Når du blir gammel, dement og ingen vil ha deg

Er det sant at vi i Norge er spesielt opptatt av sosial rettferdighet? Gjelder det i så fall også de svakeste i samfunnet? I et land med 37.000 sykehjemsplasser har vi gjennomsnittlig én lege for 170 av disse pasientene, skriver overlege <strong>Stein Husebø</strong> ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

  • Verdighetssenteret - Omsorg For Eldre
  • Overlege
  • Stein Husebø

B ARN OG UNGDOM er vår fremtid — det kan de fleste fort enes om. Hvor riktig dette er, er ikke mange klar over. Aldersfordelingen i vårt samfunn gjennomgår dramatiske endringer. For 100 år siden var gjennomsnittlig levealder 46 år. I dag har forventet levealder passert 80 år. Antallet pensjonister og gamle vil øke betydelig de kommende tiår. Antallet 90-åringer er aldersgruppen som vil øke mest, med nærmere 1000 prosent i de neste 30 år.Det er barn og ungdom som skal sikre verdiveksten i samfunnet. De skal også bære omsorgsbyrden som eldrebølgen vil gi oss. Vi bør derfor satse maksimalt for at de unge får en utdannelse og holdninger som sikrer at Norge forblir et velfungerende samfunn.Et samfunns modenhet kan måles i måten det tar vare på sine svakeste på. Hvem er så de svakeste? Det er pasienter med psykiske lidelser. Det er barn og ungdom som ikke lykkes med sine liv og havner på det skrå plan. På verdensbasis er det mennesker som blir født i feil land, uten utsikter til tilstrekkelig mat og hygiene eller arbeid. Det er innbyggere i Botswana, hvor 40 prosent av befolkningen er rammet av HIV-viruset. I vårt land er der fremfor noen de svakeste gamle.De svake gamle er ikke lenger i stand til å ta vare på seg selv. De er rammet av sviktende helse, demens eller alderdom. De trenger ikke service, men hjelp til mat, hygiene, stell og daglige rutiner. De lider av en lang rekke kroniske eller alvorlige sykdommer. Ved vårt sykehjem har pasientene i gjennomsnitt seks-syv slike diagnoser. Disse pasientene behøver kompetent, medisinsk behandling og omsorg, døgnet rundt - hele året.I alt 40 prosent av befolkningen i Norge dør på sykehjem. Er du kvinne, er utsiktene for å ende livet på et sykehjem ca. 70 prosent. Menn har "planlagt" bedre. De dør før sine kvinner. I tillegg har de ofte stabil arbeidskraft i hjemmet når de blir svekket av sykdom eller alderdom.Har vi nok sykehjem, nok plasser, kompetanse og omsorg her i landet - når tiden kommer?Et kjennetegn for Norge er at vi er opptatt av sosial rettferdighet. Gjelder det også de svakeste gamle? Norge har 37000 sykehjemsplasser. På sykehjemmene er det 217 legeårsverk, dvs. i gjennomsnitt én lege for 170 pasienter.På norske sykehus er det 13700 senger. Antallet leger er 6700, dvs. én lege for to pasienter. Det er opprettet 2000 nye legestillinger de siste ti år. Ingen av disse stillinger har gått til å styrke sykehjemsmedisin. Ingen av landets 90 geriatere arbeider på sykehjem - de orker ikke. Det foregår så godt som ingen forskning eller undervisning på sykehjem. I tillegg har sykehusene mer enn dobbelt så mange pleiestillinger pr. pasient som sykehjemmene har.Egentlig er problemene verre enn disse dramatiske tallene tilsier. I dag er det mer enn vanskelig å rekruttere kompetente leger og sykepleiere til stillinger på sykehjem. Sykefraværet på mange sykehjem utgjør nesten verdensrekord - i perioder 20 prosent eller mer. På sommeren kan antallet ufaglærte vikarer utgjøre over halvparten av dem som skal ta seg av de gamle.

