Som ung gutt tilbrakte Paul Allen mye av sin tid i biblioteket med å lese science-fictionromaner der roboter steller hjemmene våre, utfører kirurgiske operasjoner og flyr rundt som superhelter for å redde liv. I hans fantasi levde disse skapningene blant oss, fungerte som våre rådgivere, kamerater og følgesvenner.

Paul Allen var med på å skape Microsoft – nå ønsker han å gå et betydelig skritt videre.
Elaine Thompson

Som 62-åring, og god for anslagsvis 17,7 milliarder dollar, bruker en av Microsoft-gründerne sin velstand til å støtte to filantropiske forskningsprosjekter i skjæringspunktet mellom nevrovitenskap og kunstig intelligens.Han håper at disse prosjektene skal påskynde en slik fremtid.

Prosjekt nr. 1: En kunstig hjerne

Det første prosjektet går ut på å bygge en kunstig hjerne fra bunnen av, slik at den kan bestå en fysikkprøve for videregående skole.

Det lyder enkelt nok, men det å forsøke å lære en maskin til ikke bare å respondere, men også å resonnere, er en av de vanskeligste oppgaver innen software-engineering. Det er langt mer komplisert enn det var å bygge opp operativsystemet Windows, som ble gjennombruddet for det forrige selskapet hans.

Windows sies å ha 50 millioner kodelinjer.

Prosjekt nr. 2: Kopiere hjernen

I jakten på kunstig intelligens går Paul Allens institutt ulike veier – deriblant til selve utgangspunktet for prosjektet: Den menneskelige hjerne – som skjæres i skiver for å «kopieres».
Stuart Isett

Det andre prosjektet tar sikte på å forstå intelligens ved å nærme seg fra motsatt retning – ved å starte med naturen og så bygge ned og analysere bitene. Det er et forsøk på å reversere konstruksjonen av den menneskelige hjerne ved å skjære den opp i skiver – bokstavelig talt – og deretter kopiere den og kjøre simuleringer. — Tenk deg å kunne ta et blankt papirark og kopiere alle de fantastiske tingene den menneskelige hjerne gjør, sier Allen.

Han overtalte forskeren Oren Etzoni ved University of Washington til å lede hjernebygger-teamet og nevroforskeren Christof Koch til å lede hjerne-nedbrytingsteamet. For dem og den lille hæren av andre doktorgradsforskere som jobber for Allen, har forsøket på å forstå hjernen og den menneskelige intelligens paralleller til det tidlige 1900-tall, da mennesker først begynte å fundere på hvordan de skulle bygge en maskin som kunne fly.

Det var de som trodde at den beste måten ville være å kopiere fuglene, mens andre, som brødrene Wright, bygde maskiner som var veldig forskjellige fra skapninger som kunne fly. På den tiden var det slett ikke klart hvilken metode som skulle få menneskeheten opp i skyene først.

Mål: Leve lenger og bli klokere

Om de denne gang skaper noe som gjenspeiler naturen, eller om de finner opp noe helt nytt, er oppdraget det samme: Å erobre menneskekroppens ytterste grenseland – hjernen – for å sette oss i stand til å leve lenger, få bedre liv og dessuten svare på fundamentale spørsmål om menneskenes plass i universet.

Les om den digitale og smarte «doktor Watson»:

— Vi starter med biologi. Men først må dere finne ut hvordan kunnskapen skal gjenskapes i en software-database, sier Allen. – Jeg skulle ønske jeg kunne si at vår forståelse av hjernen kunne informere oss om dette, men antagelig er vi et tiår unna. Vår forståelse av hjernen er fortsatt så elementær at vi for eksempel ikke vet hvordan språk fungerer i hjernen.

Ikke like sexy som på film

I Hollywood-versjonen av den forestående epoken med kunstig intelligens er maskinene så sofistikerte og forlokkende at mennesker vil bli forelsket i dem. Virkeligheten i det 21. århundre er litt kjedeligere.

På sitt mest grunnleggende nivå er kunstig intelligens et område innen computervitenskapen der ingeniørene utvikler programmer som kan justere temperaturen i hjemmet ditt eller skissere kjøreruten til jobben basert på dine vante mønstre og de aktuelle trafikkforholdene. De kan fortelle deg at noen har stjålet kredittkortet ditt og tatt ut kontanter i en fremmed by, eller hvem som har de beste oddsene foran kveldens fotballkamp.

Algoritmenes kraft

Innen medisinen brukes allerede kunstige intelligens-algoritmer for å gjøre ting som å forutsi maniske anfall hos folk som lider av en mental sykdom, peke ut farlige steder for astmapasienter på kartet, analysere hvilken kreftbehandling som kan gi deg større sjanse til å leve lenger, basert på din genetiske sammensetning og medisinske historie, og de kan finne sammenhenger mellom variable som været, trafikken og helsen din.

Men når det kommer til generell kunnskap, har forskerne slitt med å skape en teknologi som kan gjøre det like bra som en 4-åring i en standard IQ-test. Selv om dagens datamaskiner er gode til å lagre kunnskap, gjenopprette den og finne mønstre, blir de fremdeles slått ut av et enkelt ord som: «hvorfor»?

