Forsvarsministeren: Terrorsikring tok lengre tid enn ventet
Arbeidet med å sikre viktige bygg og anlegg mot terror og trusler har tatt lengre tid enn forutsatt, vedgår forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).
Jette Christensen (Ap) mener ministeren ikke tar kritikken om terrorberedskap alvorlig nok.
– Det er riktig at iverksetting av sikring har gått ut over fristen i objektsikkerhetsforskriften. Sikringstiltak skulle vært etablert innen 1. januar 2014, med mulighet for ett års utsettelse, sa forsvarsministeren i sin innledning til høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om terrorsikring.
– Regjeringen stolte på Politidirektoratets forsikringer
Regjeringen stolte på Politidirektoratets forsikringer om at objektsikringen var i orden og kjente ikke til problemene, ifølge statsminister Erna Solberg (H).
I tirsdagens kontrollhøring på Stortinget ville komitéleder Martin Kolberg (Ap) vite om ikke regjeringen burde orientert Stortinget om den manglende fremgangen i arbeidet med objektsikring før Riksrevisjonen kom med sin kritiske rapport.
– Regjeringen var jo ikke klar over at situasjonen var sånn før vi faktisk fikk Riksrevisjonens rapport og fikk status på det. Det var da man først så at det lå dårligere an, repliserte Solberg.
«Svært alvorlig»
Riksrevisjonen beskrev situasjonen som "svært alvorlig".
– Nå sier statsministeren at regjeringen ikke hadde noe kunnskap om dette. Det vil jeg karakterisere som en sensasjonell uttalelse. Dere har samordningsenheten ved Statsministerens kontor og konstitusjonelt ansvarlige statsråder, men ingen meddeler verken deg, som ansvarlig sjef for regjeringen, eller Stortinget om denne tilstanden? spurte Kolberg.
– Når Politidirektoratet melder grønt og det meddeles Stortinget at man er i havn med objektsikring, er det basert på feil informasjon, svarte Solberg.
Bakgrunnen for høringen er denne: Et halvt år før terrorangrepet 22. juli 2011 kom en ny instruks fra regjeringen om bedre terrorsikring. Fire år senere, i 2015, var det fortsatt "svært alvorlige" mangler i politiets og Forsvarets evne til å sikre bygninger og infrastruktur i en trusselsituasjon, ifølge Riksrevisjonen.
Aftenposten skrev i oktober at Riksrevisjonen retter så alvorlig kritikk de kan mot de mest sentrale departementene med ansvar for beredskap og sikkerhet, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.
Hvorfor det har tatt så lang tid å få gjennomført instruksen, er blant spørsmålene kontrollkomiteen vil ha svar på.
– Erfaringen har vist at det både tok lengre tid å etablere nødvendig kompetanse, og at det var mer omfattende og kostnadskrevende å etablere selve sikringstiltakene enn hva man forutså da forskriften ble vedtatt, erkjenner Søreide.
Umulig å sikre alt – samtidig
Hun understreker også at parallelt med arbeidet med objektsikring har Forsvaret måttet forholde seg til en ny sikkerhetssituasjon.
– Vi har måttet oppdatere og revurdere det militære planverket for Norge. Vi er ikke i mål når det gjelder objektsikring, men vi er likevel ikke uten evne til sikring og har gjennomført en rekke tiltak, sa Søreide og viste til at i desember i fjor var det lagt beredskapsplaner for 97 prosent av militære nøkkelobjekter.
Mandag uttalte både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og politidirektør Odd Reidar Humlegård at de er uenige i Riksrevisjonens konklusjoner. Søreide trekker ikke samme konklusjon.
Samtidig vil det være umulig å sikre alle nøkkelobjekter samtidig.
– Hvis en situasjon oppstår, vil det være en prioritering av hvilke objekter som skal sikres. Dette er en dynamisk situasjon, sier Søreide.
Også justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) møtte tirsdag. Han understreker at politiet har lagt ned et betydelig arbeid de siste årene på objektsikring. For objekter av stor nasjonal betydning er det iverksatt permanent grunnsikring.
– Det er viktig at man ikke sitter med inntrykket at vi sitter med usikrede objekter, selv om det gjenstår mye arbeid, fremholder justisministeren, som beskriver Riksrevisjonens rapport som et "øyeblikksbilde" som ikke lenger er i samsvar med virkeligheten.
- Les også: 22. juli-kommisjonen ville forby halvautomatiske våpen. Fem år etter terroren er lite skjedd
Hemmelighold
Deler av Riksrevisjonens rapport er hemmeligstemplet. Trass i flere oppfordringer om å offentliggjøre et avgradert sammendrag, har Forsvarsdepartementet avvist dette, noe som ble et sentralt tema på tirsdagens høring.
– For potensielle trusselaktører vil det være av stor betydning om sårbarheter blir kjent. Det er helheten i dokumentet som er problematisk, forklarte Søreide.
SVs representant i kontrollkomiteen, Bård Vegar Solhjell, mener at Riksrevisjonens kritikk av regjeringen er langt tydeligere og mer begrunnet i det graderte dokumentet enn i rapporten som er offentliggjort.
– Er det å hindre kritikk som er begrunnelsen for hemmeligholdet, ville han vite.
– Det finnes ingen hjemler i sikkerhetsloven som beskytter mot kritikk, svarte Søreide.
– Ikke fornøyd med svarene
Regjeringen har verken fulgt opp egne planer eller Stortingets vilje når det gjelder terrorsikring av viktige bygg og anlegg, mener Jette Christensen (Ap).
Christensen, som er medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er slett ikke fornøyd med svarene komiteen har fått i høringen om manglende terrorsikring av bygg og anlegg av stor betydning.
– Jeg synes det er utrolig bemerkelsesverdig at to nåværende og en tidligere statsråd omtaler dette som en liten sak, sier Christensen til NTB.
– De kaller Riksrevisjonens rapport for et "øyeblikksbilde" og gir inntrykk av at det egentlig går helt greit, det er bare denne bitte lille tingen som ikke fungerer. Men denne bitte lille tingen er det viktigste forbedringspunktet i 22- juli-rapporten. Stortinget har sagt at dette skal være i orden, det samme gjør regjeringens instruks. Regjeringen har ikke fulgt opp sine egne planer eller Stortingets vilje. Det har jeg fått svar på, konstaterer Christensen.