MANGE KOMMUNER HAR KUTTETi antall sykehjemsplasser til fordel for eldreboliger. Motivene kan vi gjette: Eldreboliger er langt billigere i drift. De er populære blant politikere (og velgere) som ikke har tenkt å bli gamle. Men de svakeste gamle kan ikke klare seg i eldreboliger. I tillegg viser alle prognoser at behovet for sykehjemsplasser vil fordobles de kommende tiår.Sosialdepartementet har nylig fremlagt et lovutkast om bruk av tvangsmidler overfor pasienter med demens. Det gjelder mange. I Norge lider ca. 70000 pasienter av denne sykdommen, antallet øker. Ca. 70 prosent av pasientene på sykehjem lider av demens.Hva menes med bruk av tvangsmidler? Det kan være mekanisk tvang, som å låse inne de demente, bruke belter eller remmer, eller å holde dem. Det kan også være bruk av tvangsmedisinering og neddoping. Aktuelle undersøkelser viser at bruk av tvang overfor demente er utbredt. Samtidig som bruken av tvang er forbudt, utenom i nødssituasjoner hvor pasienten er til fare for seg selv og andre.I Danmark og Sverige stilles det betydelig strengere krav til bruk av tvang overfor demente. Å låse dørene for å forhindre at de demente kan gå ut, er forbudt i Sverige. Personalet er pålagt å følge pasientene ut om de ønsker det. Bruk av remmer er forbudt i Danmark. Dersom det norske lovverket blir vedtatt i sin nåværende form, vil dagens ulovlige tvangsbruk langt på vei legaliseres, uten at den egentlige etiske og faglige utfordringen blir diskutert. Betyr de gamle, etikk og likeverd mindre i vårt land enn i våre naboland?Bruk av tvangsmidler kan unngås, dersom vi har ressurser og fagkompetanse til å gi omsorg, trygghet og behandling til de demente. Mange som arbeider i eldreomsorgen, frykter at det nye lovverket blir en sovepute. Det er underlig hvor enkelt det skal være å bruke tvang overfor demente, uten at det samtidig sies noe om hvilken standard og trygghet demensomsorgen skal ha.Hva kan gjøres?Etter at staten overtok driftsansvaret for sykehusene, er det blitt synlig hvor vanskelig det er å begrense kostnadseksplosjonen på sykehus. Når sykehusene går med underskudd, ber de om ekstra milliarder - og får det. Derimot får eldreomsorg aldri ekstra milliarder til personalressurser. Tvert imot, alt tyder på at kommunene i kommende år må spare betydelig innenfor eldreomsorg.Mer enn 90 prosent av driftskostnadene på sykehjem er personalutgifter. Dette er det eneste stedet det kan spares betydelig. Kommunenes signaler er klare: Det skal spares på vikarer. Stillinger skal holdes ubesatt. Planlagte stillinger skal ikke opprettes.I en kortere periode kan vi brette opp ermene og gjøre en enda bedre jobb. Mange av de tallrike, pliktoppfyllende omsorgsgivere vil gjøre det. Men den langsiktige konsekvensen er forferdelig. Slitasjen vil være stor. Sykefraværet vil øke ytterligere. Det blir enda vanskeligere å rekruttere kompetente medarbeidere. Økonomisk og faglig blir det langt mer kostbart å bygge opp igjen det som nå brytes ned.Det er noe radikalt galt i vårt samfunn når vi snur ryggen til de svakeste som ikke kan forsvare seg, samtidig som vi andre har det bedre enn noensinne.Vi som arbeider innenfor eldreomsorg, oppfordres til å verne om pasientene. Vi må ikke akseptere pålegg om ikke å ta inn ekstravakter når vi ser at pasientene lider unødig. Vi bør tilkalle fylkeslegen når vi får pålegg som bryter lovverket. Vi må forsvare de svakeste gamle!

DU SOM ER BLITT SENIORog skal nyte pensjonisttilværelsen - hva har du tenkt å bruke den til? Kan du tenke deg å gi to dager i måneden til de gamle som trenger din innsats, som frivillig eller besøksvenn på sykehjem? Vi trenger deg!Hva bør politikerne gjøre? Synes de at det er rimelig at legedekningen på sykehus er 80 ganger bedre enn på sykehjem? Bør vi ikke snarest få en nasjonal standard for pleie- og legebemanning på sykehjem? Kan noen andre prosjekter vente, for å ta brodden av uverdige og kortsynte innsparinger på de svakeste gamles bekostning?Hva med deg og meg? Hva gjør vi i forhold til våre gamle? Har kun samfunnet ansvaret for omsorgen til dem som har gitt oss 20 år av sine liv? Gjør vi nok for å planlegge generasjonsboliger og tiltak som kan utsette behovet for sykehjemsplass?Risikoen for at du eller jeg blir dement er stor. Ønsker du at andre skal kunne sperre deg inne, binde deg, eller dope deg ned, fordi samfunnet ikke prioriterer de løsninger som gjør tvangsbruk unødig? Ønsker du å bli innlagt på sykehjem hvor det nesten aldri er leger, lite pleiepersonale og hvor det er utopi å få dusje eller gå ut når du ønsker det? Hva gjør du for å sikre en verdig alderdom?