Norge

Havnet i millionkrise da flyktningkrisen forsvant

Få lokalsamfunn har satset like helhjertet i den store flyktningdugnaden som Hattfjelldal. Så avblåste UDI asylkrisen.

Ordfører i Hattfjelldal, Harald Lie må kutte millioner når asylmottaket stenges 1. desember. Her har han tatt turen til de nye boligbrakkene, som knapt er tatt i bruk før de stenges. Syriske Faraj Mohamed håper han slipper å flytte til enda et mottak før han og kona skal bosettes i Bergen. Foto: Ingar Storfjell

  • Thomas Olsen
    Journalist

Medina, medina! – by, by, pleier asylsøkere i norske mottak å svare når man spør hva de savner.

Men av alle avsidesliggende steder i Utkant-Norge, er ikke dette noe tema hos beboerne ved Hattfjelldal statlige mottak ytterst i indre Helgeland.

– Vi er blitt glade i Hattfjelldal. Folk her er så hyggelige. For oss har det vært et trygt sted. Det er veldig synd at mottaket må stenge. Her har vi fått både en «mamma» og «mormor», forteller Nouttou Djeneba Coulibaly (37).

Alenemoren fra Elfenbenskysten er den som har bodd lengst på mottaket i Hattfjelldal, som kommunen har drevet selv siden 2013.

Datteren kom til verden på dette stedet, og moren har sørget for at hun alltid vil bære en del av Hattfjelldal med seg: Renate Valborg (4) er nemlig oppkalt etter bygdas bibliotekar, som de snart skal ta farvel med.

Beboerne på mottaket ville ha bilder med alle ansatte før de må flytte. Nouttou Djeneba Coulibaly (t.h.) har bodd flere år i Hattfjelldal, og vil ta bilde av datteren Renate Valborg sammen med Stine Moe (t.v.), som er lærer ved voksenopplæringen. Foto: Ingar Storfjell

20. mai: Ny treårsavtale. 25. august: Hele kontrakten sies opp

Under flyktningkrisen i vinter bodde det over 200 asylsøkere i fjellbygda med knapt 600 faste innbyggere.

Asylmottaket i åssiden bak rådhuset og husflidutsalget, har sørget for tyvetalls arbeidsplasser i bygda, nybygging, skolevekst, handelsoppsving og liv og røre rundt Coop-senteret og idrettsanlegget.

25. august, kun tre måneder etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde forlenget driftskontrakten med mottaket for tre nye år, kom sjokkbeskjeden:

UDI kvitter seg med over 7000 mottaksplasser landet rundt. Og hele kontrakten med mottaket i Hattfjelldal sies opp med tre måneders varsel.

Siste: Kutter 3800 nye plasser

Mandag denne uken varslet UDI at nye 3800 mottakssenger skal bort. Hvilke mottak som må stenge, blir offentliggjort etter at kommuner, operatørselskap og ansatte er blitt varslet.

Dette skal i hovedsak være ordinære asylmottak, men det ble i helgen klart at også transittmottaket Haslemoen i Hedmark sies opp.

  • Kutter 7000 plasser: Disse 55 mottakene legges ned.

Fire år gamle Renate Valborg er født i Hattfjelldal og oppkalt etter bygdas bibliotekar Valborg Ørjevatn, som bare kalles "mamma" Begge gruer seg til at mottaket stenger. Foto: Ingar Storfjell

Valborg og Valborg gruer seg til avskjeden

Aftenposten er til stede på avslutningsmiddagen for Hattfjelldal statlige mottak, en avskjedsfest for de siste 100 beboerne, ansatte og 30 millioner i kommunens budsjett.

Store porsjoner med hønsefrikassé, saft og kremtung kvæfjordkake klarer ikke løfte stemningen rundt bordene i den gamle hotellbaren, som nå brukes som klasserom for voksenopplæringen og fritidsklubb på asylmottaket.

– Dette er bedrøvelig. Ikke bare for dem, men også for oss. Det blir stille i bygda, sukker bibliotekar og «mottaksmamma» Valborg Ørjevatn.

– Jeg er rett og slett glad jeg ikke skal jobbe neste år, når jeg går av med pensjon Det vil bli så tomt her, sier hun med lille Renate Valborg på fanget.

