Kl 20:42 ESA har sagt god natt, og velkommen tilbake til ny oppdatering i morgen kl. 14. De får en travel natt, og vi må alle leve i spenning på ny. For dette er status etter dagens fantastiske og dramatiske rombragd:

Philae ble skilt fra Rosetta kl. 9:35

ESA bekreftet landing noen minutter etter kl. 17, hvilket betyr en faktisk landing ca. kl 16.30.

Philae fikk bakkekontakt, men avfyrte ikke harpunene slik at den ble tjoret fast. I tillegg hadde en liten gassmotor på toppen av landeren sviktet. Denne skulle sørge for å holde et trykk mot bakken nettopp i slike tilfeller.

Landeren gjorde et hopp, og kan ha flyttet seg et godt stykke i terrenget før landing nummer to.

Radiokontakten med Philae etter landingen karakteriseres som flyktig og ustabil. Sent onsdag kveld hadde ESA ikke radiokontakt med Philae.

Her er vår direktelogg fra landingen. Nedenfor direkteoppdateringen kan du lese bakgrunnen om Rosetta-ferden.

Kl 20:23 To landinger på en dag, sier ESA noe spøkefullt — og vil bruke natten til å analysere dataene nærmere. De avsluttet den kjappe pressekonferansen i en optimistisk tone. Men - situasjonen kan være langt mer alvorlig enn ESAs medarbeidere liker å gi inntrykk av nå. Og her er årsaken til at jeg sier nettopp det:

Gravitasjonen på kometen er minimal. Det at landeren ikke umiddelbart festet tak, men spratt opp igjen kan ha ført den et godt stykke avgårde før den landet på ny. Resultatet kan da fort ha vært at den veltet eller står veldig skjevt etter landing nummer to. En naturlig følge av dette er at antenner kan ha kommet ut av posisjon eller er skadet. Dette kan vanskeliggjøre kontakt med sonden Rosetta, og dermed kontakt med Jorden. Og får ikke Philae videreformidlet informasjon kan den heller ikke fortelle om måleresultater.

Kl 20:18 Det er komplisert å tyde hvordan situasjonen på kometen er akkurat nå, forteller en av lederne i kontrollsenteret. Han bekrefter at landingen var vellykket og på rett sted, men at man fortsatt ikke har avfyrt harpunene som skal feste den til grunnen. Radiokontakten er imidlertid ustabil, og man har mistanke om at Philae hoppet opp igjen etter landingen før den landet på ny.

Akkurat nå har ESA ikke radioforbindelse.

Kl 19: 48 Travelt, travelt, opplyser ESA - og utsetter pressekonferansen til klokken 20. La oss håpe de har gode nyheter å by på. Mye av spenningen ligger nå i Philaes tilstand etter landingen. De fleste av de vitenskaplige undersøkelsene landeren skal utføre de nærmeste dagene og ukene avhenger av at landeren står støtt på bakken. Av helt spesiell interesse er det for eksempel å få tatt prøver under overflaten. Disse prøvene skal hentes opp med et bor, så føres inn i en liten ovn der de blir varmet opp for å avgi gasser. Analyse av gassene forteller hvilke grunnstoffer og kjemiske komponenter som kan finnes.

Kl 19:25 ESA har varslet en ny briefing om status for Philae klokken 19:30.

rosetta-4KQCSXXtr9.jpg

Kl 19:20 Vi venter på de første bildene fra kometens overflate. Imens får vi trøste oss med bildet over, tatt fra en høyde av tre kilometer over landingsområdet, og nå lagt ut på Twitter.

Kl 18:28 Problemet med å fyre av ankrene igjen er at dersom Philae ikke står stødig og festet på kometen, kan bevegelsene sende sonden ut i rommet på grunn av den svake tyngdekraften.

Kl 18:16 Professor Mark J. McCaughrean ved ESA blir på Twitter sitert på at romsonden fremdeles står på kometen, og at noen «isskruer» i føttene i det minste har festet seg i bakken. De venter fremdeles med å fyre av harpunene.

Kl 17:42 En ESA-medarbeider i kontrollrommet oppdaterer om statusen til Philae: Romsonden landet på mykere grunn enn forventet. Derimot har de likevel ikke mottatt signaler på at ankrene ble skutt ut. ESA vurderer nå å fyre av ankerharpunene igjen.

