Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

Dette er statistikken som får Brochmann-utvalget til å advare om at feilslått integrering og masseinnvandring truer den norske velferdsmodellen. Men ekspertutvalget har også gjort funn som gir grunn til optimisme.

I februar leverte det såkalte Brochmann 2-utvalget en rapport til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Professor Grete Brochmann har ledet gruppen som har sett på langsiktige konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger.

– Flyktninger får ikke opphold for å bidra til norsk økonomi. Det er forskjell på arbeidsinnvandring og asyl. Men det er et mål at de skal delta i arbeidsmarked, sa Brochmann da rapporten ble lagt frem.

Hun peker på at det i fremtiden kan bli avgjørende for den norske velferdsmodellen at innvandrere blir bedre integrert i samfunn og arbeidsliv.

Dette er de sentrale beregningene som bekymrer ekspertutvalget:

Innvandrere har lavere sysselsetting og lavere inntekt

Innvandrere, og særlig de med flyktningbakgrunn, har både lavere sysselsetting og jobber færre timer i uken enn majoritetsbefolkningen.

Dette gjør utslag i statistikken over antall som regnes som fattige – og havner i lavinntektsgruppen.

• 28 prosent av innvandrere og deres etterkommere hadde vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2012–2014, mot 10 prosent i befolkningen som helhet.
• Med lengre botid reduseres andelene av innvandrere med lavinntekt. For landgruppe 3 stuper andelen etter de første årene i Norge. Men etter ni års botid stopper nedgangen helt opp.
• Etter 15 år i Norge har 21 prosent av innvandrerne fra landgruppe 3 vedvarende lavinntekt. Det er om lag 15 prosentenheter høyere enn i befolkningen ellers. Landgruppe 3 består av blant annet alle afrikanske, asiatiske og søramerikanske land.

Flere avhengige av stønader og trygd

Det samme negative trenden finner man ved å granske mottak av økonomisk sosialhjelp, som er høyt for personer med flyktningbakgrunn de første årene de bor i Norge.

• Andelen som mottar sosialhjelp er lavere for de med lang botid, men fremdeles på et vesentlig høyere nivå enn for befolkningen for øvrig.
• I det første året utgjør velferdsytelser om lag 70 prosent av den samlede inntekten for menn med flyktningbakgrunn, og rundt 80 prosent for kvinner med flyktningbakgrunn.
• Andelen velferdsytelser av samlet inntekt synker imidlertid raskt med økende botid, men flater ut etter fire års botid.
• Frischsenteret har analysert andelen av flyktningbefolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd gjennom en 20-årsperiode. Beregningene viser at andelen som mottar slik tygd øker med ca. 2 prosentenheter pr. år etter bosetting, uten tydelige tegn til utflating.

Så trygdet er innvandrergruppene

Brochmann-utvalget ble bedt om å analysere sammenhengen mellom velferdsordninger og innvandring.

Så, hvor selvforsørget er de ulike innvandrergruppene?

Statistisk sentralbyrå har laget nye beregninger av innvandrergruppenes inntekter for finne svar.

Forskerne har gjennomgått hvor stor del av inntekten som er velferdsytelser fra det offentlige sammenlignet med yrkes- og kapitalinntekter for ulike innvandrergrupper for 2014.

Dette er oversikten velferdsytelser som andel av samlet inntekt- etter kjønn og innvandringsgrunn. 20–66 år:

Flyktninger: Menn sysselsettes raskt, halvparten av kvinnene blir trygdemottagere.

De bratte nedadgående grafene for flyktninger viser at mange etter kort botid opplever sysselsetting og selvforsørging i Norge. Denne trenden ser en for alle flyktninger som kom utover 2000-tallet.

Dessverre flater denne effekten ut etter relativt få år, og mennene blir liggende på mellom 20 og 30 prosent med offentlig velferdsstøtte og halvparten av kvinner som kom som flyktninger.

Rammet av finanskrise

Blant arbeidsinnvandrere er det derimot få som tidlig får økonomisk støtte fra det offentlige. Dette er mennesker som i utgangspunktet har kommet til landet for å jobbe. Men for denne gruppen går andelen som må motta økonomisk hjelp derimot litt opp etter noen års botid.

– Den økende andelen arbeidsinnvandrere med velferdsytelser reflekterer at de svake konjunkturene under og etter finanskrisen gikk hardere utover arbeidsinnvandrere enn norskfødte. Det skyldes delvis at de med kortest ansiennitet mister jobben først. Men forskjeller i ansettelsesvilkår kan også ligge bak. Uansett trekker et svakere arbeidsmarked i retning av å øke velferdsytelsenes andel av samlet inntekt, opplyser SSB-forsker og utvalgsmedlem, Erling Holmøy.

• Utvalgsmedlem Asle Toje: – Etniske nordmenn en minoritet i fremtiden

Hva koster innvandrere staten?

Det å regne på innvandringens utgifter ble sett på som moralsk forkastelig og uhørt i den offentlige debatten. Det ble rabalder da Frp i 1996 krevde et innvandringsregnskap for Oslo kommune, og førte til brudd i byrådssamarbeidet mellom Frp og Høyre.

• Etter at SSB i 2012 regnet på innvandring, ble det en heftig debatt. Så kom OECD med et helt annet regnestykke: Rotete debatt om innvandring og økonomi.

SSB med ny innvandringsrapport

20 år senere sitter de samme partiene sammen rundt Kongens bord. Det var denne regjeringen som satte sammen Brochmann-utvalget og nå venter på egen SSB-rapport rapport om innvandringens økonomiske konsekvenser.

Til Brochmann-utvalget har SSB også levert ferske regnestykker på hvordan innvandrere påvirker offentlige finanser, sammenlignet med norskfødte.

Her beregnes bidragene fra gjennomsnittsinnvandrere til skatteinntekter og skattefinansiert velferd løpet av et realistisk livsløp.

Det gjøres sammenligninger mellom et individ fra den norskfødte befolkningen og et individ fra landgruppe 3 som innvandrer til Norge som 25- åring.

Slik ser regnestykket ut for norskfødte menn:

Norske menn bidrar årlig med 54.000 kroner (i 2013-kroner – omregnet til 2016-kroner: 59 022) når en ser bort fra barne- og ungdomsårene, der det offentlige investerer i skole og utdanning.

Tilsvarende tall for en mann fra landgruppe 3 er minus 94 000 kr pr. år:

Nettobidraget til offentlige finanser fra en norskfødt kvinne fra hun er 25 år og ut livet utgjør i gjennomsnitt om lag minus 99 000 kr pr. år.

Forskjellen mellom kvinner og menn må ses i lys av at kvinner føder barn og lever lenger. Her er også barnerelaterte stønader tatt med. I tillegg har kvinner i gjennomsnitt lavere lønn og lavere yrkesaktivitet enn menn.

For en kvinne fra landgruppe 3 er det tilsvarende tallet minus 170 000 kr pr. år.

Prisen for dårlig integrering: En halv mill. pr. innvandrer i 2031

Sett over tid, med ulike scenarioer for integrering, kan man beregne hvordan offentlige nettoutgifter utvikler seg – og hvor avgjørende god integrering blir i en fremtid med store flyktningankomster.

Her har SSB sett på fire ulike forløp med utgangspunkt for en mannlig flyktning:

Beregningen viser at i 2031, når flyktningene er 40 år gamle, gir de maksimalt integrerte et nettobidrag på 240 000 2013-kroner til det offentlige, mens de ikke-integrerte – innvandrere som faller utenfor arbeidslivet – svekker offentlige finanser med 258 000 kroner.

Det betyr bare dette ene året en forskjell på nesten en halv million kroner, målt i dagens kroneverdi, slår Brochmann-utvalget fast.

Konsekvensene: Kutt i velferd eller mer skatt

Hvis en stor del av innvandrerne ikke er selvforsørgende, vil høy innvandring øke veksten i velferdsutgifter og offentlige tjenestetilbud med dagens norske velferdsnivå, mener utvalget.

Brochmann-rapporten peker på at dette kommer på toppen av eldrebølgen som vil utfordre finansieringen av velferdsstaten i tiårene fremover.

Høyre innvandring gir også flere innbyggere, som selv med norsk økonomisk adferd bruker mer velferd enn det skattepengene klarer å finansiere. Oljepengene er helt uavhengig av antall personer, og de må deles på flere jo flere innbyggere Norge får.

«Innvandring vil altså forsterke fremtidige kutt i offentlige velferdstilbud eller økninger i skattebyrden som følge av eldrebølgen og avtagende inntekter fra olje- og gassproduksjonen», konkluderer utvalget.

