Norge

Måtte engasjere privat konsulentfirma for å hente inn informasjon om konsekvensene for barn og unge

Da Norge stengte, ville Bufdir vite hvilke konsekvenser pandemien fikk for barn og unge. Helsedirektoratet sa nei og mente det la for stort press på kommunene.

Da skolene og barnehagene stengte, mistet barnevernet verdifulle informanter i arbeidet sitt. Foto: Fredrik Varfjell

  • Sigrid Gausen
    Journalist

Da omfattende tiltak ble iverksatt i mars i fjor, ville direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) innhente kunnskap om hvordan smitteverntiltakene påvirket barn og unge.

Helsedirektoratet var ikke enig i at det burde prioriteres. Det mente Bufdir-direktøren var «veldig problematisk».

Det fremgår av et referat fra intervjuet Koronakommisjonen gjorde med Trommald.

Engasjerte Deloitte

I den innledende fasen av pandemien forsvant store deler av tjenestetilbudet til barn og unge. Trommald mente det var viktig å finne ut «volumet av behovet for tjenester som blir borte».

– Det opplevde jeg at Helsedirektoratet innledningsvis hverken hadde innsikt eller interesse av å finne ut, fortalte hun til kommisjonen.

Derfor valgte Bufdir å engasjere konsulentselskapet Deloitte for å gjøre sine egen undersøkelser.

De fant blant annet ut at det var en reduksjon i antall bekymringsmeldinger til barnevernet, og at ansatte som jobbet med ungdom, var omdisponert.

– Sånn som jeg ser det, er det helt nødvendig å innhente kunnskap når man er usikker på hvordan tiltak treffer, sier Trommald til Aftenposten.

– Vi var bekymret for at Helsedirektoratets prioriteringer og retningslinjer for hjemmekontor medførte at tjenestene til barn og unge ikke lenger var tilgjengelig.

Hun sier at samarbeidet med Helsedirektoratet har utviklet seg på en positiv måte, men mener det er tydelig at de to direktoratene har helt forskjellige perspektiver og roller.

– Det er vel det vi så i denne fasen. Og det var frustrerende fra mitt perspektiv. Det skal jeg ikke legge skjul på. Det tror jeg du også kan lese deg til i referatet, sier Bufdir-direktøren.

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble intervjuet av Koronakommisjonen. Foto: Vidar Ruud

– Tilleggsbelastning

Helsedirektør Bjørn Guldvog påpeker at det har vært et godt samarbeid mellom de to direktoratene under pandemien.

Han viser til at Bufdir i en konkret situasjon ønsket å sende ut et spørreskjema til alle landets kommuner. Hensikten var å kartlegge tjenestetilbudet til barn og unge.

– Vi mente at dette ville gi kommunene en stor tilleggsbelastning i den pressede situasjonen de var i helt i startfasen av pandemien, skriver Guldvog i et svar til Aftenposten.

Ifølge Guldvog har Helsedirektoratet hele tiden hatt et fokus på barn og unge og at tjenestene til denne gruppen, skal holdes mest mulig åpne.

Han viser til en e-post fra 2. april i fjor der han skriver til Trommald at han deler hennes bekymring for sårbare grupper av barn og unge.

Forverret livssituasjon for barna

I rapporten legger kommisjonen vekt på at barnehagen og skolen kan være et «fristed» – med tilgang til viktige tillitspersoner – for barn som har det vanskelig hjemme.

Da skolene og barnehagene stengte, mistet barnevernet noen av sine viktigste «øyne og ører».

Barnevernet ble 13. mars vurdert som en kritisk samfunnsfunksjon og har holdt åpent. Ifølge rapporten ble barnevernet likevel var svekket våren 2020.

De fleste barnevernstjenester klarte i liten grad å opprettholde tiltak i mars 2020. Halvparten av landets tjenester meldte og at de ansatte var mindre tilgjengelig.

– Vi tror jo ikke at tjenestene sitter med beina på bordet til vanlig. Og det betyr at når tjenestene er stengt ned, er det noen barn som har et behov som ikke blir dekket, sier Trommald om tilbudene som forsvant i begynnelsen av pandemien.

Hjemmekontor gjorde jobben vanskelig

Kommisjonen mener også at kvaliteten på tjenestene til barnevernet
er blitt rammet. Det ble vanskeligere å vurdere når man ikke kunnes møtes fysisk.

At barnevernsansatte måtte utføre jobben på hjemmekontor, påvirket kvaliteten på tjenestene.

Møter på telefon og video gjorde det vanskelig å plukke opp på små, men viktige signaler som kroppsspråk. Frykten er at man ikke oppdaget kritiske saker.

På tross av disse alvorlige konsekvensene vedvarte bruken av delvis hjemmekontor utover høsten 2020.

Sårbare barn uteble fra tilbud om skole og barnehage

Sårbare barn og unge skulle få tilbud om en plass i barnehagen og på skolen, selv det var stengt for andre. Likevel var det mange som ikke fikk brukt dette tilbudet.

Kommisjonen skriver at omtrent 1 prosent av alle barnehagebarn og om lag 2 prosent av alle grunnskoleelever var til stede med sårbarhet/utsatthet som oppgitt årsak. Bufdir forklarer lave tall med at foresatte opplevde kriteriet «særlige omsorgsbehov» som stigmatiserende. Derfor takket de nei til tilbudet.

Kommisjonen skriver også at det var uklart om skoler og barnehager selv skulle ha en aktiv rolle i å identifisere hvilke barn som skulle være til stede, eller om det var opp til de foresatte å ta kontakt.

Da skolene og barnehagene åpnet igjen, snudde utviklingen. Plutselig strømmet bekymringsmeldingene på. I november 2020 rapporterte nesten én av fire barnevernstjenester nasjonalt om flere meldinger enn normalt.

Kan få konsekvenser utover i livsløpet

Et av kommisjonens hovedbudskap er at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien. Den påpeker at «konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag».

Kommisjonen skriver at den ikke kan konkludere med at stengingen av skoler og barnehager var feil.

Men den påpeker at det forelå kunnskap også i mars 2020 om at tiltaket trolig ville ha lite innvirkning på smittespredningen, og at kostnadene var store. Myndighetene erkjente at nedstengingen ville få konsekvenser for foreldre som mistet barnepass, men konsekvensene for barna selv «ble i liten grad vektlagt».

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Barnevern
  3. Koronakommisjonen
  4. Barn
  5. Barnevernet
  6. Skole og utdanning