Kl 17: 10 Kontrollsenteret bekrefter at harpunene har tjoret Phiilae fast i grunnen, og at landeren «snakker til oss». Dette er rett og slett en forbløffende rombragd!

Kl 17: 08 Landingen er bekreftet!

Kl 17:04 Det jubles i kontrollsenteret. Det tyder på at Philae kan ha landet før tiden, og at de har telemtri som bekrefter det. Noen bekreftelse er ikke offentliggjort.

Kl 17:02 Philae skal nå ha satt føttene i området Agilkia på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Det er i så fall fall første gang i historien at man har landet på en komet. Nok et stort steg for menneskeheten!

Kl 16:58 Fire minutter til forventet landing. Men det vil gå ytterligere 28 minutter før det kan bekreftes.

Kl 16:51 Det er høy temperatur i kontrollsenteret til ESA nå. Så kanskje det er på sin plass å nevne at på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko viser gradestokken ca 70 kuldegrader.

Kl 16: 44 Bildene fra kontrollsenteret viser hektisk aktivitet rundt dataskjermene. Ikke rart. "Landingsvinduet" er åpent — Philae kan allerede ha landet! Men antagelig er det fortsatt noen minutter igjen til touch down.

Kl 16: 42: Like før Neil Armstrong og Buzz Aldrin skulle lande på Månen i juli 1969 måtte de overta styringen manuelt på grunn av stener i landingsområdet. Det er ikke mulig med Philae - og det er registrert 93 store stener i det forholdsvis lille området den skal ned. Spennende! Bare minutter igjen.

Kl 16:31 De neste bildene vi vil se vil antagelig komme fra et kamera montert på undersiden av landeren Philae. Det vil med jevne mellomrom ta bilder under nedstigningen. I tillegg har landeren syv kameraer som vil bli flittig brukt etter landing. Disse vil sørge for både nærbilder fra landingsområdet og 360 graders panoramabilder.

Kl 16:26 Landeren Philae er nå bare få kilometer over overflaten på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Herfra går det svært sakte på vei mot landingsområdet Agilkia. Like før landing er farten nede i en meter i sekundet - det vil si at du kunne ruslet og holdt følge med den.

Kl 16:18 Rosetta er nå i ferd med å manøvrere seg til en posisjon som sikrer gode muligheter for å motta signalene fra landeren Philae. Philae har ikke selv mulighet til å sende data direkte til Jorden, så alle signaler må via Rosetta. Fra Rosetta går det 28 minutter fra signalene er videreformidlet til de når kontrollsenteret 500 millioner kilometer unna.

Kl 16:03 Fra kontrollsenteret meldes det nå at det er 40 minutter til begynnelsen av "landingsvinduet". Landingen må skje automatisk på grunn av avstanden til Jorden. Fortsatt mener imidlertid kontrollsenteret at det mest sansynlige landinstidspunktet er 17:02.

philae-Ttm5ovUhvN.jpg

Kl 15:55 Wow! Her er det første bildet av landeren Philae tatt av Rosetta kort etter separasjonen i dag tidlig. Vi ser tydelig landeren med antenner og tre ben foldet ut. Bildet utløste stor applaus i kontrollsenteret og blant tilskuerne i ESA-senteret.

Kl 15:40 Kontrollsenteret har akkurat opplyst at landingen vil strekke ut noe — den nye tidsplanen antyder landing klokken 17:02. Deretter vill det gå 28 minutter til man kan motta signalene som eventuelt bekrefter at alt har gått bra.

Kl 15:35 En halv time til landing. Vil det gå bra? I utgangspunktet mente ekspertene at det var 70 prosent sjanse for at landingen ville gå bra. Nå - på grunn av problemene med en landingsrakett som vi har omtalt lenger nede i denne feeden - er nok denne prosentdelen noe redusert. Så langt går imidlertid alt bra. Kontrollsenteret bekreftet nettopp at Philae er i riktig bane og posisjon for den siste innspurten.

Utennavn-gbs9SVrZ1Y.jpg

Kl 15:28 Philae tok dette bildet (over) 56 sekunder etter separasjonen fra Rosetta. Det ble akkurat nå vist på TV-overføringen, og vi har klippet det fra denne. Dette er bildet fra rådata, og er altså ikke behandlet av ESA. Vi ser tydeligvis Rosetta-sonden med dens venstre vinge med solcellepaneler i overkant av bildet. Vi ser også at solen lyser nesten rett i kameralinsen.

Kl 15:12 Kanskje ufint å nevne det nå når det nærmer seg festens høydepunkt, men det koster å være kar i rommet også:

Alt i alt har Rosetta kostet nesten 1, 3 milliarder euro (rundt 11 milliarder kroner), inkludert kostnader for et år med utsettelse av oppskytingen.

Dette beløpet dekker utvikling og konstruksjon av romfartøyene og alle instrumentene, oppskyting og drift av bakkestasjoner og administrasjon i periode på nesten 20 år.

Kl 15:01 Det er en time til Philae skal sette føttene på kometens overflate. Og da kan vi vel benytte anledningen til å skryte av at Norge i høyeste grad bidrar til ferden:

Professor Kaare Aksnes og hans forskergruppe ved Institutt for astrofysikk ved Universitetet i Oslo bidro til de komplekse beregningene som måtte til for å få Rosetta inn i rett bane til rett tid til 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko.

I 2006 og 2007 ble det tatt doktorgrader ved Universitetet i Oslo knyttet til Rosetta-prosjektet, og ved Statens Kartverk og Forsvarets forskningsinstitutt arbeider det i dag forskere som har bidratt med baneberegninger til ferden.

Kongsberg Defense & Areospace designet og bygget mekanismen som roterer Rosettas store solcellepaneler.

Rosetta_arrives_at_comet_node_full_image_2-iabulfr8ko.jpg

Kl 14:55 Det har vært mange spennende øyeblikk i Rosettas ferd mot kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Og et av de mest nervepirrende av de alle kom 20. januar i år. Da skulle nemlig kontrollsenteret vekke sonden fra en dyp og over 30 måneder lang Tornerose-søvn. Sonden (t.v.) har store solcellepanel på «vingene» sine, men disse gir ikke så mye strøm at sonden kunne være aktiv i hele den ti år lange ferden. Derfor ble systemene om bord slått av i juni 2011, i en avstand av nesten 800 millioner km fra Solen.

Ikke rart det var stor lettelse i kontrollsenteret da Rosetta 20. januar hilste hjem: Jeg er våken!

Kl 14:32 Det første bildet fra Philae skal være en selfie, sies det fra kontrollsenteret. Bildet er til behandling, så vi har fortsatt ikke sett det.

Kl 14: 27 Kontrollsenteret har nå begynt å motta de første bildene fra Philae etter separasjonen. Gode nyheter! sier kontrollsenteret.

a98637_oddee_space_ari-T049k4w3T8.jpg

Kl 14:18 Det er nå litt under to timer til Philae skal lande på kometen. Men visste du at hele denne ferden måtte utsettes ett år på grunn av en eksplosjon? (Bildet t.v.)

  1. desember 2002 ble en Ariane 5 bærerakett skutt opp fra utskytningssenteret i Fransk Guyana, nordøst for Brasil. Etter kort tid eksploderte den som følge av en feil i en av hovedmotorene om bord. Bæreraketten var lik den som i januar 2003 skulle løfte Rosetta og Philae ut på sin lange ferd mot en komet. Nå måtte hele ferden utsettes, og ikke bare det — ESA måtte også finne en annen komet å lande på enn den man hadde plukket ut.

Men endelig - i mars 2004 kom Rosetta/Philae av gårde.

afp000798582-lNc01Mbjng.jpg
NASA

Kl 13:55 Kometer dukker opp i nyhetsbildet jevnt og trutt. For ganske nøyaktig et år siden var det kometen ISON som fikk oppslag verden over. De mest optimistiske spådommene fra astronomene fortalte at kometen ville lyse på natthimmelen som en fullmåne. Slik gikk det ikke. Den var knapt synlig for det blotte øyet, og i slutten av november 2013 gikk den i oppløsning da den var på det nærmeste i sin bane rundt Solen.

I forrige måned var det kometen Siding Spring (bildet over) som fikk oppmerksomhet. 19. oktober passerte den planeten Mars i en avstand av 120.000 km, en tredel av avstanden mellom Jorden og Månen. NASA og ESA var bekymret for sondene sine og sørget for å styre de inn i planetens skyggeside idet kometen passerte. Kometen ble blant annet fotografert av roveren Curiosity på Mars.

Agilkia_landing_site_6_November_2014-p9C4qU95rB.jpg

Kl 13:22 Philaes landingområde, kalt Agilkia, befinner seg på kometkjernens hode, øverst på bildet til venstre. Området er definert innen et areal på én kvadratkilometer i det som fremstår som et forholdsvis flatt terreng på bildet. Det sørlige området av slettelandskapet er imidlertid fylt med flere titalls store og små stener, de største på størrelse med hus. Treffer landeren en av disse vil landingen høyst trolig bli mislykket.

Bildet er en mosaikk, sammensatt av flere bilder tatt 6. november i en avstand av 30,5 km.

afp000795511-9_5ytCpjJf.jpg
Uncredited

Kl 12:37 Kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko ble oppdaget i 1969. Nærbildene som er tatt av Rosetta viser at den er nesten potetformet, med en kropp og et hode. Lengden er 4,1 km. Kometen bruker 6,45 år på sin ferd rundt Solen og roterer rundt sin egen akse på noe over 12 timer. Den når sitt perihelium — det nærmeste punktet i forhold til Solen - 13. august 2015. Rosetta vil følge den på ferden og studere hvordan støv og ispartikler blir slynget ut av kometens indre som følge av en stadig mer intens oppvarming.

Kl. 12:28 Telemtri fra Philae bekrefter at de tre landingsbena har foldet seg ut, at den spinner i riktig hastighet, og at banen mot kometens overflate er som planlagt.

Kl 12:16 Kometer har slått ned på Jorden mange ganger - og særlig da Jorden var ung. Men å finne håndfaste bevis har ikke vært lett. Det var derfor en liten sensasjon da professor David Block ved Universitetet i Johannesburg i november 2013 la frem nettopp det. Han viste frem en liten stein, funnet i Sahara, som han mente var deler av kjernen på en komet som slo ned for 28 millioner år siden. En følge av nedslaget var også at det ble dannet glasspartikler i stor omkrets. Glass som under enorm varmeutvikling ble dannet i denne prosessen er funnet i smykker i gravkammeret til den egyptiske faraoen Tutankhamon ( ca 1334-1325 før Kristus).

Kl 12:06 Kontrollsenteret har nettopp mottatt signaler som bekrefter at instrumentene på landeren Philae virker som de skal, og at landeren er på rett kurs mot kometens overflate.

Kl 11:32 Mye av hensikten ved å lande på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko er å kartlegge kometens bestanddeler. Mange forskere mener kometer kan ha bragt aminosyrer til Jordens overflate for flere milliarder år siden. Aminosyrer er byggestener i proteiner, og karakteriseres ofte som «livets byggestener». I 2004, samme år som Rosetta/Philae ble skutt opp møtte den amerikanske sonden Stardust kometen Wild 2. I en avstand av 237 km fanget den opp partikler fra kometens hale. Stardust brakte partiklene hjem til Jorden i januar 2006.

I august 2009 ble det meldt at NASA-forskere hadde påvist glysin i partiklene som ble fanget av Stardust. Glysin er aminosyre brukt av levende organismer for å lage proteiner, og oppdagelsen synes å støtte teorien om at noen av ingrediensene for liv er dannet i rommet og levert til Jorden ved kometnedslag.

Kl 11:17 Dagens landing på en komet er ikke første gang den europeiske romorganisasjonen ESA har nærkontakt med det som kalles rommets skitne snøballer. Allerede i 1986 møtte den lille sonden Giotto verdens mest kjente komet, Halleys komet. Giotto fløy inn i kometens hale, ca 600 km unna kjernen. Bilder fra Giotto viste at Halleys komet var peanøttformet, ca. 15 km lang og i bredde varierende mellom syv og 10 km. Halleys komet besøker områdene rundt Jordens bane med mellomrom på 75-76 år. Neste gang vi kan oppleve den er i 2061.

Philaeharpun-wpfis1vdnx.jpg

Kl 10:38 La oss se litt mer på konsekvensene av at den lille gassmotoren på toppen av landeren (Merket thruster på bildet) ser ut til å ikke virke: Landingsenheten Philae veier på Jorden ca. 100 kilo. Kometen den skal lande på er imidlertid så liten, bare ca. fire kilometer lang, at gravitasjonen — eller tyngdekraften - er 100 000 ganger mindre enn på Jorden. Det vil si at det lille støtet landeren får fra grunnen når den lander er nok til å sende den ut i rommet igjen. Den lille gassmotoren var tenkt å gi landeren det lille ekstra puffet mot overflaten som skulle sikre at det var tid nok til å utløse to ulike festesystemer. De tre bena er utstyrt med det som ligner isskruer. Disse bores noen cm ned i grunnen under landing. I tillegg har landeren to små harpuner som skytes ned i grunnen for å sikre landeren med barduner, omtrent som på et telt. Håpet nå er at disse to ulike mekanismene er nok til å sikre at Philae blir stående på overflaten.

