Atomladningene i 1998

Kashmir har i over 50 år vært det store stridsspørsmålet mellom India og Pakistan. Siden 1998 har Kashmir også vært et kjernefysisk brennpunkt.

Da India og Pakistan sprengte sine første atomladninger i 1998 vakte Kashmir-konflikten omverdenens interesse i mye større grad enn før. Uroen mange føler for en ny Kashmir-krig ble betraktelig større etter at de to landene trådte frem som atommakter med mer sprengkraftige arsenaler.

Kashmir er selve stridens eple mellom India og Pakistan, og den grunnleggende årsak til at uvennskapet har holdt seg så friskt og levende. Det er mange som mener at nettopp denne konflikten ga støtet til den kjernefysiske kapprustningen begge landene tar del i.

Året før prøvesprengningene lot det til at begge land ville ta de første skrittene inn i en begynnende fredsprosess. Indiske løfter og en fremstrakt hånd fra Pakistan ga visse forhåpninger da begge land feiret sine nasjonale 50-årsdager i 1997. Ville man endelig få oppleve et tøvær, også oppe i Kashmir?

Men det politiske bildet endret seg: Hindu-nasjonalistenes parti, BJP, kom i regjeringsposisjon i mars 1998. BJPs leder Atal Behari Vajpayee ble statsminister, og han erklærte at India skal bli blant verdens fremste atommakter. Partiet ville føre en "handlekraftig" Kashmir-politikk, og med det mente partiet at de muslimske separatistene skulle tas enda hardere fatt.

Kjernefysiske prøvesprengninger

  1. og 13. mai 1998 gjennomførte India kjernefysiske prøvesprengninger i Pokhran i delstaten Rajasthan. Dette var Indias første atomprøvesprengninger siden 1974, og de medførte økte spenninger i forholdet mellom India og Pakistan. Pakistan svarte med å foreta egne kjernefysiske prøvesprengninger 28. og 30. mai. Prøvesprengningene ble sterkt fordømt internasjonalt, og bl.a. USA innførte økonomiske sanksjoner mot begge land.

Blodig opprør

Det muslimske opprøret, som brøt ut i 1990, har vært på hell, grunnet en massiv innsats av indiske sikkerhetsstyrker. Striden var mer enn blodig: over 25.000 ble drept, ifølge indisk presse. Pakistanske kilder har operert med dobbelt så mange dødsofre. India har titt og ofte anklaget Pakistan for aktiv bistand til geriljaen, men Pakistan innrømmer bare politisk og moralsk støtte. India har avvist gjentatte anklager fra internasjonale organisasjoner om grove brudd på menneskerettighetene. Også geriljagrupper er blitt kritisert. Ved siden av geriljaen er her også konfrontasjoner mellom indiske og pakistanske tropper både langs den militære kontrollinjen og oppe på Siachen-breen. Siden 1984 har soldatene skutt på hverandre jevnlig i den uerklærte mini-krigen i 6000 meters høyde. Dette er en ytterst kostbar krig der tapene av menneskeliv er store. Begge land har mistet tusener av soldater i årenes løp; de fleste riktignok som ofre for naturkreftene i den ufyselige "kaldkrigen" der selv sommertemperaturen ligger på 20-30 minusgrader.