KrF-ledelsen sendt til kriseterapeut

Iskaldt. KrFs partiledelse er lammet. Det er et iskaldt forhold mellom KrF-leder Dagfinn Høybråten og nestlederne, Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen.Autoritær. En rekke sentrale personer i KrF mener KrF-leder Dagfinn Høybråten er autoritær og kontrollerende. Flere mener han bør trekke seg som partileder.

Klimaet mellom KrF-leder Dagfinn Høybråten og nestlederne Dagrun Eriksen (t.v.) og Inger Lise Hansen er på frysepunktet.

Så dårlig har kjemien vært at partikontoret har beordret ledertroikaen til å søke profesjonell hjelp. Penger er blitt brukt på ekspertise på konfliktløsning og kommunikasjon.

I dag leverer partiets strategiutvalg etter fjorårets katastrofevalg sin rapport til sentralstyret. Høybråten får kritikk, men i en svært dempet form.

Aftenposten har over flere uker snakket med 16 sentrale KrF-politikere. De er svært kritisk til Høybråtens lederstil og hans behandling av andre KrF-ere. Ingen våger å snakke høyt. Men de er villige til å snakke under løfte om anonymitet.

Ikke alle Aftenposten har snakket med, har selv opplevd ubehagelige episoder med Høybråten. Men samtlige har enten sett andre få overhøvlinger eller selv blitt behandlet svært dårlig.

Etter den historisk lave oppslutningen på 5,5 prosent i stortingsvalget i fjor, er situasjonen nå om mulig enda verre: På meningsmålingene det siste året har KrF vaket så vidt over sperregrensen.

Her er hovedpunktene i kritikken av Høybråten:

*** Voldsomt temperament, skjeller ut folk, gjerne i andres påhør.**

*** Oppfatter uenighet som illojalitet.**

*** Kontrollerende: Sender krasse SMS-er til dem som har uttalt seg på en måte han ikke liker.**


Dagfinn Høybråten er blitt forelagt påstandene i denne artikkelen og er bedt om å kommentere dem. Han takket i går ettermiddag nei. Han sier det blir umulig for ham å forholde seg til så sterke anklager basert på anonyme kilder.

Rammer partiet

Mens det tidligere har vært godt kjent at forholdet mellom Høybråten og nestleder Inger Lise Hansen ikke har vært godt, avslører Aftenpostens samtaler med KrF-ere at også forholdet mellom Høybråten og den andre nestlederen, Dagrun Eriksen, er svært dårlig – ja, nesten ikke-eksisterende.

Dagrun Eriksen vil på spørsmål hverken bekrefte eller avkrefte det som kommer frem i Aftenposten i dag om forholdene i partiledelsen.

— Dette har jeg ingen kommentar til, sier Eriksen.

Inger Lise Hansen svarer:

— Ingen kommentar.

Mens forholdet mellom nestlederne er svært godt – ja, hjertelig – beskrives begge nestledernes forhold til Høybråten som iskaldt. Dette merkes nå også godt ute i partiet. Der mener flere at lammelsen i partiledelsen rammer hele partiet.

- Det er nå så merkbart at noe må gjøres, sier en fylkesleder.

Begge nestlederne vurderer å trekke seg, sier kilder som står dem nær. De orker angivelig ikke mer av Høybråtens lederstil.

- Har du tatt en avgjørelse på om du vil fortsette som nestleder, Dagrun Eriksen?

— Jeg er i en tenkeprosess i forhold til dette, sier Eriksen.

- Fortsetter du, Inger Lise Hansen?

— Jeg er fortsatt i prosess på hva jeg skal svare valgkomiteen. Men jeg tror hele partiledelsen må tenke gjennom om vi er de rette til å lede partiet.

Flere av kildene Aftenposten har snakket med, mener Høybråten bør trekke seg på landsmøtet i april neste år. Det er ikke bare hans påstått autoritære lederstil som er årsaken, men like mye at man mener at Høybråten ikke har egenskapene som skal til for å gjenreise KrF som et bredt parti.

Frustrasjon på Stortinget

I forrige stortingsperiode (2005-2009) var det stor frustrasjon blant flere stortingsrepresentanter. Også i dagens stortingsgruppe, som består av en rekke nye og yngre representanter, er det utstrakt misnøye med Høybråten. «Mange er redd for å uttale seg i offentligheten i frykt for hva Dagfinn måtte si etterpå», sier en kilde.

En annen sier at Høybråten ikke gir rom, at han tar andres ansvarsområder og kan si «dette er det jeg som har greie på». Dette skal særlig gjelde overfor de yngre representantene. «Enkelte representanter er blitt tvunget til å gå tilbake til sin stortingskomité og endre på standpunkter», sier kilden.