Kl 10.11: Det neste spenningspunktet nå inntreffer om ca. to timer. Da skal kontrollsenteret etter planen få data fra landeren med status på både instrumentene om bord, og om landerens bane. Philae selv har ikke senderutstyr for å sende direkte til Jorden. Alle signaler må gå via Rosetta-sonden.

Kl 10:04 Separasjonen er nå bekreftet, den første viktige milepælen i landingsprosedyren er tilbakelagt.

Kl. 10: Sletteområdet der landingen skal foregå ble for bare noen dager siden døpt Agilkia, etter en øy i Nilen i Egypt. Sonden Rosetta er oppkalt etter den berømte Rosettastenen som ble funnet i Egypt for litt over 200 år siden, og som gjorde det mulig å tyde den gamle bildeskriften hieroglyfer. Selve landeren Philae er oppkalt etter en egyptisk øy, der det ble funnet en obeliisk med gresk og egyptisk skrift.

9:47. Rosetta og landeren Philae var ca. 22,5 kilometer unna kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko da landeren ble sluppet. Philae vil nærme seg i sakte fart, og - etter planen - lande etter ca. syv timer.

9:35. Separasjonen skal nå ha skjedd. Det vil gå 28 minutter før signalene når kontrollsenteret, og separasjonen kan bekreftes.

9:27: ESA har oppdaget at en liten gassmotor på toppel av landeren Philae ikke fungerer som den skal. Denne er ment å dytte Philae mot kometens overflate i landingsøyeblikket. Nå avhenger alt av at landeren klarer å skyte seg fast i grunnen før den blir dyttet ut i rommet igjen.

9:25. ESAs kontrollsenter har gitt grønt lys for separasjon, det vil si at Philae løsslippes fra Rosetta. Dette skal etter planen skje ca. klokken 9.35.

Ca. klokken 16.30 i dag vill den lille landingsenheten «Philae» lande på- og tjore seg fast i en 4,1 kilometer lang klump av sten, støv og is – kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko. Philae har, sammen med sonden Rosetta, vært på vei mot kometen i ti år.

ROSETTAS LANGE FERD:

Se opp, se opp! Himmelen varsler død og fordervelse!

Én gang ble en komet på himmelhvelvingen tolket som et særdeles dårlig varsel. Og vi kan forstå det. Å se et slør strekke seg over store deler av synsfeltet, blende for de vante stjernene, og danne et spøkelsesaktig lys, må ha virket skremmende på mennesker før oss.

Litt flaks er nødvendig

La oss håpe varselet ikke gjelder den europeiske romorganisasjonen ESA. For i dag trenger de en god dose dyktighet – og en stor porsjon flaks. Da skal den lille landeren «Philae» lande på- og tjore seg fast i en 4,1 kilometer lang klump av sten, støv og is – kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Kometen befinner seg akkurat nå omtrent midt mellom banene til Mars og Jupiter.

Golf på månen er relevant her

Golfere er noe for seg selv. Mange av dem har det vi på godt norsk kaller dilla. De drar knapt i butikken uten å ha en golfkølle og en golfball i bagasjerommet.

Sånn var astronaut Al Shepard også. Da han dro til Månen med Apollo 14 i februar 1971, benyttet han anledningen til å smelle av gårde et par golfballer på Månens overflate. Med en tyngde på bare en sjettedel av det de hadde på Jorden føyk de langt av gårde. Det var nesten så de ikke ville ned på overflaten igjen.

..fordi landeren vil veie nesten null og niks

Slik er det med «Philae» også. På Jorden veier den 100 kilo. På kometen den skal lande på, veier den praktisk talt null og niks. Gravitasjonen fra det lille legemet er forsvinnende liten. Det gjør det ekstra vanskelig å få landeren ned på overflaten.

afp000795605-gBvHnbIsQi.jpg
E. Viktot/Astrium/ESA

Men før vi kommer så langt, la oss hoppe tilbake til 2. mars 2004:

Slik begynte den (nesten) endeløse reisen:

Fransk Guyana, nordøst for Brasil, er en fransk administrativ enhet med rundt 200 000 innbyggere. Her ligger ESAs utskytningsbase, og herfra starter nesten alle de spennende europeiske reisene i rommet.