Hattfjelldal sentrum har en Coop-butikk med café, pizzarestaurant, husflidutsalg og et asylmottak som ruver i landskapet. Det siste året har kommunen investert over 20 millioner i brakkebygg med 100 nye boenheter. Foto: Ingar Storfjell

Terra-kommune forbereder nye kutt

Hvis Verdal – som ligger litt lenger sør – er lottobygda, kan Hattfjelldal kalles et uflaks-sted:

Fjellkommunen hadde akkurat kommet til hektene etter Terra-skandalen, der millioner av fremtidige kraftinntekter ble sølt bort i kompliserte og pill råtne investeringspakker før finanskrisen i 2008.

Nå forbereder ordfører, rådmann og lokalpolitikere en ny hestekur for kommunens 1450 innbyggere.

Hattfjelldal må på kort tid kutte utgifter og nedbemanne:

  • Med 150 asylsøkere har kommunen måttet ansette lærere, barnehagepersonell, psykiatrisk sykepleier, jordmor og helsesøster.
  • 30 ansatte er overtallige – fordi tilsammen 23 av kommunens 177 årsverk er knyttet til mottaksdriften eller lovpålagte tjenester for flyktninger.
  • 1. desember stopper overføringene fra UDI og staten. I fjor var 30,4 millioner – over 15 prosent av kommunens samlede inntekter på 192,4 millioner flyktningrelatert – hovedsakelig fra mottaksdriften.
  • Asylmottaket sørget for 3,33 millioner kroner i leieinntekter for kommunen. Det er investert over 20 millioner kroner i flere nye bygninger med 100 beboerrom. Nå blir kommunen stående igjen med store bygningsmasser som blir vanskelig å leie ut.
  • Hattfjelldal mister to millioner kroner i vertskommunetilskudd fra staten.
  • Butikker og næringsliv mister betydelige inntekter. Da mottaket hadde over 200 beboere, ble det betalt ut stønad for over hundre tusen kroner to ganger i måneden. Mye av dette ble brukt på mat og dagligvarer i lokale butikker.
  • Idrettslaget mister 100.000 kroner i leieinntekter, som mottaket betalte for å bruke idrettshall og svømmebasseng.

- Vi syntes det var kaldt her i begynnelsen, men folk her er varme og vennlige, forteller Josef Embaye (26, f.v.), Kabral Maile (25) og Tariq Garik-Kahase (28). De har alle kommet helt fra Eritrea, men vet ikke hvor de må flytte, nå som mottaket i Hattfjelldal legges ned. To av mennene har fått opphold i Norge, men venter på bostedskommune. Foto: Ingar Storfjell

– Føler seg sveket

– Dette er trasig! Nedlegging av mottaket får store økonomiske konsekvenser, i tillegg til de menneskelige. Det skaper kaos, sier ordfører Harald Lie (Sp).

Han har løpt fra krisemøte til krisemøte den siste måneden. Onsdag vedtok kommunestyret en plan for omstilling og nedbemanning.

Lie håper man unngår oppsigelser. Men innbyggerne vil merke kommunens nye krisekur.

– Jeg skjønner at UDI må bygge ned. Men det er kjempeskuffende at de stenger de to eneste kommunale mottakene. I fjor høst gikk UDI ut og anbefalte kommuner å satse på mottak.

– Vi har vært på ballen, satset og sørget for kvalitet – og vist at vi bryr oss. Nå føler vi oss sveket, sier Lie.

– Asylbransjen har alltid vært uforutsigbar. Har dere egentlig igjen gamble ved å satse på mottaksdrift og asylinntekter?

– Det var en samstemt beslutning å ta over da det private mottaket fikk kroken på døren i 2013. Risikoen var mindre med kommunalt mottak, og man unngår at fløten blir borte. Men en kommune blir kjempeinvolvert i et lokalt asylmottak uansett hvem som driver det.

Hattfjelldal-ordføreren forsøker nå å få til et møte med UDI-ledelsen i Oslo for å se på løsninger og prisjustering for fortsatt mottaksdrift.