Flere sier at Høybråten refser folk i andres påhør. Tar man til motmæle, kan man bli høvlet ned. Det fortelles om en partileder som skaper utrygghet og usikkerhet. Det hevdes at han kan bli veldig sint og virke ukontrollert.

«Enkelte ganger går det over i rent raseri. Folk blir redd for å si hva de mener. Jeg tror ikke han vet hvor skremmende og farlig han kan virke på folk», sier en sentral KrF-er.

Mistrivsel

På stortingsgruppens strategiseminar i fjor høst hadde flere representanter bestemt seg for å ta opp Høybråtens lederstil.

Flere hadde forberedt skriftlige lapper til hjelp under «fremførelsen», men ingen våget å si noe da det kom til stykket. Kun nestleder Dagrun Eriksen tok bladet fra munnen og sa klart og tydelig fra om mistrivselen i stortingsgruppen og at noe måtte gjøres.

«Dagfinn sier vi må spille hverandre gode, men han gjør det ikke selv», sier en sentral KrF-politiker.

— Men hvordan kan Høybråten opptre slik over lang så lang tid?

— Dagfinn kan holde på slik fordi vi er så «snille» i KrF. Det er ingen kultur for å komme med direkte kritikk, og spesielt ikke mot Dagfinn. Resultatet er at politikkutviklingen lider, sier en kilde.

Mange mener også at Høybråtens utvilsomme kvaliteter som politiker fører til at få, eller ingen, våger å til motmæle.

Det påpekes at han har vært med siden Korvalds dager. Ingen i KrF besitter hans erfaring. Han har tyngde, og blir hørt, også i de andre partiene. Han har vært helsestatsråd to ganger, og arbeidsminister i Bondevik-regjeringene.

«Han er kunnskapsrik og målrettet, og passer til å sitte på toppen av hierarkiske strukturer, f.eks et departement. Men som leder av et politisk parti med flat struktur, av et politisk verksted og politisk bevegelse som KrF er han feil mann», hevdes det.

Hersketeknikker

Flere forteller uavhengig av hverandre om «hersketeknikker».

En sentral kilde sier det slik: «Hvis man blir utskjelt, tar til motmæle og sier at dette finner man seg ikke i, så kan han legge seg helt flat og si at «dette skal vi legge bak oss».

Hvis man så senere nevner episoden, som et eksempel, setter han øynene i deg. Er kritikken fremført, så er den «borte», ifølge Dagfinn».

Det har også flere ganger vakt irritasjon internt at Høybråten skal ha sagt offentlig at partiledelsen er enig om dette og hint, uten at det stemmer, og slik bundet opp resten av partiledelsen.

Flere sier at Høybråten inntar det de kaller en «martyrrolle» for å komme kritikk i forkjøpet.

— Dagfinn kan si at alle er ute etter ham, og at han er så lei seg. Han skaper en situasjon der det blir umulig å fremføre kritikken. Han fremkaller dårlig samvittighet hos «kritikeren».

Flere forteller om krasse SMS-er som Høybråten sender til KrF-ere som uttaler seg offentlig på en måte Høybråten ikke liker. Aftenposten har sett flere av meldingene, men ingen ønsker å «offentliggjøre» dem. Men innholdet kan utvilsomt karakteriseres som krast og irettesettende.

Ville styre utvalget

Mange sentralt i partiet trekker frem opprettelsen av strategiutvalget som et eksempel på hvordan Høybråten forsøker å kontrollere partiet. Høybråten ønsket «sine folk» inn i utvalget, og ville håndplukke lederen.

Han var sterkt uenig i at Eriksen skulle lede utvalget, selv om mange utenforstående tolket valget av nettopp Eriksen som at Høybråten hadde «kontroll» på utvalget. Årsaken er at Eriksen utad feilaktig er blitt betraktet som Høybråtens støttespiller.

Eriksen ga klart uttrykk for at hun vill ha jobben, og fikk den. Høybråtens ønske om å plassere flere «konservative» personer i utvalget, ble avvist.

Samarbeid

Et annet eksempel på at Høybråten ønsker å kontrollere partiet, og som er påpekt overfor strategiutvalget, er at Høybråten høsten 2008 «kuppet» samarbeidsspørsmålet da han gikk ut og utelukket ethvert samarbeid med Frp.

På det første landsstyremøte etter Høybråtens utspill var det flere som var rasende på Høybråten, og kritiserte ham åpenlyst.

— Men det ble ingen reell diskusjon om hvilke partier KrF skulle samarbeide med frem mot landsmøtet i 2009. Høybråten hadde låst partiet.