Så mens Apples Siri, Amazons Alexa og Microsofts Cortana – til tross for noen vanvittige innfall – gjør en rimelig god jobb med å minne deg på hva som står på dagsordenen, ville du antagelig gi dem sparken innen en uke hvis du satte dem opp mot en virkelig person. Dette vil med sikkerhet endre seg i løpet av de nærmeste årene – fordi milliarder av dollar i investeringer i Silicon Valley fører til at det utvikles mer sofistikerte algoritmer og oppgraderinger i minne og datakraft.

En urovekkende anvendelse

Den mest spennende – og urovekkende – utvikling innenfor dette området kan ligge i prediktiv analytikk , som tar sikte på å gjøre en kvalifisert gjetning om fremtiden. Selv om dette foreløpig først og fremst brukes innenfor varehandelen for å finne ut hvem som er mest tilbøyelig til å kjøpe, la oss si en bestemt genser, finnes det også testprogrammer som prøver å finne ut hvem som kan være mer utsatt for å få en viss sykdom, eller til og med begå en forbrytelse.

Google , som kjøpte AI- (artificial intelligence) selskapet DeepMind i 2014 for anslagsvis 400 millioner dollar, har vært hemmelighetsfulle om sine planer innen dette feltet, men selskapet har opplyst at målet er å «løse intelligensens gåte».

Et av de første bruksområder i den virkelige verden kan bli å hjelpe selvkjørende biler til å bli mer oppmerksomme på sine omgivelser.

Facebook-sjefen Mark Zuckerberg sier at hans sosiale nettverk, som har åpnet tre AI-laboratorier, planlegger å bygge maskiner «som er bedre enn mennesker når det gjelder bruken av våre fremste sanser: syn, hørsel osv.»

Mulig, men er det en god idé?

Fremskritt i vitenskapen har ofte gjort folk urolige, til og med sinte. Det går helt tilbake til Copernicus (1473-1543), som plasserte solen – ikke Jorden – i universets sentrum. Kunstig intelligens er spesielt følsomt, fordi hjernen og dens evne til å resonnere er nettopp den egenskap som gjør oss til mennesker.

I mai 2014 skapte fysikeren og kosmologen Stephen Hawking mye oppstyr da han advarte mot at intelligente computere kunne føre til menneskehetens fall og «muligens vårt største feilgrep i historien.»

Den berømte vitenskapsmannen pakket ikke inn budskapet sitt:

  • Andre er mer optimistiske og mener at kunstig intelligens en mulighet til å utrydde sykdom og død. Elon Musk, milliardæren og filantropen som var med på å grunnlegge SpaceX, Tesla Motors og PayPal, klaget i oktober 2014 over at et program som fjerner spam i eposter kan avgjøre at «den beste måten å fjerne slik søppelpost på, er å bli kvitt menneskene.» Han spøkte ikke.

Microsoft-gründeren er uenig med dommedagsprofetene

Microsoft-gründer Allen og hans forsker-kompanjong Etzioni sier at også de har tenkt mye på hvordan kunstig intelligens kan forandre verden, men at de – med all respekt – er uenige med dommedagsprofetene: Teknologien vil ikke utrydde, men styrke menneskene og gjøre dem mer oppfinnsomme, sier de. Den vil også bidra til å løse store globale problemer som klimaendringene.

— Det finnes folk som sier at «jeg bryr meg ikke om etikken i det, for jeg er teknolog.» Vi er det motsatte av dette. Vi tenker hele tiden på virkningen denne teknologien kan få på samfunnet, sier Etzioni, som leder Allen Institute for Artificial Intelligence. Det vi ser er en svært positiv virkning, legger han til.

Elektrofysiolog DiJon Hill ved Allen-instituttet preparerer hjerneceller fra mus som et ledd i arbeidet med å forstå hjernen.
Stuart Isett

Nølende inn i fremtiden— Maskin-intelligens som løper løpsk er noe vi må tenke mer på, sier Christof Koch, som er sjef og forskningsleder ved Allen Institute for Brain Science. - Vi kan ikke si at la oss nå ikke utvikle mer AI. Det vil aldri skje. Men vi må finne ut hva som er de innbilte farene og hva som er de virkelige, og så redusere disse til et minimum.

Allens visjon er å skape en AI-maskin som blir som en smart assistent fremfor en uavhengig skapning. «Den skal besvare spørsmål og klargjøre ting for deg.» Men han innrømmer at han har lurt på om det en dag blir mulig for denne assistenten, eller dens etterkommere, å utvikle seg til noe mer.

— Det er et veldig fundamentalt spørsmål, understreker Allen. Ingen vet egentlig hva som kreves for å skape noe som er selvbevisst og har en personlighet. Jeg kan se for meg at det kommer en dag dette blir mulig. Men den ligger svært langt inn i fremtiden.

Norsk enerett: Aftenposten

Også EU har troen på kunstig intelligens og satser store penger på at det skal la seg gjøre innen få år:

Kunstig intelligens er mer enn menneskelignende roboter og sjakkspillende datamaskiner, det kan også være musikk som tilpasser seg til bevegelsene dine: