visket ut mye av skillet mellom yrkesfag og allmennfag, forsøkte hun å reversere noe av dette.

— Vi ble kritisert for å gå for langt. I ettertid tror jeg vi kan si at vi burde gått lenger. Alle har ikke anlegg og interesse for en lang, teoretisk utdanning.

Nå er hun skeptisk til hvordan vi tenker rundt frafall.

— Jeg lurer på om vi går i en liten felle når vi tar for gitt at det er mulig og skal være et mål å trekke alle gjennom en 13 års skolegang. Alle må ikke ha 13 års skolegang for å skaffe seg et utkomme og være et menneske som bidrar til samfunnet. De kan også ta en pause og komme tilbake etter noen år. Det er ikke gitt at de som slutter havner i «uløkka».

Kristin Halvorsen (SV) (2009–2013)

«Kamp mot frafall er jobb nr. 1», kunngjorde kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) i 2009.

Kristin Halvorsen fra en pressekonferanse i 2013. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Så overtok Kristin Halvorsen og satte i gang tidenes største norske satsing mot frafall, Ny GIV, med blant annet intensivundervisning for svake tiendeklassinger, tettere oppfølging, skolering av lærere og yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag.Et mål var ar at 75 prosent av 2010-kullet skulle ha fullført og bestått etter fem år, mot et utgangspunkt på 69 prosent. Fasiten får vi først neste år, men vi ligger godt bak skjema. 71 prosent av 2009-kullet fullførte og besto. De siste 20 årene har gjennomføringsgraden svingt mellom 68 og 72 prosent, så fremgangen kan også skyldes tilfeldigheter.

SV hadde kunnskapsministeren i åtte år. På spørsmål om hvorfor de ikke fikk ned frafallet, svarer Halvorsen:

— Det er overraskende at en så forsterket innsats som Ny GIV var ikke raskere førte til fremgang i alle fylker. De endelige resultatene for Ny Giv foreligger ikke før om et år. Jeg regner med at nåværende kunnskapsminister sørger for at det borres i hvorfor noen fylker hadde så klar fremgang, mens andre – tross økt oppfølging av elever og større innsats – faktisk opplevde en tilbakegang. Det er svært interessant kunnskap å ha med seg videre, skriver hun i en e-post.

Les mer om

  1. Skoleinspektørene

Skoleinspektørene

  1. KRONIKK

    De sterke elevene har krav på å bli ivaretatt! | Helga Bjørke Harnes, Gunnvi Sæle Jokstad, Karin Landschulze og Tone Helene Skattør

  2. KRONIKK

    Politikerne har abdisert og lærerne er blitt marginalisert i videregående utdanning | Rune Slagstad

  3. KOMMENTAR

    Holocaust er tilbake. Hamsun, Undset og Ibsen er enda mer ute enn før.

  4. KOMMENTAR

    Kristin Clemet: PISA gir oss nødvendig kunnskap

  5. KRONIKK

    «Skolen skal gjøre mye. Skolen skal se hele mennesket. Men vi kan ikke prioritere alt»

  6. NORGE

    - 39 indikatorer er mange å forholde seg til for en rektor.