– Selv om asylsøkerne har utgjort en stor prosentandel her, har det gått bra, mener Svein Bråthen. Foto: Ingar Storfjell

Det er jo en tragedie for kommunen. Arbeidsplasser forsvinner og det kommer til å bli stille. Vi kjenner på det alle sammen. Johnny Lynum, daglig leder hos Coop

– Får handelsbrems i desember

Mottakets skjebne er et like hett samtaleemne som den forestående elgjakten i Coop-kafeen Go’biten.

– Det har vært delte meninger om vi skulle ha asylmottak i Hattfjelldal, men det er en helt annen diskusjon. Når kommunen nå satset og bygget ut, er det opprørende at et statlig mottak bare kan fjernes med et pennestrøk. Det er ikke det samme som å rive et telt. Det er ikke mange arbeidsplasser i Hattfjelldal, så stengingen vil merkes, sier Svein Bråthen i en kaffepause mellom to turbussoppdrag.

– Flyktningene er blitt tatt godt vare på her. Kommunen har gjort mye riktig i integreringsarbeidet. De har vært en berikelse for bygda, sier daglig leder ved Coop, Johnny Lynum.

Han frykter en merkbar omsetningssvikt i butikkene etter 1. desember.

– Det er jo en tragedie for kommunen. Arbeidsplasser forsvinner og det kommer til å bli stille. Vi kjenner på det alle sammen, sier han.

Stine Moe (nr. 2 f.v.) ved Voksenopplæringen har engelsktime i sentrum av Hattfjelldal med de ferske innbyggerne Fartun Abdulla (t.v.), Abdi Mohammed Ali og Yemane Mehari Gebremedhn Foto: Ingar Storfjell

Også Kristiansand legger ned

Også den andre kommunen med mottak, Kristiansand, må legge ned.

I sørlandsbyen har de drevet mottak kontinuerlig siden 1998, men nå stenges et ordinært og et mottak for enslige mindreårige. Konsekvensen er en reduksjon på 19 årsverk.

– Vi har god erfaring med å bygge opp og ned etter UDIs behov. Men selvsagt er det utfordrende for kommunen å bygge opp og ned med de korte fristene UDI gir. Det er på sin plass å forsøke å bidra til å få mer forutsigbare kontrakter, mener ordfører Harald Furre (H).

Kristiansand har økt bemanningen med over 90 stillinger de siste to årene for å håndtere økt bosetting og gi vertskommune tjenester til flyktninger og asylsøkere.

Tjenestetilbudet er blitt hodepine

For mange kommuner nettopp tjenestetilbudet til flyktninger blitt en hodepine, opplyser spesialtrådgiver Nina Gran i Kommunenes Sentralforbund.

Man har ansatt helsearbeidere, lærere og sosionomer. Når mottak stenger og bosettingsbehovet går ned, må årsverk og stillinger barberes bort.

– Det brukes mye ressurer på dette, men det skal dekkes av verstkommunekompensasjonen fra staten. Problemet er nå at man ikke klarer å avvikle ting raskt nok. Kommunene har ofte lengre ansettelsesforpliktelser enn andre ved oppsigelser, slik at man ikke er like fleksible som private mottaksoperatører, sier Gran.



Even Rirud, Istahil Nuur, Farhia Ali og Siv Gulbrandsen diskuterer nedleggelsen av mottaket. - Vi lever i en helt forskjellig verden; uansett hva som skjer med oss, har vi fortsatt huset vårt. Og vi vet at vi får hjelp, sier Gulbrandsen. Foto: Ingar Storfjell

Festen er over

I Hattfjelldal ryddes restene etter avskjedsfesten bort. De ansatte aner ikke hva som skjer 1. desember.

– Klart du tenker på om det er noen fremtid her, med få arbeidsplasser. Hattfjelldal er jo ikke verdens navle. Men det provosere meg at alt blir så kynisk. Hva er viktigst: Om et mottak er drevet bra eller drevet billigst?, spør lærer Stine Moe, før hun og kollega Siv Gulbrandsen ser litt større på det.

– Hva omTyrkia ikke får EU-pengene de krever for å ta seg av alle flyktningene? Hva skjer når alle flyktningene som er i sør, kommer nordover, undrer Moe og Gulbrandsen.

– Disse menneskene har revet opp alt, reist fra hus og hjem. De gjør det fordi de må. Mens vi lever i en helt forskjellig verden; uansett hva som skjer med oss, har vi fortsatt huset vårt. Og vi vet at vi får hjelp.