I toppen av bæreraketten Ariane 5 lå denne dagen i mars en sonde som virkelig skulle på langtur – «Rosetta». Og festet til «Rosetta» var den lille landingsenheten «Philae» med enveisbillett til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Få sekunder etter at bærerakettens motorer tente, raste den dyrebare lasten over Djevleøya, den lille tropeøya med en tidligere fransk straffeanstalt som har «huset» både Alfred Dreyfus og Henri «Pappilon» Charrière.

«Øya» romsonden siktet mot i rommet er omtrent like stor, men – om vi tør si det – enda mer djevelaktig.

Kometen ser ut som en snodig potet

Kometer er flyktige romlegemer. De kommer og går – noen ser vi igjen med jevne mellomrom, som den kjente Halleys komet, mens andre dukker opp, passerer solen, og forsvinner for godt.

Vi har registrert 1600–1700 stykker. Dagens hovedrolleinnehaver ble oppdaget av Klim Ivanovitsj Tsjurjumov og Svetlana Gerasimenko høsten 1969, bare noen måneder etter at Neil Armstrong som første menneske hadde satt sin fot på et annet himmellegeme enn Jorden.

Kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko har en merkelig form med svært kupert terreng. Det gjør landingen på det 4,1 kilometer lange romobjektet svært vanskelig.
HANDOUT

67P/Churyumov-Gerasimenko er en såkalt kortperiodisk komet som har en omløpstid rundt Solen på bare 6,45 år. Av form ligner den en potet med kropp og hode, og den er 4,1 kilometer lang.Da «Rosetta» kom frem til kometen 6. august i år, startet den et omfattende kartleggingsprogram, og så sent som i midten av september bestemte ESA seg for et landingsområde.

Landingsområdet, først kalt J, men nå døpt Agilkia, er et forholdsvis flatt landskap, men med stenblokker så store som hus. Det blir en vanskelig oppgave å få landeren trygt ned her.

Ved halvni-tiden onsdag morgen slipper «Rosetta» den lille landeren ned mot kometen.
ESA

«Philae» slippes onsdag morgen I videoen i toppen av artikkelen kan du se den planlagte landingen i detalj. Om alt går som det skal, foregår det slik:

Sonden «Rosetta» går i dag i en bane som på det nærmeste bringer den 10 kilometer fra kometen. På det tidspunktet den slipper landingsenheten, klokken 8.35 onsdag morgen, er den imidlertid 22,5 kilometer fra kometen.

Det vil fra da gå omtrent syv timer før landeren får bakkekontakt med 67P/Churyumov-Gerasimenko.

I dette området, kalt Agilkia, skal «Philae» lande. I området ligger det kjempestore stener. Hvis landeren treffer en av disse, er det store muligheter for at den ødelegges.
ESA

Landingsoperasjonen er i stor grad forhåndsprogrammert, for direkte kommunikasjon med kontrollsenteret på Jorden er umulig.Det tar 28 minutter og 20 sekunder å sende radiosignalene en vei. Derfor vil det også gå nesten en halv time etter landingen ca. klokken 16 før bakkemannskapet får en bekreftelse.

Det blir spennende minutter. En myklanding på en komet er aldri tidligere utført.

Landeren må tjores til bakken

«Philae» vil nærme seg kometen svært langsomt. Operasjonen blir gjort enda vanskeligere fordi kometen allerede nå skyter ut betydelige mengder gass og støv som følge av en økende oppvarming fra Solen.

I god avstand fra overflaten skal «Philae» brette ut tre landingsben. Så fort landeren får kontakt med bakken, vil den skyte ut to harpuner med barduner for å tjore seg fast.

Landeren «Philae» er på størrelse med en vaskemaskin. På Jorden veier den ca. 100 kilo, men på kometen er gravitasjonen så lav at landeren nærmest må tvinges ned på overflaten. Den må bores fast i underlaget for å holde seg på plass.
ESA

Ytterst på de tre bena er det montert tre bor som ser ut som isskruer. Disse blir boret ned i bakken for å sikre landeren ytterligere. I føttene sitter også instrumenter som vil lytte til hva som foregår i kometens indre, og som kan kommunisere med hverandre.

