Norge

– Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånt før. Det så ut som gamle kokeplater.

Slik forklarer eksperten naturfenomenet i Sogndalsdalen.

Anestølsvatnet var fullt av runde hull i isen da Anne Rudsengen gikk forbi på skitur sist søndag. – Jeg er ikke overtroisk, så jeg skjønte at dette måtte ha en naturfaglig forklaring, sier hun. Foto: Anne Rudsengen

  • Erlend Langeland Haugen

Anne Rudsengen var på skitur utenfor Sogndal sist søndag da hun kom over det merkelige fenomenet: Anestølsvatnet var fullt av runde hull i isen.

  • Elven ble farget rød over natten. Nå er mysteriet i Sibir oppklart.

– Jeg kan ikke huske å ha sett noe sånt før. Det så nesten ut som gamle kokeplater eller batikkmønster, sier Rudsengen til BT.

Dekket nesten hele vannet

Det var Firda som først omtalte saken. Til BT forteller Rudsengen at det meste av Anestølsvatnet, som ligger innerst i Sogndalsdalen, var dekket av slike «kokeplater» da hun gikk forbi i retning Anestølen.

Hun anslår at de fleste sirklene var tre-fire meter i diameter.

– Først ble jeg fascinert av hvor flott det var. Det var sol og fint vær, den første skituren, man fikk litt store tanker om hva slags mirakler naturen kan skape, sier hun, men legger raskt til:

– Jeg er ikke overtroisk, så jeg skjønte at dette måtte ha en naturfaglig forklaring.

Anestølsvatnet ligger innerst i Sogndalsdalen. Foto: Anne Rudsengen

Tror metangass er årsaken

Rudsengen, som jobber i Statens naturoppsyn, la ut bildene på Facebook. Der fikk hun en rekke kommentarer og teorier fra venner og kolleger.

– Det så ut som gamle kokeplater, sier Anne Rudsengen. Foto: Anne Rudsengen

Flere mente å ha sett lignende andre steder i fylket. Noen mente at hullene oppstår når isen fryser, at sirklene dannes der ulike flak «møtes» når de fryser, forteller hun.

Men hovedteorien etter Facebook-diskusjonen er at sirklene skyldes en råtningsprosess på bunnen av vannet som frigjør metangass.

– Isen er nok veldig tynn, det er tidlig og såpass mildt, så det er nok gassen som gjør at den smelter i et lite punkt, og så sprer det seg og danner disse sirklene, sier Rudsengen.

Tore Furevik, leder for Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen, støtter teorien.

– Jeg tror dette er skapt av gasser fra biologisk materiale i avsetningene på bunnen. Avsetningene er typisk rester av løv, gress og andre plantedeler som elver eller vind har ført ut i vannet om høsten, skriver han i en e-post til BT etter å ha sett bildene.

Rudsengen anslår at de fleste hullene var tre-fire meter brede. Foto: Anne Rudsengen

Gassen drar med seg «varmt» vann

Fenomenet henger sammen med at vann fryser ved null grader, samtidig som det er tyngst ved fire grader. Gass som pipler ut av sedimentene vil dermed dra med seg fire grader «varmt» vann oppover til overflaten.

EKSPERT: Tore Furevik, leder for Bjerknessenteret. Foto: Tor Høvik

– Dette relativt varme vannet vil enten hindre at is legger seg eller smelte et hull i is som allerede er dannet. Det varme vannet vil så bre seg utover isen. Dersom det er et tynt snødekke oppå isen, vil vannet smelte dette i flotte sirkler, skriver Furevik.

Blant andre Teknisk Ukeblad og Nasa har tidligere omtalt vann som «lekker» metan. Russia Beyond skrev i fjor om en studie som tilbakeviste metangass-teorien, men da handlet det om kilometerbrede sirkler i verdens dypeste innsjø, Bajkalsjøen.

Les mer om

  1. Sogndal
  2. Mysterier
  3. Natur