UDI: Anbefaler fortsatt å drive mottak

Siste fest med gjengen i villmarken. Eritreiske Tariq Garik-Kahase sikrer seg et bilde av naboer og ansatte på mottaket. I Hattfjelldal har beboergruppen vært sammensatt, med både eritreere, syrere, somaliere, afghanere og ivorianere under samme tak. I midten, foran bygdas eneste industriarbeidsplass - sponplatefabrikken, står den eneste blir igjen i Hattfjelldal etter 1. desember - lærer ved Voksenopplæringen, Stine Moe. Foto: Ingar Storfjell

– Det å opprette et asylmottak skaper debatt, og nå ser vi at det også skjer når mottak skal legges ned, sier avdelingsdirektør i UDI, Christine Wilberg.

– Mange steder opplever at arbeidsplasser forsvinner, lokalsamfunn blir berørt. Dette er ikke noe vi tar lett på, men det å tilpasse mottaksapparatet er en oppgave UDI er satt til å gjøre, slik at vi skattebetalerne skal slippe å være med å betale for plasser som blir stående tomme. Asylankomstene har gått mye ned og vi trenger færre mottak.

– Nå er asylprognosen på 10.750 i 2016. Det er sannsynlig at prognosene vil gå ytterligere ned.

Ingen asylsubsidiering til distriktene

Da UDI i august varslet massenedleggingen av mottak, ønsket Senterpartiet at asylforvaltningen tok distriktspolitiske hensyn. Det gjør UDI ikke.

– Hvilke mottak som skal sies opp er en vurdering som blir gjort av regionkontorene i UDI Det er en totalvurdering av pris, kvalitet på arbeidet som gjøres og beliggenhet, forklarer Wilberg, som understreker at pris vektes mest.

– Jo dyrere et mottak er for UDI, jo mer ufordelaktig er det for driftsoperatør når et asylmottak skal vurderes med tanke på nedbygging.

– Hvordan spiller beliggenhet inn?

– Lokalisering er av betydning for dem som skal bo der – hvor langt de må reise til ulike tjenestetilbud som opplæring, helsehjelp og barnehage. Og for UDI handler det også om logistikk. Etter at vi i høst opprettet veldig mange plasser, fikk vi en voldsom logistikkutfordring med at mange mennesker skulle flyttes da akuttmottakene ble stengt, sier UDI-direktøren.

Vil fortsatt be kommuner drive mottak

Da UDI slet med å få inn nok tilbud om drift av mottak i fjor, ble kommuner oppfordret til å drive mottak. Wilberg tar ikke selvkritikk på at det brått er blitt kostbare prosjekter.

– Kommunene må uansett stille med lovpålagte tjenester for asylmottak uavhengig om de er driftsoperatør eller ikke, så nedleggelser får følger uansett. Dette er dessverre en uforutsigbar bransje. Usikkerheten er like stor for alle aktører.

– Anbefaler dere fortsatt kommuner å drive selv, når vi ser problemene i Hattfjelldal?

– Vi ønsker alltid kommuner som aktører. Særlig i perioder med mange asylsøkere – og når svært mange av disse ligger an til å få opphold, slik at vi får et høyt antall flyktninger som skal bosettes.

– Det er viktig å få til en rask integrering, og da er det en fordel å få kommunene på banen så tidlig som mulig. Men rammebetingelsene våre er innfor lov om offentlige anskaffelser og Kontraktene kan sies opp med tre måneders varsel. Vi må bygge opp og ned, som man også gjør i mange andre bransjer med svingninger, sier Wilberg.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Flyktninger
  3. Asylmottak
  4. Asylsøkere
  5. Utlendingsdirektoratet
  6. Hattfjelldal
  7. Integrering

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik jobbet Norge for å endre FN-teksten og unngå forpliktelser om aldri å fengsle barn

  2. NORGE

    – SMS hindret regjeringskrise for Frp

  3. NORGE

    Ap sier nei til nikab i skolen

  4. NORGE

    UDI sier opp 3800 nye mottaksplasser

  5. NORGE

    Solberg om FN-teksten om fengsling av barn Norge jobbet for å endre: Formuleringen ble for snever

  6. NORGE

    Fem kommuner får "supermottak" for utvalgte asylsøkere