Norge

Store endringer for Akson. Prosjektet er delt i to, får friske penger og gjør nye utredninger.

Stortinget har gitt 282 millioner kroner til det omstridte prosjektet. Samtidig er det blitt splittet i to.

Tanken er at mer effektive datasystemer vil gi bedre pasientsikkerhet og mer tid til pasientene, fordi helsepersonell slipper dobbeltarbeid og tidkrevende jakt på pasientopplysninger. Illustrasjonsfoto.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

I dag bruker mange fastleger, helsestasjoner og legevakter ulike journalløsninger som ikke snakker sammen. Helsepersonell bruker lang tid på å få den informasjonen de trenger om pasientene.

I 2019 ble Akson lansert som løsningen:

  • De kommunale helsetjenestene skulle få én felles pasientjournal.
  • Systemet skulle snakke – eller samhandle – med andre deler av helsevesenet, som for eksempel sykehusene.

Gigantprosjektet vil ha en samlet kostnad på 22 milliarder kroner. Hittil har det vært utredet av Direktoratet for e-helse.

Det har vært stor, faglig uenighet om den valgte løsningen. Mange er skeptiske til størrelsen og kostnadene. Dessuten har staten fått mye kritikk for utstrakt bruk av konsulenter. Riksrevisjonen gransker nå hele prosjektet.

Bråket fikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Frp til å ville tråkke på bremsen. Men før jul klarte regjeringen å få med seg Frp på å gi totalt 282 millioner kroner til Akson over statsbudsjettet.

Samtidig ble prosjektet splittet i to. Nå har kommunene selv tatt over ansvaret for journalen. Men alle problemer er ikke løst av den grunn.

Les hele saken med abonnement