Kometens sammensetning skal avsløres

Kometer karakteriseres som solsystemets originaldeler, dannet for 4,6 milliarder år siden – og siden uberørt. Forskerne er derfor svært hissige på å avsløre hvordan de er sammensatt.

Landeren har montert en drill med et bor som kan trenge ca. 30 cm ned i grunnen. Når boret trekkes opp igjen vil det ha med seg små prøver av grunnen. Disse føres inn i en liten ovn som varmer opp prøvene slik at de avgir gasser som analyseres av ulike instrumenter. Slik avsløres hvilke grunnstoffer kometen er sammensatt av.

Men landeren skal selvfølgelig ikke bare føle og analysere. Den skal også gi oss klare bilder av kometens overflate. Derfor har den montert syv ulike kameraer som kan kombineres for 360 graders panoramabilder. I tillegg vil et landingskamera gi gode bilder av landingsstedet som kommer nærmere og nærmere.

Tankevekkende: De digitale fotoapparatene om bord er ti-tolv år gamle og har derfor dårligere oppløsning enn dagens mobilkameraer.

Vi blir med rundt solen — så lenge det går

Halen du ser etter en komet på himmelen, består av gasser og småpartikler som skytes ut fra kometens indre, og aktiviteten øker etter hvert som den kommer nærmere og nærmere solen. Landeren på kometens overflate kan risikere å bli ødelagt av disse «geysirene» fra kometens indre. Men så lenge det er mulig vil den ha kontakt med moderfartøyet «Rosetta», og sammen følger de kometen rundt solen for å dokumentere prosessen.

Forskere tror kometer som slo ned tidlig i vår planets historie, kan ha brakt med seg viktige byggesteiner, aminosyrer, for livets opprinnelse på Jorden. Kometene kan også ha forsynt Jorden med store mengder vann. Derfor har forskerne mange spørsmål å stille kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Forhåpentlig kan «Rosetta» og «Philae» gi oss svar.

P.S. Landingen kan følges direkte på ESAs nettsider. Naturkanalen National Geographics sender et dokumentarprogram klokken 21 i kveld om den spennende kometferden. Se også interaktiv nederst i artikkelen.

afp000758041-RCFB7qgybd.jpg
ESA

TI FAKTA OM KOMETFERDEN 1. Sonden «Rosetta» måtte benytte seg av såkalt planetslynging for å oppnå fart nok til å nå kometen. Derfor måtte den gå tre ganger rundt solen og krysse Jordens bane før den fortsatte ut i rommet. Ferden tok ti år.

2. «Rosetta» ble lagt i søvn i over 30 måneder for å spare energi. Den ble vekket til live igjen i januar.

3. Etter dagens standard er de digitale fotografiapparatene om bord nesten utdatert. En moderne mobiltelefon har kamera med bedre oppløsning enn sondens kameraer som ble produsert for 10–12 år siden.

4. Forskerne har fått mye ny viten om kometer siden «Rosetta» ble sendt av gårde. Dette betyr at grunnen på kometen kan ha en langt løsere form enn antatt. Det kan ha betydning for effektiviteten av bardunteknologien som benyttes.

5. Gravitasjonen på kometen er 100.000 ganger lavere enn på Jorden.

6. Kometen blåser allerede ut mer gass og støvpartikler enn det forskerne hadde forutsett. Gassene skytes ut med en hastighet på 600–800 meter i sekundet. Det kan blåse landeren ut av kurs.

7. I landingsområdet ligger det 93 kjempestener. Treffer landeren en av disse, kan landingen mislykkes.

8. Landeren «Philae» kan ikke sende signaler til Jorden. Alle data må gå via «Rosetta».

9. Kometferden måtte utsettes ett år etter en ulykke med ESAs bæreraketter, Ariane. Forskerne måtte også finne en ny komet å jakte på.

10. «Rosetta» er oppkalt etter stenen med tre språkformer som ble funnet i Egypt i 1799. Stenen var avgjørende for å tyde den gamle billedskriften hieroglyfer.

Les også:

Ja, vi kan få en komet i hodet

Nærkontakt med solsystemets originaldeler

Denne sonden skal på besøk, men vet ikke hvor

Jubelen stod i taket da romsonde landet på komet 10 år etter at romsonden, Philae, ble skutt opp fra jorden, landet den i dag på en komet 510 millioner kilometer fra jorden. Og hos den Europeiske romfartsorganisasjonen kunne endelig forskerne slippe jubelen løs.