Med SSBs innvandringsberegninger og -fremskrivinger vil statsfinansene i 2060 få et inndekningsbehov på rundt 10 prosent av statsbudsjettet, regnet med kroneverdien i 2013. Dette vil tvinge frem en skatteøkning på 12 prosent, skriver Finansavisen.

– Kan bryte ned tilliten

At høy innvandring vil skape ubalanse for AS Norge, kan også utfordre den tverrpolitiske oppslutningen om velferdsstatens grunnstruktur, mener utvalgslederen.

– Større deler av majoritetsbefolkningen kan etter hvert ønske å reservere full tilgang til velferdsgodene for de norskfødte, eller foretrekke private løsninger, sier Grete Brochmann.

Hun mener økonomisk ulikhet også kan sette innvandrerbefolkningen på sidelinjen. Det vil være med på å svekke tilliten til den norske velferdsmodellen og det norske samfunnet.

– Vi legger stor vekt på at det er overlappende ulikhet. At de som er mest marginalisert i arbeidslivet, også er de som oppfattes som mest annerledes. Det er uheldig med hensyn til tillitsbygging i samfunnet, sier Brochmann.

Foreslåtte løsninger

Svaret på utfordringene ligger i arbeidslinjen, mener utvalget: Norge må bli flinkere til å få innvandrere ut i arbeidslivet. Arbeids- og kvalifiseringstiltakene må bli bedre.

Brochmann er kritisk til at myndighetene i altfor liten grad har sjekket om tiltakene som settes i gang, virker.

Det er helt avgjørende gjøre en bedre jobb i fremtiden, mener Brochmann. Det gjelder også forslagene utvalget selv kommer med.

–Vi mener det er veldig alvorlig. Det sløses med midler hvis man ikke skaffer seg så god kunnskap som mulig, sier hun

«Absorberingskapasitet» er et begrep som ble lansert i rapporten. Det henspiller på at det norske arbeidsmarkedet må finne plass til innvandrere – mange med liten formell utdanning eller kompetanse.

Utvalget har en rekke forslag til hvordan dagens ordning med kvalifisering, utdanning og yrkesrettede tiltak kan forbedres. Flaskehalser skal bort, ordninger med lønnstilskudd bør benyttes i mye større grad og arbeidsgiversiden må mer på banen.

• Hun skal hjelpe Regjeringen med å få innvandrere i arbeid. Les intervjuet med Grete Brochmann

Det positive

Men lyspunktene finnes, mener utvalget.

Rapporten slår også fast at mange innvandrere, også de med bakgrunn fra Asia og Afrika klarer seg rimelig godt i Norge. Det pekes særlig på at:

• Mange kjøper sin egen bolig.
• Etter noen års botid oppnår de fleste inntekter over lavinntektsgrensen.
• Bostedssegregeringen er mindre enn i mange andre land, også i Skandinavia. Det er heller ikke sterke tendenser til at innvandrere fra bestemte land bosetter seg sammen med personer med samme landbakgrunn – de norske «innvandrerbydelene» er svært sammensatte.
• De fleste innvandrere oppgir at de føler en rimelig høy grad av tilhørighet til Norge.

• Norske innvandrerungdommer er langt mindre tolerante for homofili enn jevnaldrende – men har beveget seg langt fra foreldrene: Dette mener innvandrerungdom om homofili og likestilling

Innvandrernes barn gjøre det bra

Særlig viser andre generasjon av innvandrere at integreringen funker og at forskjellene minker.

• Elever som er født i Norge har langt bedre skoleresultater enn de som har innvandret. Kjønnsforskjellene i grunnskolepoeng i denne gruppen er omtrent som i elevgruppen uten innvandrerbakgrunn.
• Barn og unge fra familier med bakgrunn fra land i Asia, Afrika (landgruppe 3) har gjennomgående høyere utdanningsambisjoner og jobber hardere og mer målbevisst enn medelevene.
• Undersøkelser viser at andre generasjon innvandrere endrer kultur- og verdisyn sett i forhold til foreldre og gjeldende verdier i familiens hjemland.
• Andelen innvandrere som sender barna i barnehage har økt kraftig.

– Nyere forskning vi har fått tilgang på viser at det går mye bedre med neste generasjon, både når det gjelder yrkesdeltagelse og utdanning, men også når det gjelder verdispørsmål, sier Brochmann.